Vertikal Nydalen

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det er Skanska som har bygget det Snøhetta-tegnende bygget for byggherre Avantor. Byggherren har i mange år satt sitt preg på transformasjonen av denne Oslo-bydelen, og Vertikal Nydalen er intet unntak.

Bygget består av 40 leiligheter, kontorer og næring, og det har vært i støpeskjeen siden en studietur til Østerrike i 2015.

– Der fikk vi se der var et bygg som hadde mye enklere drift gjennom at det hadde naturlig ventilasjon. Og enklere varme- og kjøleløsninger, forteller prosjektleder Geir Thoresen i Avantor til Byggeindustrien.

– Det har gitt oss flere fordeler. Det er enklere å få ventilasjonen til å fungere ved å redusere de tekniske anleggene. Med de nye ventilasjonsanleggene, så sliter ofte de som drifter bygget med å få det til å fungere skikkelig – og det fører til mye klager fra leietakere. Dessuten er det veldig komplisert ved ombygning for nye leietakere. I tillegg gir det redusert materialbruk og får ned klimabelastning. Det har vært det bærende i prosjektet, legger han til.

Thorsen forteller at de med disse grepene har oppnådd en reduksjon på klimagassavtrykket på 50 prosent sammenlignet med referansebygg.

– Hele ideen med å gå i front om å jobbe mot innovative løsninger er en videreføring av Avantor sin miljøsatsing, sier han.

Innovasjon

Resultatet er bygget Skanska har satt opp i Avantor- bydelen Nydalen.

– Vi har jo bygd et kombinasjonsbygg med boliger i plan åtte til 18, totalt elleve boligetasjer, samt takterrasser på begge byggene. I tillegg er det kontorarealer fra plan tre til syv, og kantine, restaurant og felles møterom i plan 1 og 2, forklarer prosjektleder Simen Skramstad i Skanska til Byggeindustrien

Det første du legger merke til med Vertikal Nydalen er at ikke alle vegger er rette, men det mest imponerende er nok de tekniske løsningene man ikke ser med en gang.

– Det her er et stort innovasjonsprosjekt, hvor det har vært veldig fokus på klima og løsninger. Vi har søkt dispensasjon fra byggeforskriftene for å ha naturlig ventilasjon i stedet for balansert ventilasjon. Dette innebærer luker i fasaden som åpnes og lukkes automatisk basert på værdata og luftkvalitetsmålere i lokalene. I tillegg har vi et grunnavtrekk sentralt i bygget for å ta avtrekk fra toaletter og bad. Det er installert solceller på taket, grunnvarme og fjernvarme, legger han til.

Naturlig ventilasjon

Prosjektet er et Futurebuilt forbilde-prosjekt, særlig takket være den naturlige ventilasjonen, Low-Ex, reduksjon av tekniske anlegg og materialbruk.

– Det er gjort beregninger på vindtrykk på fasader, og hele systemet styres egentlig av værdata og inneluftkvalitet. En enhet på taket som påvirkes av vind og temperatur kan overstyre systemet hvis det plutselig blir veldig mye vind. Da vil lukene lukkes automatisk for å hindre for stor gjennomtrekk. Systemet er basert på værmeldinger og værdata i sanntid, så det skal forutse hvordan vind og temperatur vil bli. Lukene styres automatisk, i tillegg til å ha faste tidspunkter i løpet av dagen hvor de åpnes og lukkes. For eksempel er det en åpningssekvens hvor det åpnes for en periode for å ha en ordentlig gjennomlufting før kontorene tas i bruk, forklarer Skramstad.

– Vi har også et sideprosjekt i driftsfase som heter Smart Tune, hvor brukerne av bygget rapporterer sin opplevelse av systemet via en QR-kode. På denne måten kan vi tilpasse systemet når vi ser tilbakemeldingene over tid, legger han til.

Prosjektlederen forteller også at i enkelte møterom har man tøykanaler på mekaniske vifter som styres av et spjeld som åpnes, og fordeler luft utover hele rommet – og ikke kun et punkt.

Lowex

I tillegg har Skanska gjenbrukt varmekonseptet Lowex som de har utviklet sammen med andre i et annet forskningsprosjekt, og blant annet brukt i Powerhouse Telemark.

– Det er støpt betongplater i store deler av næringsarealene i bygget. Og så er det lagt en flytavretting i boligene hvor vannrørene er innstøpt. Hensikten er at det blir en varmelagringsevne. På sommeren, når sola skinner, absorberes varmen. Det vil da sirkulere litt kjøligere vann i gulvene for å redusere varmeavgivelsen. Om vinteren sirkulerer temperert vann i rørene for oppvarming. Dette systemet utnytter betongens termiske egenskaper som et lavenergi-varmesystem, forklarer prosjektlederen.

Krevende grunnforhold

Skanska-mannen forteller atgrunnarbeidene var krevende, blant annet på grunn av beliggenheten et steinkast fra Akerselva. De fant også noen kulverter som lå der fra gammelt av, som de måtte bygge seg innpå.

– Vi hadde noen utfordringer i starten med blant annet grunnvannstanden og det å holde vannet ute fra byggetomten, sier han.

Grunnarbeidene startet sommeren 2021, og fundamentering i grunnen senhøsten samme år. Betongarbeidene pågikk deretter fra tidlig 2022.

– Vi har spennarmerte dekker opp til og med plan syv. Betongarbeidene pågikk over lang tid, så det var viktig å finne måter å starte innvendige arbeider tidlig. RVT har levert fasadeelementer som kom ferdig med kledning, vinduer og blåseduk. Disse ble montert etappevis for å tette bygget i seksjoner, noe som muliggjorde starten på innvendige arbeider. Tømmerarbeidene innvendig startet i overgangen vår/sommer 22. Da kom også de tekniske inn, og startet med sine innvendige arbeider, forklarer Skramstad.

Geometri

Bygget består av to tårn, og de er støpt separat på grunn av høyden og bevegelse til bygget. Men byggene henger sammen i noen etasjer, og her er de støpt sammen. Litt av særegenheten til bygget kommer fra fasaden, som ikke bare er rett. Og det er en klar tanke bak designet.

– Det er flere grunner til at bygget ser ut som det gjør. Det er krevende grunnforhold der. I tillegg er bygget designet som del av et naturlig ventilasjonskonsept, at vi åpner vinduer for å lufte i stedet for at luften blir kjørt rundt med vifter. Da trenger du at luften beveger seg, og for at luften skal bevege seg så trenger du flere vinkler og fasetter på bygget. Slik at du kan skape trykkforskjeller kun ved hjelp av geometri, sier seniorarkitekt Anne Cecilie Haug i Snøhetta i et intervju på prosjektets nettside.

Arkitekten påpeker at den største utfordringen de har hatt med bygget er at man hele tiden må tenke helhetlig.

– Når du jobber med naturlig ventilasjon, så kommer du veldig raskt inn på akustikk, oppvarming, nedkjøling, materialenes kvaliteter, dagslys og disse tingene her. I motsetning til et vanlig prosjekt hvor du kan løse alle problemene hver for seg, så er hele tiden utfordringene våre komplekse og inneholder mange fag, legger hun til.