Granåsen Idrettspark

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Utbyggingsfase 2 i Granåsen Idrettspark omfatter utvidelse av ovarenn storbakke, nytt ovarenn i normalbakke, utbedring og ombygging av unnarenn i begge bakkene, ny skiskytterarena, ny skibru, nytt dommerbygg, nye trenertribuner, nytt arenabygg med skytehall integrert i tribunene, ny stolheis samt sikring av skråninger, drenering og adkomstveier.

Prosjektet har en totalkostnad på 791 millioner kroner. Som følge av pandemi, markedet i verden og prisutvikling, med svært høye priser på enkelte byggevarer og mangel på andre varer, utfordringer knyttet til lokale forhold og hendelser som grunnforhold, vann- og værhendelser, utfordringer knyttet til grensesnitt og økt omfang var det i 2022 behov for å øke investeringsrammen med 79 millioner fra 712 millioner kroner til 791 millioner.

Avløser VM-anlegget fra 97

Anlegget erstatter det vel 26 år gamle fra ski-VM i 1997. 21. desember 2022 overleverte NCC storbakken og normalbakken til kommunen. 1. februar 2023 var det klart for prøvehopping av det norske hopplandslaget.

De to første som satte utfor, var Johann Andre Forfang som hoppet 125 meter i storbakken, mens Eirin Kvandal strakk seg til 81 meter i normalbakken.

Mona Åsgård i Trondheim kommune er utbyggingsleder for Granåsen Idrettspark. Hun forteller til Byggeindustrien at «nøkternt og robust» har vært stikkord i prosjekt-utviklingen av et anlegg som skal være bærekraftig i drift og bruk til hverdags og fest. Stine Stenberg Stensheim i NCC er kommersiell sjef for Granåsen Idrettspark. Hun sier at man i NCC aldri før har vært med og bygget et slikt anlegg.

– Jeg vet heller ikke om vi noen gang i fremtiden får et tilsvarende oppdrag, påpeker Stensheim. Hun legger til at NCC har hatt et veldig godt samarbeid med Trondheim kommune, helt siden kontrakten ble inngått våren 2021.

Deler av anlegget har vært åpent for bruk, samtidig som omfattende byggevirksomhet har pågått. Dette har gitt store utfordringer, men som partene mener er blitt løst på en tilfredsstillende måte.

Ulike miljøer å ivareta

Åsgård og Stensheim beskriver det tette og nære samarbeidet som en samhandlingsboble. De har knapt tenkt på hvor de har vært ansatt.

– Minst 95 prosent av tiden har vi tilbrakt sammen. Dette er et betydelig prosjekt med store offentlige interesser. Mange ulike miljøer som hopp, langrenn og skiskyting skal ivareta sine interesser. Samtidig har langrennarenaen vært i drift hele tiden, sier Åsgård.

Under byggeperioden har anleggsområdet i Granåsen vært adskilt fra Bymarka. Dette har naturlig nok bydd på utfordringer med hensyn til vinterdrift av løypenettet i marka, samtidig som det har vært logistikkutfordringer.

– For kommunen er det viktig å understreke at her er det ikke bare toppidrettsutøvere som skal trene og konkurrere, understreker Åsgård.

Helårs hverdagsanlegg

Granåsen Idrettspark er videreutviklet til et helårs hverdagsanlegg, tilrettelagt for trening og konkurranser, barn og unge, paraidrett og store arrangementer. Allerede er ivrige mosjonister, skolebarn, barnehagebarn og pensjonister på plass i anlegget. Trappene blir ivrig brukt til trening.

NCC og kommunen har hensyntatt kravene til utøverne i en av verdens mest spektakulære idretter, samtidig som det er bygget et hverdagsanlegg for mosjonister.

Stensheim og Åsgård forteller at koronapandemien kom før kontrakten ble underskrevet. Da måtte det jobbes på en helt annen måte enn man var vant til. Løsningen ble digital jobbing med hjemmekontor.

Prosjektets førsteprioritet i planleggingen og gjennomføringen har vært sikkerhet, både på byggeplassen og for området omkring. Det er særlig tatt hensyn til barnehagen, som grenser opp til anleggsområdet og øvrige tredjepersoner i området.

