Det nye legevaktsbygget i Oslo

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I november i år åpner Oslos nye legevakt på området til Aker sykehus ved Sinsenkrysset. Den gamle legevakten i Storgata i Oslo sentrum blir da erstattet av et nytt legevaktsbygg som er et topp moderne anlegg hvor selve bygget skal spille på lag med behandlingen av Oslo-borgerne.

– Det er ikke alle som går i operaen eller i rådhuset, men de fleste må dessverre innom legevakten. Dette bygget er Oslo sitt. I utformingen av bygningen har vi gjennomgående prøvd å gjøre opplevelsen av å være på legevakten så rolig og enkel som mulig, både for pasienter og for de som jobber her. Sammen med prosjektledelsen og Skanska har vi gjort så godt vi kan for å skape så mye kvalitet og varme som mulig, og jeg mener vi har fått det til, sier arkitekt Anders Doser i Nordic Office of Architecture om Oslos nye storbylegevakt.

Selve legevakten er 27.000 kvadratmeter stor og helt unik i sitt slag. Milliardprosjektet har også vært svært vellykket.

– Og hvis vi går tilbake til 2018 og ser på de målene vi hadde satt oss, ser vi at vi har klart så godt som alt sammen, summerer prosjektansvarlig Sepideh Moosavi i byggherre Oslobygg.

Holdt programmet

Prosjekteringsgruppen på det nye legevaktsbygget var på plass allerede våren 2017, sammen med prosjektledelsen fra Advansia. Grunnlaget for prosjektet ble lagt med en programmeringsperiode med prosjekteringsgruppen, bestående av Nordic Office of Architecture og COWI, byggherre Omsorgsbygg – nå Oslobygg – og brukergruppen ved den nye legevakten.

– Programmeringen har vært en av suksessfaktorene til prosjektet. Storbylegevakten er et samarbeid med Universitetssykehuset og Helseetaten, og det er egentlig aldri bygget noe slikt før, men takket være programmeringen var vi veldig trygge på at dette var riktig prosjekt før vi kontraherte entreprenør, forteller prosjektdirektør Tor Hoel i Advansia.

I programmeringen har prosjekteringsgruppen og brukerne kommet frem til hvilke funksjoner som skal inn i bygget, samt hvor disse funksjonene best kan plasseres.

– Byggherren og prosjektledelsen startet en god samspillsprosess her ved å skape en kultur med respekt for prosess og samarbeid ved å bruke Lean-metodikk, noe som er veldig uvanlig i forprosjekter. Denne kulturen var også en viktig suksessfaktor, kommenterer Anders Doser i Nordic.

Skanska Norge ble kontrahert som totalentreprenør i årsskiftet 2018/2019, og Skanskas prosjektleder Ståle Haakull bekrefter at det solide arbeidet som er gjort med programmering og prosjektering i forprosjektet, har gitt entreprenøren et godt grunnlag for å lykkes i samspill med byggherre og prosjekteringsgruppe.

– Det har vært veldig forutsigbart, og det ferdige bygget ser så godt som identisk ut som det gjorde da vi kom inn i prosjektet høsten 2018, sier Haakull.

Suksess sammen

– I samarbeid med byggherre var vi enige om at vi skulle kontrahere det beste teamet til det nye legevaktsbygget, og ha litt mindre fokus på entreprisekost. Den konkurransen vant Skanska, og de kom inn i prosjektet med sin kompetanse på byggbarhet, besparelser, optimalisering og fremdrift, forteller prosjektdirektør Tor Hoel.

Skanska involverte også tidlig sine underentreprenører i samspillet, slik at alle løsninger kunne forankres i den beste fagkunnskapen på alle nivåer.

– Når du går rundt i det ferdige bygget, kan du se hvilken påvirkning de forskjellige aktørene har hatt. Effekten er en bedre helhet enn det ville vært hvis aktørene satt mer alene. For eksempel har vi fått lavere energiforbruk, mindre betong, mer gjenbruk, bedre funksjonelle arealer og mer effektiv prosjektgjennomføring. Resultatet har blitt kjempebra, sier Hoel.

– Jeg må også påpeke at brukerne har vært utrolig proffe, og de har gitt veldig godt forankrede innspill i prosessen, supplerer Anders Doser.

