Teknologibygget

2500 studenter og 350 ansatte ved NTNU, står i disse dager klare til å innta det nye Teknologibygget på Kalvskinnet i Trondheim sentrum.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel

FAKTA

Sted: Trondheim

Byggherre: Statsbygg

Arkitekt: Slyngstad Aamlid Arkitekter

Totalentreprise: Betonmast Trøndelag

Kontraktssum: 467,1 millioner kroner

Kostnadsramme: 686 millioner (2013)

Areal: 15000 kvadrat nybygg + 1000 kvadrat renovering

Byggherreombud: Rambøll Norge l RIV og RIE: Multiconsult l RIBrann, RIByFy, RIAku og RIEnergi/miljø: Norconsult l RIB: THiLT Engineering

Øvrige entreprenører og leverandører: Totalteknisk entreprenør: Caverion l Grunn/utomhus: Ottar Augdal l Betongarbeider: Spennarmering l Spunt: FAS l Glass/aluminium: Skonto Enterprises l Maling/gulvbelegg: Brøttemsmo og Lervik l Modulvegger/himlinger: Modulvegger Trondheim l Tegl og flisarbeider: Horneberg Bygg l Heis: Starlift l Smedarbeider: Rustfrieksperten l Akustisk kledning: Otretek l Kantinekjøkken: Myhrvold l Lab-innredning: Labrum l Betongsaging/kjerneboring: SR Betongboring l Blikkenslager: Mesterblikk l Tak/membran: Mestertak l Branntetting: RH Prosjekt

Prosjektet omfatter ett nybygg på til sammen 15.000 kvadratmeter, samt rehabilitering av rundt 1.000 kvadratmeter i eldre bebyggelse. Kostnadsrammen er 686 millioner kroner (2013-kroner), men sluttsummen blir lavere, forsikrer prosjektleder Kristin Juul i byggherren Statsbygg.

Teknologibygget er Statsbyggs foreløpig største totalentreprise. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet. Bygget er tegnet av Slyngstad Aamlid arkitekter AS i Ålesund. Betonmast Trøndelag AS vant i 2014 anbudskontrakten som totalentreprenør i konkurranse med fire andre aktører. Kontraktsummen på 467,1 millioner kroner gjør Teknologibygget også til Betonmast Trøndelags foreløpig største prosjekt.

Teknologibygget rommer blant annet 12 helt nye undervisningsrom (fra ca. 40 til ca. 90 studenter), et auditorium for ca. 340 personer samt 12 gruppe-rom (fra ca. 6 til 20 personer). Bygget inneholder også spesialrom og laboratorier for kjemi, informatikkutdanning, fornybar energi, matteknologi og forskning innen teknologi.

Byggetiden har strukket seg over 29 måneder. Fremdriftsplanen har holdt. Fra første spadetak i august 2014, via oppstart av betongarbeid (grunn og fundament) i januar 2015, og tett bygg i februar 2016. I desember blir Teknologibygget formelt overlevert bruker (NTNU).

Lang historie

Teknologibygget har en lang forhistorie som del av Høgskolen i Sør-Trøndelags visjon om en Campus Kalvskinnet. Arkitektkonkurransen ble utlyst tilbake i 2002 og vunnet av Slyngstad Aamlid Arkitekter. Prosjektet var klart i 2003, men igangsetting ble stadig utsatt i påvente av statlig finansiering som av ulike årsaker ikke kom på plass før 2013/14. I løpet av byggeperioden ble HiST også 1. januar 2016 fusjonert inn i NTNU som nå står som bruker.

Som ledd i utviklingen av NTNUs campusplaner, kan det komme endringer, men i første omgang skal matteknologi, informatikk og e-læring, teknologi og administrasjon ta bygget i bruk.

I forhold til de opprinnelige planene fra 2003, er Teknologibygget anno 2016 blitt åpnere; større areal er brukt til kontorlandskap og mindre til cellekontorer. Hensynet til universell utforming er også sterkere ivaretatt, og det er lagt vesentlig større vekt på etterklang/akustikk og energioptimalisering. Teknologibygget er omsertifisert til passivhus.

