Hundsund Grendesenter

Landets første grendesenter på Fornebu består av fire elementer, og skal gi mange nye muligheter.

- Vi klarte ikke å finne noen som hadde gjort noe tilsvarende, eller som hadde tips å gi oss, forteller Marit Onstad, prosjektleder i Bærum kommune for Hundsund Grendesenter, om den første tiden da grendesentertanken var under utforming.

Hundsund grendesenter på Fornebu har bare noen uker igjen før full ferdigstillelse. Selve betegnelsen grendesenter kan bringe tankene til forgangne tider. Det har et preg av folklore, men representerer nye tanker, som skal gi kommunen og brukerne økonomiske, sosiale og miljømessige gevinster. Bærum kommune skal ha ros for å tenke nytt og våge å sette pilotprosjektet ut i livet. Resultatet kan meget vel inspirere andre kommuner til å prøve samme løsninger. Miljø skal skapes på tvers av flere elementer, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden.

Som et resultat av kongstanken står nå et moderne senter ferdig. Ungdomsskolen og barnehagen er tatt i bruk. Idrettsanleggene med servicebygg, kunstisbane om vinteren og helårig kunstgressbane er tatt i mot med åpne armer av klubber og lag. Flerbrukshallen skal brukes av flere alderstrinn og på mange nivåer. I svømmehallen gjenstår kun testinnkjøring før den tas i bruk. Totalkostnaden for grendesenteret er 626 millioner kroner.

De tre s-ene
Som et mantra for de kommunale tjenestene på Fornebu står samlokalisering, sambruk og samhandling. Ved å samlokalisere flere tjenester, skal arealeffektiviteten og miljøet forbedres. Med lavere driftsutgifter eller med bedre tjenestekvalitet for samme ressursinnsats.

En ble tre
Da byggherre Bærum kommune gikk ut med anbudsdokumentene, hadde ingen entreprenører kapasitet for hele oppdraget. I neste runde var entreprisene delt i tre. Det var to hovedentrepriser; Grunnarbeider og infrastruktur i bakken tilfalt Veidekke. Den neste gikk til Bøhmer Entreprenør og omfattet servicebygg med garderober og idrettsbanene, ungdomsskolen, barnehagen og utomhusanlegget, med tiltransporterte tekniske sideentrepriser. Tronrud Bygg fikk generalentreprisen på svømmehall og flerbrukshall.

Grendegate
div. A arkitekter har lagt bebyggelsen og baneanleggene på begge sider av grendegaten. Fra atkomsttorget i nord, er det lagt kunstnerisk utforming med vannrenner, beplanting og møblering. Atkomsttorget har innkjøring til grendesenterets eneste underjordiske parkeringsanlegg (110 plasser), under flerbrukshallen. De tre største byggene ligger på hver sin side, flerbruks/svømmehallen og barnehagen mot vest og ungdomsskolen mot øst. Den største av to fotballbaner har internasjonale mål, med kunstgress og undervarme. Den andre har en kombinasjon av kunstgress/kunstis, som muliggjør islegging for bandy om vinteren. Servicebygget med garderober ligger lengt i øst og er naturlig knyttet opp mot banene.

Bebyggelsen har fått en lys fargeskala i de tre hovedmaterialene, tre, glass og betong. Bygningene kjennetegnes med utstrakt bruk av liggende panel i sibirsk lerk og et trespilesystem foran vinduene.

Høy kvalitet
Det ligger fagansvar og yrkesstolthet i den høye kvaliteten på materialer og håndverk. Materialvalg er foretatt med tanke på lengst mulig levetid, som gir minst utslag på vedlikeholdsbudsjettet. Utomhusanleggene er intet unntak.

- Det er gull som ligger der ute, påpeker prosjektleder Per Ove Haugland hos Bøhmer Entreprenør, og peker på granitt, marmor og spesialbehandlet stål rundt i prosjektet. Han nevner også de avanserte anleggene og varmerørene som ligger i bakken nettopp i grendegata og som det var svært viktig å unngå å få ødelagt med tunge laster under ferdigstillelsen av byggene.

Rambøll har hatt ansvaret for alle tekniske fag: RIV, VVS, RIE, Veg, RIBR, RIA, Bygningsfysikk, IKT og geoteknikk, plussprosjektering av kunstgressbanene med undervarme. - I grunnen har vært tatt i bruk forbelastning, og alle former for fundamentering, med stålkjernepeler, betongpeler og pilarer, forteller Rambølls Jørgen Stene, som har fungert som prosjektgruppeleder for utbyggingen. Det har vært krevende med all oppfølging under utbyggingen.

- Det er jo ikke ett bygg, men fire, og med mange aktører. Det krever koordinering. Det har vært mange avhengigheter og noen forandringer underveis, så tidsmessig skulle vi gjerne hatt litt mer tid. Offentlige byggeprosjekter har som regel lenger tidsakse enn hos en privat utbygger. Beslutningene skal gjerne gjennom mange prosesser. Men for dem som styrer prosjektene har det vært lærerikt, avslutter Stene.