I tillegg til et grundig forarbeid med klar forankring hos brukerne, samt tidlig entreprenørinvolvering, har samspillet på storbylegevakten basert seg på fysisk samlokalisering og relasjonsbygging på tvers av prosjektet.

– Til syvende og sist er det relasjonskompetanse vi har hatt fokus på. Alle involverte har hatt sine målsetninger, men alle har først og fremst hatt prosjektet i fokus, summerer prosjektleder Sepideh Moosavi i byggherre Oslobygg.

Byggeperioden fra mars 2020 til mai 2023 ga også flere stress-tester for organisasjonen på storbylegevakten.

– Det har vært nedstengning på grunn av pandemi, skip på tvers av Suezkanalen, krig i Ukraina, og mangel på byggevarer som stål og tre. Men fordi vi allerede hadde etablert en prosjektkultur med fokus på å løse problemer sammen, var vi godt rustet til å møte utfordringene som kom. I tillegg hadde vi også tatt i bruk de digitale produksjonsverktøyene som Skanska kom med, og etablert en god risikostyring for prosjektet, forteller Tor Hoel.

Trimmet organisasjon

Parallelt med ett års samspill og forberedende arbeider i 2019 har Skanska revet to eldre bygg på tomten, samt lagt om teknisk infrastruktur, etablert anleggsveier og bygget prosjektkontorene.

– Vi brukte også denne perioden på å trene oss opp på hvordan vi skulle jobbe sammen. Her bygget vi opp tillit og lærte hverandre å kjenne. Du blir ikke god på noe som helst uten å trene, påpeker Ståle Haakull i Skanska.

Og de har også blitt gode. Ved avtalt overleveringsdato 2. mai kunne Oslobygg ta over et ferdig møblert bygg til en kostnad som er lavere enn en styringsramme som ble satt før både koronapandemi, krig og prisøkninger.

– Vi leverer på tid, kostnadene kommer betydelig under det opprinnelige styringsmålet som ble vedtatt på finansieringstidspunktet, til tross for utforutsett høy prisstigning. Og dette har ikke gått på bekostning av arkitektoniske eller driftsmessige kvaliteter i bygget, summerer Tor Hoel.

Tillit og trivsel

– Det er ikke ofte du har et prosjekt hvor alle er fornøyde, men det har vi hatt her. Jeg har nesten ikke hatt noe sykefravær på mitt kontor. Alle har trivdes og vært glade i det de har gjort her, sier arkitekt Anders Doser.

– Vi er superfornøyde med resultatet og med samarbeidet. Det er få ganger at man er så vemodig for at man må forlate et prosjekt som man har vært på i fire år, kommenterer Ståle Haakull i Skanska.

Prosjektdirektør Tor Hoel understreker at et godt samspill på ingen måte har betydd at alle har vært enige om alt.

– Ingen har fått det som de vil hele tiden, men vi øvde oss tidlig på å håndtere disse konfliktene. Dermed har totalen blitt mye bedre enn den ville ha blitt hvis jeg, på vegne av Oslobygg, hadde fått viljen min hele veien. Men det krever innsats og et ønske om å nå det felles målbildet, sier Hoel.

Ekstraordinær Excellent

Det nye legevaktsbygget er bygget med en fossilfri byggeplass, med mål om utslippsfrie maskiner og løsninger der det har vært mulig. De minste maskinene på prosjektet har vært elektriske, og i tillegg har Skanska benyttet en stor elektrisk graver i deler av prosjektet. All byggvarme gjennom hele prosjektet har vært basert på fjernvarme.

Man har også vært tidlig ute med ombruk i prosjektet. 27 hulldekker fra det gamle Regjeringskvartalet er gjenbrukt i den nye legevakten. Det samme er kappstein fra forskjellige andre prosjekter, samt marmor fra Nasjonalmuseet, som er støpt inn i terrazzogulvet i legevaktsmottaket.

5.000 kvadratmeter parkeringskjeller og rundt 6.000 kvadratmeter kjelleretasjer er plasstøpt, mens råbygget over bakkeplan er bygget med prefabrikkerte betongelementer og stål. Betongkonstruksjonene er krympet i optimaliseringen av prosjektet for å få ned karbonutslippene.

