CC Stadion

Visjonen for det nye kjøpesenteret med et bruttoareal på 36.000 kvm er at et besøk ikke bare skal innebære handel, men en hel opplevelse. I så fall fikk de 35.000 besøkende på åpningsdagen 11. november en stor opplevelse.

Forventingene til det nye kjøpesenteret har vært enorme og det er ikke uten grunn. Daglig leder Ketil Nordheim i CC Eiendom, som er byggherre for CC Stadion, sier til Byggeindustrien at lista for kvalitetskravene i kjøpesenteret har blitt lagt høyt fra første planleg-gingsfase.

Ny standard
– Hvis man skal vinne konkurransen i dag kan du ikke bare gå opp et lite steg, du må ta et ordentlig trappetrinn i forhold til konkurrentene, sier han.

Resultatet har blitt et kjøpesenter som nå setter standarden i Norge med brede handlegater og åpne og oversiktlige publikums-arealer. Trolig må du ut av Norges grenser for å finne et kjøpesenter med samme kvaliteter per i dag. Blant annet har det britiske selskapet Portland, som kun driver med design av kjøpesentre over hele verden, vært en ressurs for byggherren i prosjektet.

– Oppmerksomheten om det nye senteret har vært fantastisk den første uken og vi har fått utrolig gode tilbakemeldinger fra kundene som har besøkt oss, sier han.

Lang vei mot byggestart
Forhistorien til CC Stadion har vært lang og til dels kronglete. Det hele startet da CC Eiendom (daværende Centrumsgården) vant en anbudskonkurranse for tomta etter at den ble lagt ut for salg i 2006. Allerede da var det klart gjennom reguleringsplanen at kommunen ønsket å etablere en stor handelsdestinasjon på tomta. Den familieeide og lokale CC Gruppen vant anbudskonkurransen i konkurransen mot flere nasjonale kjøpesenterkjeder.

– Motivasjonen var selvsagt lang-siktig motivasjon om å få avkastning på kapital, men også et ønske om å bidra til byutvikling i Hamar i et lengre perspektiv, utdyper Nordheim.

Våren 2009 lå et skisseprosjekt klart, men da var kostnads-estimatet på prosjektet over dobbelt så høyt som nivået det nå har blitt bygget for.

– Vi valgte å be om en priskalkyle fra to entreprenører og utfordret de samtidig på å finne nye konseptløsninger for å få ned kostnadene, sier Nordheim.

I 2009 ble det inngått en utviklingsavtale med Veidekke før det i 2012 ble det signert en totalentreprise på 900 millioner kroner med Centumsgården for CC Stadion som innbefattet kjøpesenter med parkering, varemottak i kjeller med direkte adkomst til kjøpesenter i to plan, en takpark på 600 dekar og næringslokaler, totalt 65.000 kvm nybygg.

I tillegg består prosjektet av 38 leiligheter, 15 rekkehus og 21 studioleiligheter. For boligbyggingen i prosjektet har OBOS og Veidekke Eiendom vært byggherre.

Det er også et flerbruksbygg tiltenkt næring- og kulturfunksjoner under bygging. Det er per i dag ikke tatt stilling til om høyblokken skal bygges.

En av Veidekkes største kontrakter
Prosjektsjef Geirmund Østvold og prosjektleder Jan B. Leirhol i Veidekke har så og si levd og åndet med prosjektet CC Stadion de siste seks årene. Totalentreprisene for kjøpe-senteret og boligene som ble signert i juni 2012 er på totalt 900 millioner kroner og har i praksis for entreprenøren blitt håndtert som én kontrakt. Prosjektet samlet sett er dermed en av de største totalentreprisene Veidekke har gjennomført i Norge.
– Det har vært helt spesielt å jobbe med et slikt prosjekt, siden det er så stort i forhold til det vi vanligvis har jobbet med lokalt. Det å få være med på prosjekt med så mange fagområder og så mange mennesker involvert, er en erfaring man må oppleve for å forstå omfanget av, sier han.

For å løse gigantprosjektet, samlet entreprenøren ressurser fra både Veidekke Distrikt Indre Østland, Distrikt Oslo, Veidekke Anlegg og Seby i prosjektorganisasjonen.

I tillegg har Kynningsrud bidratt i arbeider for fundamentering og Veidekke Industri har levert pukk, grus og asfalt. Også V-Teknikk har vært en intern ressurs for å løse det komplekse prosjektet på Hamar.

– En åpenbar fordel med å være en stor aktør i bransjen er at vi har hatt mye bred erfaring å spille på i prosjektet, sier prosjektleder Leirhol.