– Som arkitekter noterer vi med glede at det vi tegnet for 14 år siden i alle hovedtrekk er bevart. Konseptet vi valgte har vist å være veldig tilpasningsdyktig til nye funksjonskrav, sier daglig leder Ivar Aamlid i Slyngstad og Aamlid Arkitekter. Ingen har fulgt prosjektet så lenge som ham. Selv om det har vært perioder med tvil, har han egentlig vært sikker på at Teknologibygget en gang ville bli realisert. At det nå står så godt som ferdig, registrerer han som svært tilfredsstillende.

– Vi er veldig glade for å ha gjort et prosjekt i Trondheim som bidrar til å vitalisere midtbyen, sier arkitekt Aamlid. Teknologibygget er arkitektfirmaets eneste bygg i Trondheim, og som sådan et godt «fotavtrykk» å etterlate seg, mener Aamlid.

Statsbygg fornøyd

– Totalentreprenør og arkitekt har formet et flott og moderne bygg. Statsbygg ved prosjekt-
ledelsen er svært fornøyd med resultatet understreker Kristin Juul. Per Aksel Larsen fra Statsbygg har vært prosjektleder 2. Viktige bidragsytere har også vært brukerne (NTNU), Statsbygg Midt og byggherreombud fra Rambøll Norge AS i Trondheim, understreker Juul.

Hun karakteriserer samarbeidet med totalentreprenør Betonmast som godt og utfordrende. En svært forurenset tomt og nærhet til eksisterende bygg har ikke gjort oppgaven enkel. Bygget er avansert, og har krevd full oppmerksomhet under utforming og valg av tekniske løsninger. Ikke minst er Juul tilfreds med at oppgaven med å endre bygget fra Tek 10 til passivhus har gått fint.

Teknologibygget kan karakteriseres som et stort in-fill-prosjekt, forklarer prosjektleder Kristin Juul som med stor entusiasme viser oss rundt. Et nybygg på til sammen ca. 15.000 kvadratmeter er oppført i et gårdsrom omkranset av fire eldre, frittstående, renoverte og restaurerte bygninger, hvorav flere har vernestatus. Eldst er den såkalte Retorten, en bygning fra den tiden Trondheim Gassverk holdt til her fra midten av 1800-tallet og fram til 1917. Gammel og ny bygningsmasse er knyttet sammen med et stort glasstak, samt gangbruer i alle etasjeplan. Teknologibygget fyller dermed store deler av et kvartal mellom Gunnerus gate og Sverres gate på historiske Kalvskinnet. Det er lagt vekt på at nybygget skal ha et godt samspill og gi kvaliteter tilbake til omgivelsene som omfatter Vitenskapsmuseet, nye Thora Storm videregående skole og det kommende nybygget i E.C.-Dahlskvartalet som skal romme lærerutdanningen.

Teknologibygget består av «Sentralbygget», «Terningen» og «Sentralrommet» med to under-
etasjer under hele fotavtrykket. Det utvendig teglkledde Sentralbygget er det største og fyller tomtas nord-
lige del. Det har i alt åtte etasjer, hvorav seks over bakkenivå.

Terningen, som er en frittstående bygning på fire etasjer (pluss to kjelleretasjer), ligger midt i Sentralrommet som dekker tomtas sørlige del. To enorme glassfasader åpner Sentralrommet mot sør. Det framstår umiddelbart som Teknologibyggets mest spektakulære del; et overbygget rom med ca. 25 x 45 meter grunnflate. Et imponerende glass/stål/betongtak knytter den nye og gamle bebyggelsen i kvartalet sammen, støttet av 14 store betongsøyler langs ytterveggene. Fra gulvet og opp til glasstakets høyeste punkt er det ca. 20 meter.

Glasstaket hvelver seg også over Terningen som får byens trolig mest attraktive lesesal på taket. Terningen fungerer som en “romdeler” med Sentralrom Øst og Sentralrom Vest på hver side. Disse meget lyse og luftige arealene skal dels fungere som lesesaler. Sentralrom Vest er dess-
uten knyttet åpent og direkte til Gunnerusgate 1 hvor storkjøkken og studentkantine er oppgradert. Denne kantina skal også brukes av lærerstudentene som snart får lokaler i E.C. Dahl-kvartalet rett over gata. De flerfunksjonelle sentralrommene blir dessuten teknologikvartalets mest publikumsåpne område, og tenkes brukt som scene/arena for ulike arrangementer og møtested for hele kvartalet.

Fem millioner til kunst

I tillegg til de store glassflatene som gir over- og gjennomlys, bidrar materialvalg og farger til å forsterke det åpne og lyse inntrykket av Teknologibygget.

