Geiranger beredskapssenter

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Beredskapsbehovet i Geiranger er spesielt siden det er 15.000 mennesker i bygda daglig i sommermånedene og 200 fastboende om vinteren. Spesielt politiberedskapen har vært omdiskutert og en nasjonal sak siden politikontoret var et av ni som ble gjenåpnet av nåværende regjering gjennom bevilgning i statsbudsjettet i fjor. Kontoret skal være operativt tre måneder hver sommer.

I den sammenheng var justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) på omvising på det nye beredskapssenteret 4. september. Nå er bygget overlevert og klart til å bli tatt i bruk i løpet av mars.

Bygget gjør at de tre blålysetatene blir samlet under ett tak, noe som skal gi bedre samhandling.

Trengte nye brannlokaler

Prosjektet er byggherrestyrt med hovedentreprenør og fagansvarlige entreprenører. I tillegg til HT Bygg Hellesylt som hovedentreprenør har Sunn Rør hatt fagansvar for rør, Bravida Norge for ventilasjon, EL 24 Ensiko for elektro og Østerbø Maskin for aggregat.

Prosjektleder og byggeleder Inge Hole for byggherre Stranda kommune sier prosjektet startet som følge av pålegg fra arbeidstilsynet etter tilsyn i brannetaten i 2016.

– De eksisterende lokalene for brann var ikke gode nok. Det startet med at vi måtte ha tilfredsstillende lokaler til brannetaten. I starten ble det planlagt som en brann- og ambulansestasjon. Men da det høsten 2023 ble vedtatt at politiet gjenåpner kontoret i sommermånedene, laget vi en rominndeling slik at vi også inkluderer politiet, sier Hole.

Den lokale brannavdelingen har tolv ansatte i deltidsstillinger, og de har til nå hatt to utrykningskjøretøy. Brannetaten i Geiranger får nå også ansvar for brannberedskap i den nye 4,9 kilometer lange Indreeidstunnelen, og får i den sammenheng en brannbil til.

Leilighet for personell på vakt

Beredskapssenteret er totalt 1.015 kvadratmeter bruksareal (BRA), og 811 kvadratmeter bebygget areal (BYA). Bygget har to etasjer i området med kontor, garderober og sosiale soner. I området med vaskehall og vognhall er det full takhøyde. Ambulansetjenesten har egen leilighet med oppholdsrom og to soverom der personell på vakt kan bo. Det er lagt opp til at ambulansepersonellet er folk utenfra i turnus. Bygget er derfor organisert slik at personell kan bo i bygget i perioder. Politipersonalet har to rom for overnatting i andre etasje, i tillegg til politikontor i første etasje der det også er mulighet for overnatting. Politikontoret er en del av polititjenestene i Stranda og Sykkylven, dit det er to ferjer hver vei via Eidsdal. Det gir logistikkutfordringer, og behov for overnatting vil oppstå.

Det er fire kontor i tilknytning til de ulike etatene, og felles trimrom. I først etasje er det felles møterom med kjøkkenfasiliteter.

Brannstasjonen er delt inn i ren og skitten sone, der mannskapene tar av seg skittent tøy, vasker det i barrierevaskemaskin og dusjer før de går inn i ren sone. Også i ambulanseavdelingen er det etablert ren og skitten sone.

Budsjettramme for utbyggingen er omkring 45 millioner kroner inkludert moms. I tillegg kommer bygging av infrastruktur med veier og en bro inn til området.

– Det at vi bygger vei og infrastruktur har utløst muligheten til å legge til rette for et boligområde med i underkant av ti tomter, sier Hole.

Klimasatsprosjekt

Beredskapssenteret er plassert et stykke opp i bygda, noen hundre meter bak Hotel Union Geiranger. Hole sier det er spesielle grunner til at bygget er plassert akkurat her.

– Geiranger er et sted med stor grad av rasproblematikk. Et slikt bygg må bygges i sikkerhetssone S3 der det er mindre risiko enn 1 til 5.000 for at det går skred. Det vil si at forekomsten av skred er beregnet til minimum et skred hvert 5.000 år. Da vi la sjablongen med disse premissene over kartet for Geiranger, dukket dette området opp som et av få hvite områder. Tomten ble kjøpt av en lokal grunneier.