Prosjektet er sertifisert som Breeam-Nor Excellent, og er den første og eneste legevakten som er Breeam-sertifisert i hele verden. Bygget har passivhusstandard, blågrønne tak og solcellepaneler.

Utbyggerne samarbeider med NVE for å dokumentere effekten av overvannsfordrøyingen på taket, og en rekke masterstudenter har besøkt prosjektet for å skrive oppgaver om Lean-metodikk, og betydningen av tillit for å få god prosjektgjennomføring..

Lite legevaktbesøk

Nærmere 1.500 mennesker har vært innom byggeplassen gjennom hele byggetiden, og totalt har prosjektet nesten én million produserte arbeidstimer. Skanska har til tross for størrelsen på produksjonen ikke hatt en eneste skade med fravær.

– Det viktigste for oss er alltid å ha null fraværsskader og null alvorlige ulykker. Det har vært en veldig god sparring mellom byggherre, Skanska og alle underentreprenørene på å bygge en skikkelig god sikkerhetskultur. Det er tenkt HMS fra prosjekteringen av, både for bygging og for drift. Ryddighet på prosjektet er én ting, men forutsigbarhet og planmessighet har vært enormt viktig. Vi startet tidlig i samspillsfasen for å lage en detaljert fremdriftsplan, og vi har spesielt brukt taktplanlegging som vi hentet inn ekspertise på fra Skanska Finland. Når du har planlagt ordentlig, og du gjennomfører i henhold til plan, da påvirker det alt – tid, kvalitet, penger, sikkerhet, trivsel – alt, forteller prosjektleder Ståle Haakull.

Hele bygget er direktefundamentert til fjell, og Skanska har sprengt ut mellom 50- og 60.000 kubikkmeter med stein. Nærheten til riksvei 4 på én side, et sykehus i full drift og et nabolag som man ville skjerme for både støy og trafikk, har vært en utfordring i denne fasen. I tillegg til en midlertidig avkjøringsrampe mot riksveien har Skanska etablert en ekstra avkjøringsvei for å skåne naboene.

– Det har vært en krevende tomt med riksveien som nærmeste nabo, et sykehus i full drift, varmesentralen for hele sykehusområdet tett på og fredede bygg på alle kanter. All teknisk infrastruktur for sykehuset har også gått gjennom denne tomten, påpeker Sepideh Moosavi i Oslobygg.

Teknisk krevende

Det er ikke bare tomten og logistikken som har utfordret utbyggerne. Å optimalisere det nye legevaktsbygget for et komplett spekter av helsefunksjoner har vært et stort puslespill.

– Jeg kaller det ofte et 3D-puslespill, og det er ekstremt komplekst. Det er 1.300 rom, ingen etasjer er like, under eller over, ingen korridorer er like. Vi har stablet alt sammen med riktig nærhetsbehov, både vertikalt og horisontalt. Det en kompleks prosesseringsmaskin som vi har prøvd å få til å se så enkel og rolig ut som mulig for de som kommer hit. Det har vært veldig komplisert for alle, men vi har fått det til, forteller arkitekt Anders Doser.

For å håndtere kompleksiteten i prosjektet har blant annet VDC (virtual design and construction) blitt brukt som metode. Prosjektet har vært tilnærmet papirløst, og selv om det aldri har vært noen målsetning å utvikle nye verktøy, har man vært fremoverlent i møte med ny teknologi.

Skanska har blant annet brukt Open Space, et 360 graders hjelmmontert kamera, for å kontinuerlig dokumentere fremdriften på byggeplassen gjennom hele byggetiden. All oppmåling er gjort med laser og nettbrett, og hele prosjektet har brukt den norskutviklede plattformen StreamBIM for å gjøre den digitale informasjonen godt tilgjengelig.

Det nye legevaktsbygget er også første byggeplass i Norge hvor Skanska har testet ut roboten SitePrint, som kjører rundt og tegner opp plantegningene på selve byggeplassen.

– Vi hadde ikke brukt noe av dette bare for å teste det ut. Målet har hele tiden vært å bygge effektivt uten at det går på bekostning av effektmålet – best mulig behandling av pasientene, sier Tor Hoel.