Furuset hageby

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Furuset hageby samler totalt 112 boenheter spesialutformet for et godt og verdig liv med demens og kognitiv svikt. Fordelt på 14 grupper med åtte enheter i hver gruppe, skal beboerne oppleve fellesskap i små, oversiktlige former, i så lett gjenkjennelige omgivelser som mulig, tydelig fargekodet og tilgjengeliggjort ved hjelp av automatiske nøkkelsmykker.

Lyse, lune lokaler og moderne fasiliteter skal gi komfort inne, mens en lukket løype mellom byggene både gir tilgang til et lite landsbysenter med butikk, bibliotek og kafé, samt flere områder med både pryd- og matplanter. Drivhus, storstue og treningsrom skal legge til rette for aktiviteter, og avskjermede hager med trær og planter skal gi fred.

– Dette er et av de mest innovative byggene vi har nå. Velferdsteknologi, automatikk og ventilasjon er på veldig høyt nivå, og finishen er også veldig god. Det er et veldig spennende bygg vi har fått til her, og det er imponerende at vi faktisk har lyktes med de forskjellige kravene som ble lagt til grunn, sier seksjonsleder Hans Vidar Olsen i byggherre Oslobygg.

– Det er en hel haug med kvaliteter her, legger han til.

Dette er det andre bygget som Oslobygg har satt opp spesifikt for folk med demens.

– Fargevalgene skal gjøre det lett for beboerne å kjenne seg igjen. Slik som det er lagt opp med bogrupper, bor alle sammen i fellesskap med egne kjøkken, dagligstue og direkte tilgang til utearealer og hager. Demente vil gjerne gå uten at det butter i noe, så uteområdet er utformet som en rundløype, forteller Olsen.

– Og så er det alt som en landsby trenger her, fra legekontor, nærbutikk, restaurant og frisørsalong. Det har jo vært litt utfordrende for oss som stort sett er vant til å bygge ganske strømlinjet og ganske likt fra etasje til etasje. Det har det ikke vært her. Vi har alt, og lite er likt, kommenterer prosjektleder Bård Eckmann i totalentreprenør AF Bygg Oslo.

Fem i ett

AF Gruppen ga tilbud på prosjektet i november 2019, og kunne starte opp samspillsfasen i februar neste år. Mars 2021 kunne de starte opp arbeidet på tomten, som i aller første omgang handlet om å felle skog og rydde unna på det som da var en naturtomt med gamle masser fra tidligere motorveiutbygging på Furuset.

Det er en bratt tomt, så mens den ene siden av bygget er direktefundamentert til fjell, står den andre siden på peler til fjell opp til 15 meter under bunnplaten.

Bunnplaten selv er plasstøpt i ekstrem lavkarbonbetong, og hele Furuset hageby står på toppen av denne. I realiteten er det ett enkelt bygg, men for å myke det opp og skape et godt bomiljø i tillegg til et velfungerende helseanlegg, er bygget stykket opp i fem bygningskropper.

– Det tekniske anlegget går rundt hele bygget her, og det har vært en ganske utfordrende planleggingsprosess på hvordan vi skulle bygge dette på mest hensiktsmessige måte. Vi måtte bare ta et valg, sier Bård Eckmann.

Det 13.500 kvadratmeter store bygget har et fotavtrykk på omtrent 7.500 kvadratmeter, og så godt som hele tomten er utnyttet. Foruten én side som grenser mot bilvei, ligger bygget inn mot regulert friområde.

AF vurderte tidlig å benytte tårnkraner i prosjektet, men landet raskt på at mobilkraner var mer riktig for et bygg som brer seg ut i så stor grad som Furuset hageby gjør.

– Det har nok vært en ganske stor suksess, sier Eckmann.

Futurebuilt-prosjekt

Byggherre Oslobygg hadde det som et av sine krav i konkurransen at Furuset hageby skal ha 50 prosent redusert CO2-utslipp sammenlignet med et referanseprosjekt.

Prosjektet er et forbildeprosjekt i Futurebuilt, og har fått støtte fra den statlige klimastøtteordningen Klimasats. I tillegg til bunnplate i ekstrem lavkarbonbetong, som alene har spart prosjektet for 150 tonn CO2-utslipp sammenlignet med lavkarbon i klasse A, er stålet i bærekonstruksjonen delvis resirkulert, og i skråtakkonstruksjonene er det brukt tregitterbjelker i stedet for stål.

Å gjennomføre prosjektet som hybridbygg med resirkulert stål og hulldekker, med trekonstruksjoner i tak og de øverste etasjene, har balansert god klimaeffekt og god økonomi.

– Vi har også hatt elektrisk gravemaskin inn i prosjektet. Det har kanskje vært en litt blandet suksess, men dette er et område som er under utvikling, og det skjer mye, sier prosjektlederen.

950 kvadratmeter solceller på takene skal produsere til sammen rundt 170.000 kilowattimer i året og bidra til at bygget blant annet er sertifisert med Excellent-karakter i Breeam Nor i designfasen. Ifølge seksjonsleder Hans Vidar Olsen i Oslobygg ligger prosjektet også godt an til å få samme høye karakter for in-use-fasen.

Nye muligheter

Som forbildeprosjekt i Futurebuilt ble prosjektet tidlig utfordret på å utforske mulighetene for å bygge en av beboergruppene med både stenderverk og interiør i leire.

– Vi så at det ikke fantes noen som kunne garantere for en slik leveranse. Løsningen ble en tradisjonell stål- og gipsleveranse for resepsjonsområdet hvor vi har pusset gipsplatene med leirepuss.

– Gipspussen tar opp og avgir fuktighet godt. I tillegg handler dette om å prøve nye metoder og ny teknologi for å se hvordan det fungerer. Dette er omtrent ikke brukt i denne typen bygg tidligere. Og så akustikken og opplevelsen av rommet er veldig god. Vi får se hvordan vi videreutvikler dette, men så langt er vi veldig fornøyde, sier Olsen.

Gjennom en flere år lang byggetid med godt over 100 arbeidere i sving på det meste, har ikke prosjektet hatt noen skader med fravær eller behov for tilpassede arbeidsoppgaver, og det har heller aldri vært stans på prosjektet, selv om man har opplevd turbulente tider.

– Tiden vi har vært gjennom, har gitt oss mye å håndtere. Samspillet startet da korona kom, så alt det ble gjennomført via Teams. Da vi begynte på plassen, kom den nye bølgen. Så kom barkebillen og spiste opp all skogen i Canada, og det ble utfordrende å håndtere. Vi ble ikke rammet av lasteskipet i Suezkanalen, men vi fikk noen utfordringer med en del priser etter krigen i Ukraina. Vi kastet oss raskt rundt for å finne løsninger som ivaretok oss og vår kunde, sier Bård Eckmann.

Fornøyde parter

Overlevering av prosjektet var i begynnelsen av september med unntak av en liten del av bygget hvor en rørkobling løsnet og forårsaket en lekkasje tett opp mot overleveringen.

– Vi er kjempestolte av det vi har fått til her. Vi er et team som har hatt flere prosjekter på rad sammen, og jeg tror det har vært en nøkkel til suksess på dette prosjektet også. Det har funket veldig bra, sier Eckmann.

Seksjonssjef Hans Vidar Olsen i Oslobygg sier seg også godt fornøyd med Furuset hageby.

– Vi er veldig fornøyde med sluttresultatet, men vi er også veldig fornøyde med den prosessen som entreprenør og byggherre har fått til med samspill og gjennomføring. Sykehjemsetaten har vært med på flere runder i prosjekter, og de er også veldig fornøyde, sier han.