Stram reguleringsplan
Østvold forteller at prosjektet i konseptutviklingsfasen gikk gjennom krevende runder.

– Dette omhandlet både utforming, størrelse, parkering og kostnader. Mange av ideene i tidlig fase strandet på grunn av en stram reguleringsplan, sier han.

Den kommunale reguleringsplanen definerte at det skulle være en park på taket og varemottak og parkering under bakken. Etter en justering ble det åpnet opp for utendørs parkering på Fuglesetertomta og en midlertidig parkeringsplass på Fuglesetermyra. I dag er det 600 parkeringsplasser innendørs og ca 600 utendørs.

Moderne kjøpesenter på historisk grunn
Det nye prosjektet er bygd på historisk grunn. Navnet Hamar Stadion klinger godt for gamle skøyteentusiaster. Det nye, hypermoderne kjøpesenteret ligger nemlig på tomta til gamle Hamar Stadion hvor det i glansdagene ble satt legendariske verdensrekorder. Det nye bygget er et klart signal om at tidene endrer seg og at det er handel og næringsutvikling som nå er en grunnpilar i Hamar sentrum.

Trøsten for gamle skøyteentusiaster er at Stadion-navnet består og at det nye bygget er inspirert av den gamle stadion-utformingen. På vinterstid skal det også etableres en liten skøytebane utenfor senteret.

Utbyggingskonseptet for Hamar stadion ble utviklet av John Grønlien i Totalprosjekt as sammen med krefter i Hamar. Nordic Office of Architecture (Nordic) ble engasjert til en idedugnad sammen med flere andre arkitekter høsten 2006 og ble sammen med arkitekt Zennegg engasjert til å utføre arkitektarbeidene.

– Den fysiske utformingen tok inspirasjon av den gamle ærverdige Hamar Stadion. Bebyggelsen tar form etter stadionsvingen og vil for alltid danne et kollektivt minne om tidligere tider på Hamar, sier partner og daglig leder Gudmund Stokke i Nordic.

Hovedelementene i prosjektet er den store bueformede hovedbygningen med Stadiontorget ut mot Vangsveien, som sammen med en mulig framtidig høyblokk på 16 etasjer, markerer innfallsporten til Hamar fra Vangsveien.

Høy materialkvalitet
– Utformingen av prosjektet har vært sterkt preget av ønsket om å lage et positivt bidrag til Hamar by. Det er brukt gode materialer og det er lagt vekt på å skape rytme og en hyggelig menneskelig målestokk, gjennom arkader mot torget og kombinasjon av tre og naturstein i fasadene. Det er høy kvalitet på utforming og materialbruken i uterommene, utdyper Stokke.

Som fasademateriale er det brukt kinesisk granitt i selve hoved-bygningen, mens det er benyttet en vedlikeholdsfri Prolema-plate for innfelte fasadearealer. På baksiden av bygget og for boligene er det også benyttet beiset trepanel i tillegg til at en del av fasadene består av murpuss.

Kjøpesenteret er bygd opp med innvendige gater på to plan som er volummessig sammenbundet for å gi god oversikt og luftige, spennende rom å bevege seg i for publikum. Materialbruken er preget av høye, rene glassflater i butikkene og lyse rolige flater i tak og vegger for øvrig med innslag av tre i utvalgte interiør-elementer. To store overlys gir ekstra løft til to noder, eller knutepunkt hvor vertikalbevegelsene i kjøpesenteret er sentrert.

Nordic har utviklet konseptet for anlegget og prosjekterte det frem til rammetillatelse og grunnlag for totalentreprise. For detaljprosjekteringen på arkitektsiden inngikk Veidekke en avtale med arkitektkontorene JAF og Anderssen og Fremming.

Gigantisk byggegrop
En av de store utfordringene i prosjektet har vært grunn-forholdene og fundamentering. Byggegropa var på hele 24,5 mål og det ble transportert 250.000 m3 løsmasser ut fra tomta.

– Massetransporten tok et halvt år, opplyser prosjektleder Leirhol.

Noe av grunnen på tomta er fjell og det ble sprengt ut totalt 4.000 m3 fjellmasser, men det var også områder med løse masser. For å sikre en effektiv logistikk og rett og slett gjøre det mulig for den store heisekrana på 250 tonn å bevege seg i byggegropa, valgte entreprenøren å støpe en heldekkende betongplate av konstruktiv mager betong i hele byggets fotavtrykk.

– Dette ble en elegant løsning som vi er svært godt fornøyd med, sier Østvold.

