DNB Solheimsviken

I Solheimsviken i Bergen har LAB Entreprenør AS ført opp Norges mest moderne bankbygg.

Bygget har inntil sju etasjer og et samlet areal på 44.000 kvadratmeter. Det er tegnet av Petter Bogen Arkitektkontor AS og ført opp i totalentreprise. LAB Entreprenørs kontraktssum er på en milliard kroner inkl. mva. Tiltakshaver er GC Rieber Eiendom AS. Byggestart var i mars 2011. Bygget ble overlevert 1. september i år.

Landets mest moderne
Alle DNB (og tidligere Vitals) lokasjoner i Bergen skal samlokaliseres i det nye bygget i Solheimsviken, som ifølge prosjektleder Gard Kvalheim i LAB Entreprenør blir landets mest moderne bankbygg.

Bygget inneholder kontorlandskap, cellekontorer, møterom, stillerom, konferansesenter, auditorium, kantine, offentlig tilgjengelig kafé, bankfilial og parkeringsanlegg. Det er satt av areal til tre mindre butikker i bygget. Det blir til sammen 1.800 arbeidsplasser i bygget, noe som gir nesten 25 kvadratmeter inkludert fellesfunksjoner per arbeidstaker når parkeringsanlegget ikke tas med.

Revitalisering
Det nye bankbygget ligger mellom kaikanten i Solheimsviken og Damsgårdsveien/Michael Krohns gate og er en del av en stor revitalisering av Damsgårdssundet. GC Rieber Eiendom har tidligere ført opp flere nye kontorbygg i området og utover mot Puddefjordsbroen har flere byggherrer og entreprenører ført opp mange nye boligblokker. Bergens Mekaniske Verksted holdt tidligere til på tomten. Gard Kvalheim forteller at tomten er masseutskiftet til fjell og tilført sprengsteinsmasser som er dypkomprimert. Cirka 30.000 kubikkmeter forurensete masser er kjørt til deponi. Mot Puddefjorden er det bygget en 180 meter lang kai som hviler på peler.

330 meter langt
Bygget har fem enheter og er 330 meter langt. Det er sammenheng i byggets lengde i plan 1 og mezzaninetasje. Ved å ha punkthus får bygget en kvartalsstruktur som gjør at det visuelt fremstår som fem bygg.

Det ligger tekniske kulverter og et stort søppelsuganlegg for papir og restavfall i grunnen. Senere kan eksisterende kan andre bygg GC Rieber Eiendom har i Solheimsviken kobles til avfallsanlegget.

Byggets har plassbygde sjakter og veggskiver og bæresystem av søyler og bjelker i stål og hulldekker. Takene er bygget som kompakttak med hulldekker. Noen tak er i glass og noen har sedumtak over tekking. Sedumtakene er anlagt for å gi beboerne i Solheimslien grønne og pene tak å se på.

Gard Kvalheim understreker at bygget ikke har en for- og bakside, men likeverdige hovedfasader mot sjøsiden og landsiden. Mot sjøsiden har bygget fasader i glass, granitt, stål og prepatinert sink kobber. Mot Michael Krohns gate og Damsgårdsveien er det fargerik teglforblending på bindingsverk og noe glass. Fargene i teglsteinen gjenspeiler fargene på boligene i Solheimslien. I åpningene mellom punkthusene er det curtainwallfasader med glass i ulike farger. Uttrykket varierer slik at hvert punkthus har identitet. I første etasje er det utstrakt bruk av sikkerhetsglass. Det er granittfliser og heltre parkett i fellesområder. I kontorområdene er det tepper. Garderober og trappehus er flislagt. I mange fellesområder er det eikespiler på vegger og i himling. I kontorarealene er det systemhimlinger. Bygget er ifølge Kvalheim meget fleksibelt, både bygningsmessig og teknisk.

Tett bygg
Før byggestart var det et mål å oppnå et energiforbruk på under 120 kWt per kvadratmeter per år, noe som plasserer bygget i energiklasse B. De siste beregningene viser at man ligger trygt på rett side av ønsket måltall. Bygget er trykktestet og har en luftutskiftning per time på 0,5 noe som er bedre enn kravet til passivhus og betydelig bedre enn et kontraktsfestet tall på 0,9. Anleggsleder Vegard Eik i LAB Entreprenør sier at det har vært fokus på tett bygg under oppføringen. – For å sikre at vi nådde målene for luftutskifting har vi hatt hjelp av Termografi og Måleteknikk AS, som har termografert bygget.