NCC utarbeidet risikovurderinger for de ulike arbeidsoperasjonene og utarbeidet fortløpende sikker-jobb-analyser for arbeidet. Det ble også gjennomført daglige brifinger rundt sikkerhet.

Digitale verktøy og 3D

I utviklingsfasen tok NCC i utstrakt bruk digitale verktøy og 3D-modeller i kommunikasjonen i prosjektorganisasjonen og opp mot tredjepart, som lokalt, nasjonalt og internasjonalt hoppmiljø. Gjennom samspillsfasen tok man inn ambisiøse miljømål og planer. Ambisjonen var å CEEQUAL-sertifisere prosjektet.

Etter at kontrakten om utbyggingsfase 2 ble underskrevet, har kommunen kommet med en tilleggsbestilling til NCC. Det skal bygges to garasjer av gjenbruksmaterialer. Videre skal det bygges en langrennsløype fra Litjåsen på en kilometer lengde og en meters bredde for å koble skibrua sammen med resten av anlegget.

I oktober 2022 ble overbygningen på skibrua støpt, et arbeid som pågikk i 20 timer i strekk. Brua består av 200 tonn armering og 1.150 kubikkmeter betong. Den 75 meter lange brua knytter sammen to tidligere adskilte skiløyper og danner inngangsporten til nye Granåsen Idrettspark.

Det var i 2015/2016 at Trondheim kommune startet planleggingen av et helt nytt helårs skianlegg i Granåsen.

Tre utbyggingsfaser

Oppgraderingen av Granåsen Idrettspark er inndelt i tre faser, der fase 1 ble ferdigstilt ved utgangen av 2020. I samarbeid med NCC vant Asplan Viak konkurransen om fase 2. Denne fasen omfatter hopparenaen, skibru til Litjåsen og flytting av skiskytterstadion. I tillegg skulle hele området bindes sammen. En sentral målsetting har vært å bygge et hel-årsanlegg for hverdagsbruk både sommer og vinter.

Dessuten skal Granåsen fungere som en portal til Bymarka. Trappene på hver side av hoppbakkene er som allerede nevnt i hyppig bruk til trappetrening. Ved det nye arenabygget er det etablert en aktivitetsflate som skal kunne brukes til mange ulike aktiviteter.

Hoppbakkene har fått nytt plastdekke, som gjør det mulig med skihopping hele året. Granåsen er derfor et ideelt sted for profesjonell trening foran store internasjonale konkurranser.

For at hopparenaen skal være godt egnet for bruk i konkurranser, trengs gode fasiliteter for tilskuerne og tilrettelegging for TV-produksjon og riktige kameraposisjoner.

Har krevd endringsvilje

– Vi er nå i sluttspurten med anleggene omkring hopparenaen, og anleggene tas nå i bruk som hverdagsanlegg for folk i alle aldre. Bygging av et såpass stort og komplekst anlegg gjennom pandemi, prisstigning og knapphet på byggematerialer har krevd endringsvilje hos alle parter, sier arkitekt Leif Arne Skei i Asplan Viak.

Han legger til at slik som anlegget nå begynner å tre frem synes de likevel helhet og kvalitet i anlegget er beholdt. Søkelys på forenkling av løsninger og bruk av robuste materialer har vært en viktig nøkkel for å få dette til.

– Vi ser også at stier, vannspeil, benker og utsmykning utgjør små, men viktige elementer i helhetsinntrykket av anlegget, understreker Skei.

Han viser til at langrennarena øst for hoppbakkene har allerede vært i bruk i et par års tid. Pågående bygging av fotballhall og utomhusanlegg nord for hoppanlegget vil om et års tid bidra til et enda mer mangfoldig anlegg i Granåsen.

Solid utgangspunkt for VM

– Samlet sett burde dette være et solid utgangspunkt for rigging av et flott VM i nordiske grener i Granåsen i 2025, fremholder arkitekt Skei.