I fundamenteringsarbeidet ble det benyttet RD-peler og totalt 1.050 peler ble boret. På toppen av pelene ble det sveiset en 50-60 mm tykk stålplate som stålsøylene så ble sveiset fast til. Hele bygget er dermed forankret til fjell og skal være sikret mot setninger. Over den støpte betongplaten ble det lagt sprengstein og finere masser før gulvarealet til det 20.500 kvm store parkeringsanlegget ble belagt med belegningsstein.

Store underentrepriser
Den største underentreprisen i prosjektet har vært bære-
konstruksjoner av stål og betong. Jobben har vært formidabel og totalt er det reist 1.850 tonn stålkonstruksjoner. Levering og montasje av betongelementer tok ett år. Hver dag kom det seks lastebiler med betongelementer. Åkrene Mek. Verksted har hatt ansvar for all montasje av stål og betong og prosjektering av stålkonstruksjonene i en totalentreprise. Firmaet har samarbeidet med Spenncon, som har hatt ansvar for prosjektering og leveranse av prefabrikkerte betongelementer til prosjektet.

GK Norge AS har hatt totalentreprise for alle røranlegg, ventilasjon, kulde og byggautomasjon. Kontrakten har vært på 110 millioner kroner og kontrakten er trolig den største tekniske total-entreprisen som noen gang er gjennomført på Innlandet.

Teknisk rom på 1.750 kvm
Det tekniske rommet på 1.750 kvm er selve hjertet i bygget og ligger i planet under parkeringsanlegget. Teknisk rom ble dermed noe av det første som ble ferdigstilt på prosjektet. Rommet ligger under grunnvannsnivået og er etablert med en vanntett løsning.

CC Stadion er koblet til fjernvarmenettet og det er også etablert et absorpsjonskjøleanlegg, som benytter fjernvarmeanlegget til å skape kjøling i den perioden av året hvor senteret har behov for dette. Prosjektet er byggesøkt etter TEK07, men er dimensjonert etter TEK10.

Effektiv soneinndeling
For et så formidabelt prosjekt har også logistikk vært en åpenbar utfordring. Prosjektleder Leirhol forklarer at denne utfordringen ble forenklet ved å dele bygget inn i soner under byggeperioden.

– Dette ble gjennomført både med tanke på de prosjekterende slik at de hadde oversikt over framdriften på de ulike sonene, men vi jobbet strukturert med soneplaner både for arbeidet med bærekonstruksjoner og innredningsarbeidet. Dette løste mye av utfordringen knyttet til fremdriften og bidro til god oversikt i prosjektet. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra under-entreprenører at organiseringen har bidratt til orden og ryddighet i prosjektet, framhever han.

CC Stadion vært en stor arbeidsplass under byggeperioden. På topp var det 400 arbeidere i senteret, mens det lenge var en basisbemanning på 200 personer.

– Vi er veldig fornøyd med at HMS-arbeidet har fungert bra og at vi ikke har hatt noen alvorlige skader, kommenterer prosjektsjef Østvold.

Hektisk innspurt
Han innrømmer at det ble en svært hektisk innspurt i prosjektet.

– Jeg tror alle som har vært involvert i bygging av et stort kjøpe-senter forstår hva det innebærer. Det er veldig mye som skal falle på plass på slutten når alle leietakerne skal inn, samtidig som de siste bygningsarbeidene ferdigstilles. Det ble mye jobb på alle, men vi kom vel i mål, sier han.

Prosjektsjefen sier at gigantprosjektet som har gått over mange år, er gjennomført uten konflikter mellom byggherre og entreprenør.

– Det har vært tøffe diskusjoner, men gjennom 5,5 år med forprosjekt og bygging har vi ikke hatt noen konflikter. Det er unikt på det så omfattende prosjekt og har bidratt til at vi som entreprenør har vært i stand til å bruke all vår energi for å få prosjektet best mulig, sier han.

Fortsatt gjenstår noe arbeid på prosjektet. Veidekke skal ferdig-stille flerbruksbygget på cirka 2.500 kvm og et forretningsbygg for DNB i et mellombygg inntil et mulig framtidig høyhus.

– CC Stadion er et prosjekt Veidekke er veldig stolt over å ha fått mulighet til å være med på. Det er sjelden vi får bygge prosjekter der design og materialbruk er satt høysetet så til de grader som i dette prosjektet. Kjøpesenterer som setter en ny standard og er et godt bidrag i debatten som har pågått rundt kjøpesentre og estetikk, sier han.