Det er 25 cm isolasjon i veggene og i snitt 40 cm i takene. Bygget er ført opp som rent tørt bygg (klasse 4). For å unngå fukt i konstruksjonen ble det i stor grad benyttet provisoriske tettinger. Der det er vanskelig å komme til med lift er det montert vaskevognsystemer. I fellesområder som trappehus, atrium og auditorium er det brukt materialer som demper eller reflekterer akustikk. I kontorarealene er det tepper og akustiske himlinger. 300 personer var med da byggeaktiviteten var på topp.

17 aggregater
Bygget har vannbåren oppvarming og kjøling. Varmt vann kommer fra BKK Varmes fjernvarmenett, mens kaldt vann til kjøling kommer fra GC Rieber Eiendoms kjølesentral, som er basert på kaldt sjøvann fra Byfjorden. Oppvarming skjer med radiatorer og gulvvarme. Bygget har balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det er totalt 17 aggregater i bygget. Ventilasjonsanleggene er plassert i punkthusenes to øverste etasjer, mens varmesentraler er plassert i byggets nedre plan. Bygget er fullsprinklet og har delugeanlegg i datarom. Solavskjerming skjer med utvendige persienner og med screens i glasstakene. Bygget har sentralstøvsuger, styring av temperatur i soner og VAV-ventiler styrt av SD anlegget. I parkeringsanlegget er det 300 biloppstillingsplasser.

Flotte uteområder
Fra bygget og uteområdene er det utsikt mot Fløien, Ulriken, Puddefjorden, Møhlenpris og Løvstakken. Bygget har flotte uteområder, med hager med beplantning, benker og belysning mellom punkthusene og kaifront med promenade i tre og sitteplasser.

Krevende bygg
Gard Kvalheim forteller at prosjektet hadde to store utfordringer.

– Det ene var grunnforholdene med omfattende masseutskifting og dypkomprimering. Den andre var at byggets størrelse krevde et spesielt fremdriftsregime og en annen lojalitet enn i mer tradisjonelle næringsbygg. Det store volumet gjør det umulig å forsere byggingen i sluttfasen. Avvik må derfor håndteres fortløpende, sier Kvalheim.

Kvalheim legger til at byggeplassen er smal og langstrakt og at i 60-70 prosent av byggefasen har Damsgårdsveien vært stengt på grunn av opprusting av kommunalt ledningsnett. Dette ga krevende logistikk.

DNB Solheimsviken er det største prosjektet LAB Entreprenør har gjennomført til nå.

– Oppbygging av prosjektorganisasjon for å håndtere fremdrift og den komplekse byggingen har gitt oss erfaringer som blir nyttige i andre prosjekter. Prosjekteringsgruppen har bestått av personer i Bergen og fra andre byer og det har vært en omfattende jobb å koordinere dette arbeidet. Vi har hatt et meget godt samarbeid med byggherre og leietaker og alle parter har vært løsningsorientert, sier Kvalheim.

Passe inn i nærmiljøet
Sivilarkitekt Petter Bogen i Petter Bogen Arkitektkontor AS forteller at det arkitektoniske hovedgrepet har vært å knytte det nye bankbygget til sjøkanten og til bebyggelsen i Solheimslien ved å dele det opp i mindre enheter.

– Innerst i Solheimsviken er nybygget høyest og bidrar til å ramme inn plassen. Videre utover i Damsgårdssundet blir etasjehøyden lavere slik at det kler sjøkanten. Bygget skal fungere som et hovedkontor med god intern kommunikasjon mellom delene og en sentralt plassert hovedinngang. I tilfelle bygget på et senere tidspunkt får andre leietakere må enhetene kunne fungere hver for seg. Fasaden mot sjøen er utformet med en viss luftighet med glass og spenstige kontraster. Fasaden mot Damsgårdsveien har teglforblending med farger hentet fra byggene i Solheimslien. Utfordringen var å få det store bygget til å finne sin plass i Solheimsviken uten å være for dominerende, sier Petter Bogen.

Landskapsarkitekt og daglig leder Arne Smedsvig i Smedsvig Landskapsarkitekter AS sier at uteområdene kan deles i tre hovedområder.

– Mellom bygget og Damsgårdsveien er det en miljøgate, mellom enhetene bygget består av er det takhager med tilkomst fra Damsgårdsveien og mellom bygget og sjøen er det en forplass. På grunn av kaikonstruksjoner under forplassen kunne vi ikke bruke materialer som bygget mer enn tre cm. Vi valgte støpejernsheller, granittheller og en spesiell type industrigulv som er blastret, det vil si blåst med stålkuler, for å få frem rett struktur. Langs sjøen er det en promenade av kebony.

Tekst og foto: Ole Harald Dahle