Gjennom hele prosessen har Asplan Viak hatt et nært samarbeid om alt som kreves for å få bakken FIS-godkjent. Det inkluderer arbeid med profilen i hoppbakken, plassering av dommertårn, trenertribuner med mer.

En rekke brukergrupper og organisasjoner har vært involvert i prosessen, som driftsorganisasjon, hoppmiljø, skyttermiljø, Olympiatoppen Midt-Norge, NRK og spesielle produktleverandører for tekniske installasjoner innen ski- og hoppsport.

Pandemi- og krigsutfordringer

Prosjektleder Mona Åsgård forteller om et sykefravær på over 20 prosent i en lengre periode da samfunnet ble gjenåpnet etter covid-pandemien. Under nedstengningen av samfunnet oppsto mangel på vareleveranser. Krigen i Ukraina forsterket utfordringene ytterligere.

For utbyggingsfase 2 førte en dobling av pris og leveranseutfordringer i stålmarkedet til store konsekvenser for innkjøp av konstruksjonsstål og armeringsstål til hoppbakkene, dommertårn og arenabygg/tribune.

På grunn av utfordringer knyttet til leveranser av prefabrikkert betong, gikk man i stedet over til plass-støpt betong. Dette førte til økt bemanningsbehov med konsekvenser for pris og fremdrift. Under byggeperioden steg prisene på trevirke, byggeisolasjon, bygningsplater med mer.

Myndighetenes oppfølging av Norges klimaforpliktelser påvirket også utbyggingen i Granåsen økonomisk. CO2-avgift for betongproduksjon ble fire ganger så høy som ved kontraktsinngåelse. Høsten 2021 ble det i tillegg til ekstreme mengder nedbør avdekket ukjente større vanntilkomster i hoppskål. Dette førte til pumpestans og oversvømmelse i hoppskålen med en ny forsinkelse og merarbeid som resultat.

Mye dårlig masse

I forbindelse med grunnarbeid for hopptårn, hoppgrop og arenabygg ble det avdekket betydelige mengder dårligere masser enn først antatt. De dårlige massene egnet seg ikke til gjenbruk i anlegget og måtte transporteres ut og til eksternt deponi. Også dette ga ekstra kostnader.

I januar 2022 ble Granåsen rammet av stormen Gyda, og byggeplassen måtte stenges av sikkerhetsmessige hensyn. Stormen førte til at trær og stillas ved dommertårn blåste ned. I mars samme år måtte deler av byggeplassen stenge på nytt på grunn av kraftig snøfall. Begge hendelsene førte til forsinkelser på byggeplassen. Og om ikke dette var nok, kom FIS med nye krav til plastdekke. Kravene var relatert til hoppernes sikkerhet og ble vedtatt på FIS-møtet i mai 2022.

Totalkostnaden på 791 millioner kroner, fordeler seg slik:

Forberedende arbeider: 6 millioner. Hopparena: 422 millioner. Skytehaller og garderober: 80 millioner. Skibru: 66 millioner. Skiskytterarena: 18 millioner. Infrastruktur: 174 millioner. Driftsgarasje: 25 millioner.

Bygger Granåsen fotballhall

I utbyggingsfase 3 ligger Granåsen fotballhall, som NCC nå er i ferd med å bygge for Trondheim kommune. Den skal stå klar til bruk innen utgangen av 2024. Kontrakten er på 236 millioner kroner.

Hallen på 13.000 kvadratmeter bygges like ved ski- og hoppanlegget. Den er dimensjonert for innendørs 11-fotball i henhold til internasjonale mål. Bygget inneholder også garderober og fellesarealer.

En fotballhall i Trondheim med internasjonale mål har vært etterlengtet i mange år. I samspillsprosessen har NCC og kommunen jobbet frem løsninger som har bidratt til å redusere kostnadene i forhold til utgangspunktet.

Utførelsen på byggeplassen er tilnærmet utslippsfri, elektriske maskiner med mulighet for hurtiglading benyttes. Hallen bygges energieffektiv med Breeam-sertifisering og plusshusstandard. Hallen skal varmes opp med energi fra egen brønnpark, og solcellepaneler skal stå for deler av strømproduksjonen.