Peltonkvartalet og Franciskvartalet

Der industrigiganten Kværner Brug holdt til tar et av Oslos største boligprosjekter tar form. Den siste industri-
produksjonen i Lodalen holdt det faktisk gående helt til 1999. Bystyret vedtok reguleringsplanen for området i 2005, og leilighetene i det første prosjektet ble lagt ut for salg året etter. På den tidligere industritomta er OBOS i ferd med å utvikle inntil 1.800 boliger og nesten 50.000 kvm med næring, kultur, spise-
steder, forretningsarealer og barnehager.
I tillegg til de boligfeltene som er ferdige, er under oppføring eller som planlegges, har OBOS hele tiden hatt som mål å skape et godt bomiljø ved å utvikle fungerende og robuste utearealer mellom de forskjellige byggetrinnene. Friområdene med Kværnerdammen er sentral i utomhusmiljøet, med et vannspeil som forbinder Turbinveien og Smeltedigelen fra øst til vest.
– Den detaljerte reguleringsplanen for området er utviklet av Arcasa, og viser hvordan de forskjellige kvartalene skulle utformes. I bestillingen til Reinertsen lå det også føringer fra de to foregående prosjektene, E 1 og E 2, som skulle videreføres. Det skulle fremstå som en helhet, forklarer Esbjörn Kjell i tegn_3, som har vært arkitekter for Pelton- og Franciskvartalene.
I de aller fleste av OBOS´ boligprosjekter er det et sterkt samspill mellom utførende arkitekt og OBOS egen arkitektkompetanse. Slik er det ikke minst i Kværnerbyen. – Jo, vi har jobbet mye sammen med OBOS sin egen arkitekt på det som de er gode på, men som også går godt opp i mot det byggesystemet som Reinertsen har lagt til grunn for byggene, bekrefter Kjell.

Historien skal synes
– Likheten ligger jo i bruk av samme type tegl, samt den regulerte formen og høyden. Også her er det arkadeløsninger i sør mot Kværnerhallen, og inntrukne toppetasjer og p-kjellere under byggene. Men vi valgte et litt enklere uttrykk med færre detaljer og renere linjer, sier Kjell, som fortsetter. – Det skal synes at Kværnerbyen har en industriell historie. Så vi tok litt av fargespråket fra den gamle verkstedhallen, som ga mørkere gråfarge på vinduer og beslag – ikke ulik fargene på gammelt støpejern.

To kontrakter
Reinertsen har vært totalentreprenør for de to byggetrinnene, med oppstart på Peltonkvartalet i 2012. Kontraktsummen her er på ca. 240 millioner kroner for de 10.700 kvadratmeterne som er fordelt på 135 leiligheter. Reinertsen halte også i land kontrakten på ca. 225 millioner kroner for naboprosjektet Franciskvartalet, som ble satt i gang høsten 2013. Disse fire siste blokkene er på 9.200 kvadratmeter og inneholder 131 leiligheter.
De åtte byggene har bæresystemer i stål og hulldekker som etasjeskillere. Klimaveggene er fra Reinertsen Polen.
– Selv om vi fikk kontraktene på forskjellige tidspunkt, så vi dem etter hvert som ett prosjekt. Fronten og halen blir det alltid et stort fokus på. Vi omorganiserte prosjektene, slik at vi hadde en haleorganisasjon som drev med egenkontroll og overtakelsesbefaringer, og en i front som drev helt frem til parketten var lagt, sier Reinertsens prosjektleder Ove Bengtzon.

Mye i grunnen
Rester av støperivirksomheten og tilhørende tungindustri er tatt vare på som elementer i en miljøforankring i Kværnerbyen. Men enda mer lå skjult i bakken, selv om de fleste bygninger og haller var revet.
– Det var mye kvikkleire og forurensede masser i grunnen som vi måtte håndtere. I tillegg mye rester av enorme betongkonstruksjoner fra de gamle fabrikkbygningene. Ikke alt kom frem på tegningene, og selv om vi visste at de fantes, var vi nok ikke fullt klar over det store omfanget, forteller Bengtzon.

Logistikk
– Hovedatkomsten til begge prosjektene var fra Freserveien som går i sør. Den er også atkomstvei for øvrig bebyggelse samt en barnehage, så den kunne vi ikke stenge permanent, kun for kortere perioder. Men vi hadde en grei avtale med AF Gruppen, som bygger boligblokker sør for oss.
Dermed kunne vi samkjøre behovet og tilpasse oss hverandre med vareleveranser og bruk av mobilkraner og store vareleveranser, sier Bengtzon.
I de aller fleste av OBOS´ boligprosjekter er det et sterkt samspill mellom utførende arkitekt og OBOS egen arkitektkompetanse. Slik er det i høyeste grad i Kværnerbyen også.
– Jo, vi har jobbet mye sammen med OBOS sin egen arkitekt på det som de er gode på, men som også går godt opp i mot det byggesystemet som Reinertsen har lagt til grunn for byggene. Leilighetene har store balkonger. I andre prosjekter har vi sett at mange har avrenning fra balkongene i fremkant, noe som etter en stund gir en skittengrå belegning. Her har vi skjult det med et beslag, som kommer til å stå seg godt over tid, sier Kjell.

Godt salg
– Markedet har vært med oss, samtidig som vi har forsøkt å tilpasse oss etterspørselen, dersom det var anledning til det. Begge kvartalene ble utsolgt før første innflytting. Det er regulert et høyt antall toroms leiligheter. Av de til sammen 266 leilighetene er 133 – akkurat 50 prosent – på to rom. Av disse er flesteparten på 44,5 kvadratmeter som er et standardprodukt for førstegangskjøperne. Men også de større femroms leilighetene, med egen utleiedel, var godt etterspurt, forteller prosjektleder i OBOS Nye Hjem, Harald Renskaug.
– Til enhver tid har OBOS ca. 100 leiligheter for salg i Kværnerbyen. I slutten av mars gikk boligsalg nr. 1.000 i boks, og fremdeles har vi prosjekter her som er på utviklingsstadiet og som skal realiseres, poengterer Renskaug.