Lambertseterhjemmet

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Lambertseterhjemmet ligger i bydel Nordstrand og er en storsatsning fra Oslo kommune, som har investert nærmere 842 millioner kroner i sykehjemmet.

Prosjektet er en totalentre-prise i samspill med HENT som totalentreprenør og Oslo-bygg KF som byggherre, mens Sykehjemsetaten skal stå for sykehjemsdriften. Bygget er tegnet av LINK Arkitektur.

Sykehjemmet har et bruttoreal på 14.640 kvadratmeter og består av fire plan med to underetasjer. Utearalene inkluderer en sansehage på bakkeplan, ute- og oppholdsarealer på hver etasje og to takterrasser. Uteområdene skal kunne brukes av både beboere, pårørende og ansatte, og av lokalbefolkningen.

Det er 17 beboerromsavde-linger med til sammen 130 rom, hvorav tre dobbeltrom. Alle rom har eget bad, og det er også 20 dagsenterplasser i sykehjemmet. Bygget er dimensjonert for 220 ansatte, og alle stillingene skal være heltidsstillinger.

Bygget har også en rekke funksjoner som spa-avdeling, frisør og kafeområde. Utendørs er det bocciabane, lekeapparater og treningsområde. Det er et eget seremonirom med utgang til seremoniplass, med adkomst for bårebil. Det er egen parkering for taxi og HC og innkjøring til garasje med plass til ti biler.

Nybygget har erstattet det gamle Lambertseterhjemmet fra 1970, som sto på samme tomta og som ble revet i 2020. Bygget er sertifisert til BREEAM Excellent og er utstyrt med det nyeste innen velferdsteknologi. Det er også lagt til rette for fremtidsrettet teknologi, blant annet robotstyring av flere funksjoner.

Tomta er på 6973 kvadratmeter og ligger i overgangen mellom småhusbebyggelse i nord og større leilighetsbygg og offentlige bygg mot sør og vest på Lambertseter øst i Oslo. Langs bygget mot øst går E6.

Om bakgrunnen for prosjektet sier prosjektleder Morten Steinkjer i Oslobygg KF:

– Sykehjemsbehovsplanen for 2012-2022 har angitt et behov for rehabilitering og fornyelse av omlag 2.500 sykehjemsplasser i Oslo kommune. I 2013 bestilte Sykehjemsetaten konseptvalgutredninger for fem av kommunens sykehjem i eget eie, deriblant Lambertseterhjemmet. Da ble det konkludert med at det er behov for å erstatte det gamle alders- og sykehjemmet med et nytt sykehjem.

Han peker på at byggherre har stilt høye energi- og miljøkrav med BREEAM Excellent- klassifisering, plusshusambisjon med solceller på tak og energibrønner for oppvarming, energiklasse A og krav om fossilfri byggeplass.

Riving og grunnarbeider

Prosjektleder Bjørn M. Granli i HENT forteller at rivingen av det gamle sykehjemmet startet i januar 2020 og pågikk i tre måneder. Grunnarbeidene startet etter påske samme år.

– Vi rev helt ned til grunnivå for deretter å grave ut. Det var relativt forutsigbart, ettersom vi på forhånd visste hvor det var fjell og løsmasser. Men det ble mye sprengning, med mer fjell en forventet. Vi har fjernet totalt cirka 10.000 kubikkmeter, sier Granli til Byggeindustrien – og påpeker samtidig at det var veldig trangt på tomta.

– Nybygget er større enn det gamle og fyller mesteparten av tomtearealet. Vi har også bygget en ekstra etasje under bakken, sier han.

Konstruksjon og fasader

Bærekonstruksjon er plattendekker med ståldragere og stålsøyler og noe betongsøyler. Spesielt utvendig er det mye betongsøyler, men også noe innvendig. Som skjult bæring er det brukt hovedsakelig stål.

Prosjektlederen opplyser at det er benyttet prefabrikkerte vegg-elementer på yttervegg, som er kledt med fasadeplater, og at det er HENTs egne tømrere som har utført montasjejobben på disse.

– Vi er et selskap som ønsker å være best på trebygg, og i dette prosjektet kunne vi bruke folk fra vår egenproduksjon på tømmer. Det er ingen selvfølge, da det har med kapasitet å gjøre. Jo mer vi har under egen paraply, jo bedre er det – ikke minst når det kommer til kravene i Oslomodellen om kun ett ledd under totalentreprenør, sier han.

Også på de to nederste etasjene har HENT brukt fagarbeidere fra egen betongavdeling i arbeidene med dekker, vegger og tak.

