Campus Kristiansund

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Denne høsten blåses nytt liv i Kristiansund sentrum når Nordmørsbyens nye campus åpner dørene. I tillegg til studietilbud fra Høgskolen i Molde, Fagskolen i Møre og Romsdal, Dronning Mauds Minne Høgskole, Høgskolen i Volda og NTNU, vil det syv etasjer høye campusbygget romme flere lokale kompetansebedrifter og en stor kafé på bakkeplan. 

Campus Kristiansund er et samarbeidsprosjekt mellom Bane Nor Eiendom, Reitan Eiendom og Relog, som sammen eier byggherre Devoldholmen Utvikling.

– Det er jo ikke tog i Kristiansund, men vi satt med en gammel busstomt, og så hadde Reitan Relog en tomt like ved. Kommune og fylke hadde et sterkt ønske om å løfte høyere utdanning i Kristiansund, så vi fikk med oss Høyskolen i Molde på å bygge opp et campuskonsept for å få et bedre utdanningsmiljø i kommunen. Det er et næringsliv med kompetansekrevende industri innen offshore og havbruk i regionen, og de mangler fagfolk, forteller prosjektdirektør Trond Rusten i Bane Nor Eiendom.

Campus Kristiansund er bygget på en gammel industritomt som blant annet har huset rutebilstasjonen i byen. Bygget ligger sentralt til, like ved havnebasseng og båthavn.

– I bane Nor Eiendom bygger vi knutepunkt. Kristiansund er en veldig bilbasert by, og på Campus Kristiansund har vi lagt til rette for mer sykkel og gange med sykkelhotell og gode garderobefasiliteter. På den måten bidrar vi til endret mobilitet, samtidig som vi er med på å bygge en utdannings-hub. Det er spennende å være katalysatorer for byutvikling, og det er også en del av ansvaret vårt som stor byggherre. Å utvikle jernbaneeiendom og kollektivknutepunkter er mandatet vårt, så vi er ikke så langt fra formålet vårt her – vi mangler bare toget, sier Rusten med et smil.

Lokalt løft

Totalentreprenør på prosjektet er den lokale entreprenøren Betonmast Røsand. Prosjektleder Håvard Slatlem forteller at campusprosjektet er det største enkeltprosjektet de noensinne har gjennomført.

– Dette er et viktig prosjekt for hele regionen, og vi er veldig, veldig fornøyde med at vi har fått bygge det. Og når det har blitt tatt så godt imot av alle, både i byggefasen og som ferdig bygg, da er det selvfølgelig veldig kjekt. Og så er det selvfølgelig gledelig at vi får være med på et så stort prosjekt i vår egen bakgård, sier Slatlem.

Betonmast Røsand startet det fysiske arbeidet på havnetomten sommeren 2022. De kom da til ferdigrevet tomt, men til svært utfordrende grunnforhold. Det er antakeligvis aldri blitt bygget noen kjellere under havnivå langs kaikanten i Kristiansund, men Campus Kristiansund har parkering for 77 biler, inkludert 20 ladere, samt 250 sykler med 64 ladepunkter under bakkeplan. 

Med kupert fjell i grunnen og sjøen tett på, var det en stor jobb for Betonmast Røsand å få tørr byggegrop for å støpe bunnplate og kjelleretasje.

– I første omgang var det en del forurensede masser som måte ut, men siden vi ligger så nært kaianlegget, kunne vi skipe ut massene med båt. Spunt og pel ble en av de tidsmessig største utfordringene i prosjektet. Kjelleren ligger på kote null, med flo som går opp til kote to, og på grunn av fjellet hadde vi lenge utfordringer med å holde sjøvannet ute. Vi mistet noen uker i starten mens vi jobbet med å få spunten tett, og i mellomtiden måtte vi legge opp arbeidet etter flo og fjære. Det er ikke akkurat rasjonelt for fremdriften. Men vi fikk kontroll etter hvert, og vi jobbet oss inn igjen, sier Slatlem.

Som støpt

Prosjektlederen forteller at de startet å hente inn den tapte tiden allerede i støpingen av bunnplate og vanntette kjellervegger.

– Vi jobbet i skift, og vi tok inn noen uker bare på det. Mesteparten tok vi inn i råbyggsfasen. Bunnplaten er 45 centimeter tykk og tett, så det er en del kubikk betong her, men fra første etasje og opp, er det massivtre og limtre, forteller Slatlem.

Kjelleren er plasstøpt i lavkarbonbetong klasse B, og etasjeskillet mellom kjeller og bakkeplan består av hulldekker. Hovedbæresystemet fra bakkeplan og opp er i tre, inkludert etasjeskiller og heissjakter.