Hole sier de har hatt fokus på å bygge miljøvennlig siden Geirangerfjorden er på Unescos verdensarvliste og vedtatt utslippsfri fra 2026.

– Det er et klimasatsprosjekt for Stranda kommune. Vi har kuttet i klimaverdiene på ulike byggevarer for å få bygget mest mulig miljøvennlig. Det er bygget med en stor andel treverk, og vi har boret tre jordbrønner, hver på 180 meter, som gir oppvarming til bygget gjennom vannbåren varme i gulv.

Geirangerfjorden som arbeidsrute

Prosjektleder Tarjei Korsbrekke hos hovedentreprenør HT Bygg Hellesylt sier bygget er et stort oppdrag for dem. Bedriften ble etablert i 1992 og har bygget seg sakte, men sikkert opp til 28 ansatte. Det vil si en ganske stor arbeidsplass lokalt. De har også egen byggevarehandel gjennom Optimera, og er forhandler av VestlandsHus- og hytter.

– Kontrakten vår på prosjektet var på 20,5 millioner kroner før moms. Det er cirka en tredel av årsomsetningen vår, så det er et stort oppdrag vi var glade for å få. Markedet vårt er Sunnmøre og Nordfjord. Vi har også avdeling i Ålesund. Geiranger er lokalmarkedet og det er kjekt å bidra til å bygge opp lokalmiljøet. Vi har prøvd å nytte oss av lokale leverandører slik at prosjektet skal gi gode ringvirkninger, sier Korsbrekke.

Tetteste linken mellom Hellesylt og Geiranger er ferja på Geirangerfjorden. Den går for det meste i sommerhalvåret. Korsbrekke forteller at mannskapene fra HT Bygg har menget seg med turister fra hele verden og hatt ferja på Geirangerfjorden som arbeidsrute. Alt av byggemateriell er også fraktet denne veien fra deres egen byggevarehandel. Om vinteren er logistikken mye mer krevende, da må man kjøre til Stranda, ta ferja over til Liabygda og kjøre til neste ferje over fra Valldal til Eidsdal, der det går vei over Ørnesvingane til Geiranger.

– Ferja gikk helt til nyttår, så det var gunstig. Vi hadde ferje over et år i byggeperioden. Da ferja sluttet å gå, overnattet vi i Geiranger etter behov. Den siste tiden bodde vi mer eller mindre fast i Geiranger.

Tradisjonelt bindingsverk

Korsbrekke forteller at de har prøvd å legge opp jobben mest mulig miljøvennlig.

– Vi har forsøkt å være miljøbevisst. Anleggslederen har kjørt elbil fast. Vi gikk til innkjøp av en elbil til i perioden som er brukt av egne arbeidere i siste halvdel av prosjektet. Vi er et lokalt firma med lokale medarbeidere som ikke er avhengig av ukependling. Det har stor effekt på miljøregnskapet i et slikt prosjekt, sier Korsbrekke.

Om selve bygget sier han at det i hovedsak er betong i fundament og tre i reisverk og tak. Bygget består av en stor andel tre, med tradisjonelt bindingsverk og bjelkelag som bærende konstruksjon.

– Det er mye tradisjonelt betong- og tømrerarbeid, utførte i egenregi. Vi har bygget tilbakefylte vegger i betong og vaskehall i betong. Ellers er det en stor andel tre. På fasaden er det lagt ferdig malt værbestandig trekledning fra Moelven. Taket ute er papptekket. Innvendig er det våtromsplater fra Fibo på vegger i garderober og våtrom. Ellers er det i hovedsak gips på innervegger. Tak innvendig er systemhimling og gips. I vaskehallen er det acrylicon på gulv, mens det er Epoxy i vogndelen. På våtrom, i fellesareal, på soverom og kontor er det belegg på gulv.

Ifølge Sunnmørsposten ble entreprenøren utsatt for tyveri på nattestid i byggeprosessen. Det forsvant utstyr med en anslått verdi på 100.000 kroner. Tyvene klipte av hengelås og tok seg inn i en konteiner, der de tok lett elektroverktøy og laserutstyr tilhørende HT Bygg.