Lambertseterhjemmet er delt opp i tre hovedvolumer, ifølge arkitektens beskrivelse med et svevende lyst volum, mellompartier i glass og en tyngre mørk sokkel. Den lyse delen av fasaden består av steniplater i tre glansgrader. Platene er delt opp i irregulære former og montert på fasaden i et feltvis repetitivt mønster, noe som også gir et levende skyggespill til fasaden.

Energi- og miljø

Det har vært strenge energi- og miljøkrav i prosjektet. På taket er det montert et solcelleanlegg med 550 høyeffektive paneler for å levere strøm til bygget. For å forsyne bygget med varme er det etablert en brønnpark med 16 brønner som er boret ned til 306 meter.

– Opprinnelig var det tiltenkt at vi skulle inn på fjernvarmenettet, men det sa Forum nei til ettersom det krevde at vi måtte krysse E6. Når brønnparken ikke klarer å levere nok varme, brukes el-kjel for å ta spisslast, sier Granli.

Det å bygge etter strenge miljøkrav er ikke noe nytt for entreprenøren.

– Vi har bygget mange BREEAM-bygg og er veldig glad i slike prosjekter. Dokumentasjon er en nøkkel i alle ledd, og mye av prosessen starter allerede i anbudsfasen og forprosjektet. Det kreves veldig mye av oss som entreprenør, men her lener vi oss også på vår egen miljø- og bærekraftsavdeling, sier Granli.

Arkitektur

Link har hatt ansvar for arkitekturprosjektet, landskapsutforming og interiørprosjektet for både fast- og løst inventar. Sivilarkitekt Ingunn Sirevåg Jensen har vært prosjektleder for alle fag hos Link fra konkurransefase til starten av gjennomføringsfasen, mens sivilarkitekt Emil Lockertsen tok over prosjektet i gjennomføringsfasen.

– Det nye Lambertseterhjemmet er et relativt stort volum, som skulle innpasses i den varierte nabobebyggelsen og den meget trafikkerte E6. Støy fra motorveien var en av de største utfordringene vi måtte håndtere i det nye bygget. Dette har vært de viktigste premissgiverne for utformingen, sier Sirevåg Jensen til Byggeindustrien.

Arkitekten har lagt vekt på å bryte opp volumet og gi det en levende fasade med et spill i lys og skygger.

– Vinkling av fasadene i både plan og oppriss gir hovedvolumet en spennende form, samtidig som det reduserer korridorpreget inne i bygget. Tomten faller kraftig mot øst. Samtidig som byggets høyde øker på grunn av det fallende terrenget, ønsket vi å trappe bebyggelsen noe ned mot sør. På denne måten fikk vi tilrettelagt for gode utearealer for beboerne på både tak og terreng, sier hun.

Fra byggherre var det lagt klare føringer, blant annet med at prosjektet skulle utformes i henhold til Standard kravspesifikasjon for Oslo kommune (SKOK), krav fra Husbanken og Arbeidstilsynet.

Breeaam-sertifisering og tilrettelegging for energiproduksjon på tak i form av solceller var også et premiss, og byggherre ønsket seg et bygg uten institusjonspreg med hjemlig preg for beboerne.

Arkitekten har også lagt stor vekt

på at beboerne på Lambertseterhjemmet skal få oppleve naturen og de skiftende årstidene.

– Fra en av avdelingene er det etablert en vandrerunde på en bro ut i skogen. Vi vil også trekke frem de to store atriene som går gjennom alle etasjene i bygget. Atriene har flotte overlys og store glassfelt, som gir mye daglys inn i bygget. Vi håper at disse atriene vil bli benyttet som et supplement til de utvendige fellesarealer av både beboere, besøkende og personale, sier Sirevåg.

Bygget ble overlevert 10. januar 2023 etter en byggeperiode på tre år, og innflytting er planlagt i juni.

– Samarbeidet mellom HENT, deres underentreprenører, Syke-hjems-etaten og Oslobygg har fungert bra. Alle har bidratt og jobbet for å skape et fremtidsrettet og velfungerende sykehjem med hjemlig preg, velferdsteknologi, robotisering og automatisering, sier Oslobygg KFs prosjektleder Morten Steinkjer.

HENTs prosjektleder Bjørn M. Granli er på sin side svært fornøyd med leveransen av Lambertseterhjemmet.

– Jeg er veldig stolt av bygget og kvaliteten vi har levert, og ekstremt stolt over innsatsen som er lagt ned gjennom disse tre årene. Vi klarte også å holde full drift under pandemien, riktignok med redusert bemanning en periode. Det har vært et hardkjør for å nå alle milepælene, men både våre egne folk og underentreprenører har stått på for å levere. Personlig synes jeg dette er det fineste bygget på Nordstrand!