– Det er ekstra gledelig at vi har en norsk leverandør av limtre og massivtre, Splitkon, som nå har etablert seg med en fabrikk som gir dem kapasitet til et så stort prosjekt, sier Slatlem.

Prosjektlederen forteller at de har hatt fokus på å velge lokale og nasjonale aktører til de aller fleste leveranser.

– Vi har blant annet en metallfasade hvor metallet både er produsert og bearbeidet i Norge, og også montert av en norsk leverandør. Det er gledelig at vi slipper å gå til utlandet for å få tak i denne typen leveranse, men at det finnes på Vestlandet. Mange av de største underentreprenørene her er også lokale firma, som for eksempel rørlegger og elektriker. Begge har lokal tilhørighet her i Kristiansund, og de har levert kjempebra. Det viser at det ikke står noe i veien for å gjennomføre store prosjekter her også, sier prosjektlederen.

Excellent

Campus Kristiansund er et Breeam-prosjekt med karakteren Excellent. At bygget er reist på en tomt som tidligere har vært bebygd har gitt en del poeng. At det ligger sentralt og tett på byens primære kollektivknutepunkt mellom buss og båt, skader naturlig nok ikke. I tillegg er det installert 392 solcellepaneler med en mulig årlig produksjon på 140.000 kilowattimer (kWH) på taket, hvilket vil gi en besparelse på 65 tonn CO2-ekvivalenter i året. Bygget er også utstyrt med sjøvannsvarmepumpe med inntak på 40 meters dyp i havnebassenget. Dette skal dekke 100 prosent av varmebehovet til oppvarming og ventilasjon, samt en fjerdedel av tappevannsbehovet i bygget.

– Valg av limtre og massivtre som bæresystem, er et viktig grep. Sammen med energistyring, ventilasjon og belysning, får vi et bra CO2-fotavtrykk, forteller Slatlem.

Bæresystemet i tre vises frem gjennom hele bygget, og innredningen bidrar også til å minne om hva Campus Kristiansund er laget av.

– Vi har tatt igjen gamle håndverkertradisjoner fra bryggene i byen. Og så har vi atriet, som er smykket i bygget, og er åpent over seks etasjer. Ved hjelp av spiler og akustikktiltak i veggene får vi også en veldig fin og dempet akustikkfølelse i atriet, selv om det kommer til å være mye folk her når bygget er i bruk, forteller prosjektlederen.

I tillegg til luftige gangveier og trapper er det åpne atriet utsmykket med et eget tuntre i første etasje, fargerike grupperom i form av små naust, samt kunstferdig utformet belysning i taket. De sølvfargede lampene skal dreie tankene over mot en glinsende stim av sild, i en hyllest til Kristiansunds fortid med sildefiske. Et stort glass-tak bringer sollyset ned i bygget.

På skinner

De første brukerne har allerede begynt å ta bygget i bruk, og innen utgangen av oktober skal alle leie-takere være på plass.

– Det har blitt et strålende bygg, og vi er kjempefornøyde. Her har vi fått et flott massivtrebygg med et fantastisk atrium, gangbruer og trappesystemer, i energiklasse A, Breeam Excellent, og som er så energieffektivt at vi i perioder vil kunne selge strøm tilbake på strømnettet. Arkitekten har også gjort gode grep for at bygget ikke skal virke så bombastisk som et stort bygg som dette kunne virket. Gode arkitektoniske grep bryter opp fasaden. Til tross for vanskelige grunnforhold og forsinkelser i grunnentreprisen, har entreprenør jobbet inn den tapte tiden og leverte bygget 16. august klokken tolv, akkurat som avtalt. Så sånn sett har det jo gått på skinner, sier Trond Rusten i Bane Nor Eiendom.

Også Håvard Slatlem i Betonmast Røsand forteller at han er godt fornøyd med hva de har fått til med Campus Kristiansund.

– Dette blir en veldig flott arbeidsplass og et fint undervisningsareal for regionen, og det er veldig stas å ha vært med på det. Vi er veldig, veldig fornøyde, sier han.

Med 250 arbeidere i sving på det meste, med krevende arbeid i høyden, spesielt i det høye, åpne atriet, kan Betonmast Røsand også være godt fornøyd med å ha kommet i mål uten fraværsskader i prosjektet.

– Det er et resultat av et systematisk og langsiktig arbeid som er lagt ned hver dag i prosjektet. At alle skal komme seg trygt hjem, har vært et av hovedmålene i prosjektet, og det er vi veldig godt fornøyd med at vi har klart det, sier Slatlem.