Miljø - krav og evaluering
Bøhmer har hatt ansvaret for den store ungdomsskolebygningen i to etasjer. Den er basebasert, har tre auditorier og en rekke spesialtilbud i tilpassede lokaler. - Den har absolutt ikke A4 - løsninger, det er utfordringer i mange ledd. Produktene skulle evalueres og risikovurderes gjennom dokumentasjon for å unngå fare for det ytre miljø. Kommunen har bevisst satset på produkter i riktig kvalitet med lang levetid, for å få ned utgiftene til vedlikehold, sier prosjektsjef Thorbjørn Boman hos Bøhmer Entreprenør. Bærum kommune har fra første dag vektlagt spørsmål rundt energibehov og varmegjenvinning. Løsninger er avanserte tekniske anlegg på oppvarming, nedkjøling og ventilasjon.

Livsløp for barn
Barnehagen følger etter flerbrukshallen/svømmehallen i grendegata og består av to etasjer, med seks avdelinger, garderober, lekeplasser og kjøkken. Barnehagen har plass til 142 barn. Bjørbekk og Lindheim har vært landskapsarkitekter, og har for de kommende slekter funnet gode løsninger i utomhusområdene.

Ungdomsskolen består foreløpig bare av 152 elever, kun i 7. klasse. Kapasiteten er på 540 elever. Befolkningsveksten på Fornebu har hittil ikke nådd de høyder som var forventet. På sett og vis kan man si at barn og unge i området opplever en pedagogisk og sosial livsløpstandard i kjente og trygge omgivelser i oppveksten. Først i barnehagen, så via gangbroen over veien til barnetrinnene på Snarøya skole, for til sist å løpe over Snarøyveien til de siste avsluttende årene på ungdomsskolen.

Et av prinsippene bak grendesentertanken er sambruket. Et annet at grendesentrene skal være åpne og tilgjengelige for lokalmiljøet i størst mulig grad. Det kommer godt til uttrykk i Hundsund ved at kantinen/restauranten i skolens første etasje når som helst også ønsker velkommen til andre enn elever og lærere. Gjerne midt i skoletiden for de som måtte droppe innom - det skal være rom og plass til alle.

Svømmehallsproblematikk
Tronrud Bygg ble kontaktet av Bærum kommune som ønsket å inngå forhandlinger vedr. svømmehall og flerbrukshall. Etter at de kom til enighet i kontraktsform i begynnelsen av januar 2007, ble byggingen satt i gang i mai 2007.

- Konstruksjonsmessig har dette vært et ordinært bygg. Det spesielle er svømmehallen, og de utfordringer som ligger der mht. belastninger på konstruksjon og med påfølgende risiko for feil, mangler og reklamasjoner, sier Tronruds prosjektsjef Terje Vikås.

Bærum kommune fokuserte på svømmehalltenking allerede i forhandlingsfasen. Tronrud var med på å konkurrere om tilstrekkelig kompetanse for å kunne bygge en svømmehall, ved å sette sammen et team fra egne rekker, som ble forsterket med innleide ressurser. Kjetil Wiig (OPAK) og Håkon Mjelstad (byggkoordinator), har vært med på kontroll av det prosjekterte materiale og kontroll av Tronruds utførelse på svømmehallen.

Plukket med de beste
I hovedsak knyttet Tronrud til seg underentreprenører de kjente, og som de hadde hatt erfaring med fra tidligere. Det ble lagt særlig vekt på svømmehallkompetanse. Det skulle kunne vises til erfaring. - Men det er ikke bare på ledelsesnivå vi har fokusert på kompetanse, dette har blitt gjort i alle ledd, helt ned til håndverkerne. Vi har forsøkt å plukke med oss de beste. Det er brukt mye tid på oppstartsmøter, kunnskapsoppbygging osv. før vi har startet selve utførelsen, for å få frem hva vi skal oppnå, forteller Vikås.

Ikke injisert
Sammen med rådgiverne er det brukt mye energi på å finne gode detaljløsninger og produkter. Et eksempel er diffusjonssperren i hallen. Det er også gjennomført termografering, en lekkasjetesting av overbygningen som dokumenterer at den er tett. Tronrud er stolte av å ha gjennomført vanntette konstruksjoner både på kjellere under grunnvannstand og på svømmebassengene uten at det er brukt en krone på injisering. Betongkonstruksjonene er tette uten ekstra tiltak.

- Det spennende med svømmehaller og om du har lykkes, får vi allikevel ikke svar på nå, men om noen år. Men så har vi også hatt veldig fokus på produktet, og hvordan unngå feil og mangler og problemer i ettertid, sier Vikås.

Både Bøhmer og Tronrud er begge godt fornøyde med det gode og konstruktive samarbeidet de har hatt med sine rådgivere, underentreprenører og med byggherren. Begge har hatt krevende utfordringer innenfor et begrenset område. - Det har fungert fantastisk bra. Vi har hatt klare og definerte grenser mellom oss, men noen ganger har vi fordelt litt areal mellom oss etter hvert som vi har hatt behov der og da, forteller Haugland hos Bøhmer.

- Vi håper vi har greid å skape riktig balanse mellom funksjon og arkitektur i de enkelte bygningene. Men brukerne må være tålmodige og ikke endre på det som er annerledes enn de er vant til. De må gi anlegget en sjanse slik det er utformet, sier arkitekt Henriette Salvesen i div. A arkitekter.

- Om det er for ekstravagant? Nei, det er ikke, svarer hun kontant. - Man må bygge med kvalitet. Vedlikeholdsbudsjettene er så stramme at man er nødt til å legge kvalitet i det. Det har Norge råd til.

Tekst og foto: Trond Joelson