Kallerud studentleiligheter

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det sier prosjektleder og byggherreombud Odd Thomas Olafsen i Sweco. Han forteller at Sit (Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim) hadde leid ut studentleilighetene lenge før overtagelsen av prosjektet.

– Som andre studiebyer trenger Gjøvik flere studentboliger. Ved å ha en god andel studentboliger kan Sit også ha bedre kontroll på boligtilbudet og dermed være med på å regulere utleieprisene til fordel for studentene i Gjøvik, sier Olafsen.

Arkitektkonkurranse

Nybygget på Kallerud studentby i Gjøvik inneholder 98 studentleiligheter som alle har eget bad og kjøkken, og studentene disponerer et fellesområde med eget kinorom. Bygget huser også ny vaskerisentral og driftssentral for Sit med åtte kontorplasser, samt parkeringskjeller med 26 plasser. Bygget har fire og sju etasjer med et samlet areal på 4.200 kvadratmeter.

Sanden+Hodnkvam Arkitekter vant prosjektet i en arkitektkonkurranse i 2021. Året etter skrev Sit samspillskontrakt med Veidekke. Kontrakten ble konvertert til total-entreprisekontrakt ved byggestart.

Olafsen, som ble engasjert av Sit allerede da arkitektkonkurransen for prosjektet skulle utformes, forteller om en god samspillfase med Veidekke der Sanden+Hodnkvam sine ideer ble optimalisert.

– Poenget med samspillet er å få på bordet de beste løsningene også fra entreprenør. Det synes jeg vi lykkes bra med, sier han.

40 prosent CO2-kutt

Samspillfasen varte i 7-8 måneder og handlet blant annet om å finne løsninger som samsvarte med prosjektets miljømål.

– Det har vært et prosjekt med stort miljøfokus hele veien. Det ble tidlig bestemt et mål om at vi skulle kutte CO2 med 40 prosent sammenlignet med et Tek17 referansebygg. Det har vi klart, sier prosjektleder Cato Berntsen i Veidekke.

– CO2-målet ble satt før entreprenørkonkurransen, både fordi vi ville ha et mål som kunne skille entreprenørene fra hverandre og fordi vi var opptatt av å ha noe konkret å strekke oss etter i prosjektet. Jeg tror at når man setter seg et slikt klimamål så blir man også mer bevisst på kvalitetene man velger, tilføyer Odd Thomas Olafsen.

Trebygg

Sweco har hatt rollen som miljørådgiver og har dermed holdt kontrollen på CO2-regnskapet og LCA-rapportene som er laget i prosjektet. På spørsmål om hvilke grep som bidrar til CO2-kuttene trekker prosjektet frem blant annet bruk av betong i lavkarbon klasse A og omfattende bruk av tre. Ifølge Olafsen var trebygg et premiss allerede i arkitektkonkurransen.

– Vi diskuterte om bruken av massivtre skulle reduseres noe, men Sit har veldig gode erfaringer med bruk av tre fra Moholt-prosjektet i Trondheim. Trebruken gir robuste bygg med et godt innemiljø, og så kommer klimagevinsten i tillegg. Tre har egentlig vært udiskutabelt hele veien, sier han.

Elementer

Cato Berntsen i Veidekke forteller at de i prosjektet har gått for omfattende bruk av elementer.

– Vi støpte såler og fundamenter, men brukte betongelementer til vegger, søyler og dragere i kjelleretasjen. Råbygget ellers er i massivtre og vi har også benyttet ytterveggselementer kledd med ubehandlet malmfuru, opplyser Veidekkes prosjektleder. Han begrunner bruken av elementer med tilgang på ressurser og kort byggetid.

Fornøyd med mye

Odd Thomas Olafsen i Sweco er godt fornøyd med at de klarte å lande prosjektet til høstens skolestart. Også for Sit var det viktig å få på plass fasiliteter for samskipnadens driftsavdeling på Gjøvik. Entreprenør og byggherreombudet mener det er mye å være fornøyd med i prosjektet.

–Vi er veldig fornøyde med at vi oppnådde klimaresultatet vi satte oss og at kvaliteten ble så god som vi hadde håpet og forventet. Ikke minst at vi traff på kostnaden, sier Olafsen.

Berntsen i Veidekke fremhever også prosessen totalentreprenøren har hatt sammen Sit og Sweco gjennom både samspill- og byggefasen.

– Det har vært et veldig godt samarbeidsklima i prosjektet og det bidrar også til at det blir et godt prosjekt. Vi har også hatt med oss mange gode og flinke samarbeidspartnere, sier han.

Økte tilskuddet

Studentboligprosjekt i Gjøvik var det første prosjektet som kom i gang etter at regjeringen besluttet å øke det statlige tilskuddet per studentleilighet høsten 2022. Flere studentboligprosjekter hadde da blitt satt på vent på grunn av prisveksten i byggebransjen Olafsen erkjenner at det var utfordrende å komme innenfor kostnadsrammen selv med økte rammer.

– Med renteutviklingen og den generelle kostnadsutviklingen vi har hatt de siste årene så er det vanskelig å bygge særlig billigere enn vi har gjort i dette prosjektet. Samtidig føler jeg at studentene har fått kvalitet og at det er et bygg for fremtiden, sier han.

Uteareal og energibrønner i egne kontrakter

Veidekke har omsatt for cirka145 millioner kroner uten merverdiavgift i prosjektet. Byggekontrakten på 137 millioner kroner inkluderer også omlegging av VA, høyspent og annen infrastruktur, som pågikk i tre måneder før selve byggeprosjektet kom i gang. I tillegg har Veidekke utført separate kontrakter på etableringene et geobrønnsystem, og et nytt uteanlegg for studenter med barn.

– Det er boret seks energibrønner som blant annet sørger for oppvarming av vann og ventilasjonsluft. 100 meter fra prosjektet har vi etablert et uteareal med både lekeapparater, pergola og lysthus, forteller Berntsen.

– Kontrakten på uteområdet er et resultat av en rekkefølgebestemmelse i reguleringen av campus-området. Alle nye prosjekter på campus får med seg et slikt sosialt krav, opplyser Odd Thomas Olafsen.