Terningen var opprinnelig tegnet med ren glassfasade, men av akustiske årsaker er det lagt på en del perforerte paneler i lys bjørk som dessuten gir fasaden mer visuelt liv. Lys bjørk er også brukt i rekkverkspiler i trappeløp og langs etasjer.

Sentralrom Øst får en 80 kvadratmeter stor grønn-vegg med levende grønnplanter. Denne veggen dekker deler av den gamle teglfasaden til vernede Sverres gate 10, en av de eldre bygningene som nå er integrert i teknologikvartalet. Beplantningen av veggen starter i november.

Med gunstig akustisk effekt som en god bonus, er «Den grønne veggen» også et av tre prosjekt i den kunstneriske utsmykningen av Teknologibygget. De to andre er en stor skulpturell installasjon (utført i børsta stål) som skal henge mellom bæresøylene i den ene glassfasaden mot sør. Denne utføres av Inge von den Drift. Den andre hovedutsmykningen er allerede på plass, og er spektakulær. Kunstverket «Chi Squared» er en cirka 70 kvadratmeter stor glassflate nedfelt i gulvet på første kjellerplan (åpent syv etasjer opp) i Sentralbygget. Som motiv har kunstneren Ole Lislerud scannet sitt eget hode og fylt det med matematiske formler. I tillegg har han lagt inn rottespor fra forskningen til Nobelprisvinnerene May-Britt og Edvard Moser som et grid i platina. Kunstverket er en del av gulvet i et vrimleareal og samlingssted for laboratorier i etasjene rundt.

I tillegg til de tre store utsmykningene, skal det også anskaffes autonome verk («løs kunst») til egnede steder i bygget. Totalt har Kunst i Offentlige Rom avsatt fem millioner til utsmykningen.

Viktig for Betonmast

– For Betonmast Trøndelag er Teknologibygget et stort og viktig prosjekt, sier daglig leder Tom Utvik; det største så langt i lokalavdelingens historie.

De har hatt omkring ti funk-sjonærer fast knyttet til prosjektet. På det meste har drøyt 150 arbeidere vært i sving samtidig.

– Vi tjener greit på Teknologibygget, forteller Utvik. Men like viktig, understreker han, er at prosjektet har bekreftet og befestet vår posisjon som en seriøs aktør og en entreprenør til å regne med.

– Vi har lært mye. Samtidig har vi demonstrert at vi har kompetansen, samt evnen til å levere til rett pris til rett tid, sier Utvik. Han er meget godt fornøyd med samarbeidet med byggherren Statsbygg. Utvik håper og tror at Teknologibygget vil styrke Betonmast i konkurransen om nye oppdrag, også knyttet til den videre utbyggingen av NTNU.

Teknologibygget er stort og komplisert, men har ikke stilt Betonmast uhåndterlige utfordringer. Med unntak av sterkt forurenset grunn, har det heller ikke dukket opp vesentlige uforutsette faktorer. Teknologibygget er reist på det som er beskrevet som Trondheims mest forurensede tomt. Fra 1850-tallet og til 1917 holdt Trondheim Gassverk til her, og det har satt spor etter seg. Forurensningen i grunnen viste seg å være mer omfattende enn ventet. I øvre lag ble det påvist for høye verdier av tungmetaller, PAH og cyanid. I tillegg hadde tjæreforbindelser (PAH/(B)TEX) trengt ned gjennom de øvre permeable lag og forurenset grunnen også i større dybde. Det måtte graves ti meter ned for å komme til bunns i uhumskhetene, og et betydelig antall kubikk forurenset masse er transportert vekk til godkjent deponi. Håndteringen av forurensningen medførte en viss kostnadsøkning, og et par ukers forsinkelse. Tomteområdet besto ellers i hovedsak av friksjonsmasser av sand og grus og noe silt på større dyp. Boringer ned til 22 meters dybde kom ikke i kontakt med fjell.

– Den største utfordringen ellers har vært logistikken knyttet til manglende «armslag» på en trang og vanskelig tilgjengelig tomt, særlig knyttet til masse- og betongtransport, sier Utvik. De har også vært nødt til å ta ekstra hensyn ved at nybygget er reist mellom gamle, skjøre og til dels vernede bygg med sandputer som fundament. I flere av byggene har det dessuten vært ordinær virksomhet i byggeperioden.

Powered by Labrador CMS