Nordre Ål skole

Prosjektet er det største byggeprosjektet byggherre Lillehammer kommune har gjennomført som en enkeltkontrakt, og er kommunens første samspillskontrakt. Samtidig er prosjektet Veidekke Entreprenør Indre Østland sitt første massivtreprosjekt.

Nordre Ål skole blir også den største barneskolen i Lillehammer kommune, og vil huse elevene som tidligere gikk på Kringsjå og Ekrom barneskole. Skolen er dimensjonert for 672 elever med sine 24 klasserom. Ved skolestart vil 550 elever starte på den nye skolen, som er en 3,5 parallell 1.-7. barneskole.

– Dette er et stort og viktig prosjekt for Lillehammer kommune, totalrammen for prosjektet er på 309 millioner kroner eks. mva., sier prosjektleder Tore Bakke i Lillehammer kommune til Byggeindustrien.

Utstrakt bruk av tre

Nordre Ål skole har et areal på 8.400 kvadratmeter over tre plan og Bakke opplyser at det har vært et mål for Lillehammer kommune å bruke utstrakt bruk av tre i prosjektet.

Skolen er ført opp med 1.800 kubikk massivtre- og limtrekonstruksjoner, men det har også vært et betydelig betongprosjekt. I det nederste planet er fundamenter, yttervegger og alle gulv på grunn støpt i betong. I tillegg er heissjakt og trappehus bygd med betongelementer, og cirka 700 kvadratmeter av dekkene over det nederste planet er hullldekker i betong.

Utvendig er bygget kledd i ubehandlet malmfuru med innslag av fargerike fasadeplater.

– Er bruken av massivtre i prosjektet kommunens svar på klimautfordringen?

– Svaret på det er ja. Lillehammer kommune har et kommunestyrevedtak på vi skal bruke tre der det mulig. Oppland er et trefylke, og vi ønsker å fremme bruken av tre for å skape lokale arbeidsplasser, men det er klima og reduksjonen i CO2-avtrykket som er hovedårsaken til at vi ønsker å bygge i tre, sier han.

Bakke sier at det er brukt tre i prosjektet der det har vært hensiktsmessig.

– Vi har ikke vært fanatiske til tre i prosjektet, vi kunne også bygd trappehus og heissjakter i massivtre, men her har det vært hensiktsmessig med bruk av betong. I løpet av prosjektet kom vi frem til en løsning der både innvendige trapper og amfiet i skolens hjerterom kunne utføres i tre. Dette var opprinnelig planlagt bygd i betong, sier han.

Det er Veidekke Entreprenør Indre Østland som har bygd den nye storskolen i en samspillsentreprise. Entreprenøren har hatt en kontrakt på 262 millioner kroner eks. mva.

– Dette har vært et prosjekt med kort byggetid. Vår vurdering for å velge samspill var at vi så behovet med en prosjekteringsfase der kort byggetid var i fokus. På dette punktet mener jeg entreprenørene er flinkere enn rådgiverne. Jeg tror ikke vi hadde klart å bygge denne skolen så raskt i en totalentreprise, sier Bakke.

Nordre Ål skole har hatt en byggetid på 17 måneder. Spaden gikk i jorda i februar 2018, men da hadde Veidekke jobbet med prosjektering og utvikling siden påsken 2017.

– Fremdriften har vært den store utfordringen i prosjektet hele veien, sier anleggsleder Cato Berntsen i Veidekke.

Han sier at prosjekteringsfasen ble brukt godt. Likevel anbefalte Veidekke først overlevering av skolen til høstferien 2019. Dette ønsket ikke kommunepolitikerne. Resultatet ble at entreprenøren optimaliserte prosjektet med utstrakt bruk av elementløsninger.

– Vi valgte flere massivtreløsninger, betongelementer, veggelementer og takelementer for å få bygget så tett så raskt som mulig, sier anleggslederen.

Det er Woodcon som har levert og montert massivtre og limtreet i prosjektet. Massivtreelementene er produsert i Østerrike. Moelven Limtre har produsert limtreet i prosjektet, og har bistått i montasje av limtre til flerbrukshallen. De fem dragerne til skolens idrettshall er hele 27 meter lange og 2,5 meter høye. Hallen er bygd som en flerbrukshall som er godkjent for tilskudd av spillemidler.

RVT har levert veggelementer, mens taket er levert av Lett-Tak Systemer.

Intensivt arbeid innvendig

Allerede 1. november 2018 var bygget tett, dermed begynte en intensiv periode med innvendig arbeid, spesielt for de tekniske fagene.

– Det var et skikkelig råkjør for de tekniske entreprenørene frem til jul i fjor. Det var ukentlige fremdriftsmøter og alle rapporterte på en svært detaljert plan, sier Jan Tore Sagbakken, som har vært byggherreombud i prosjektet. Han opplyser at det på det meste var 25 rørleggere i arbeid på prosjektet.

Elektroleveransen til Eltera er den største enkeltkontrakten i prosjektet. GK Rør har utført rørleggerarbeid. GK Inneklima har levert ventilasjon til den nye storskolen.

Prosjektleder Bakke i Lillehammer kommune fastslår at entreprenøren har vært dyktig til å legge inn trykket da det var mange angrepspunkt.

– Det har vært nøkkelen for dette prosjektet, sier han.

Veidekke opplyser at det var stor skepsis blant underentreprenørene til den stramme fremdriftsplanen.

– Løsningen har vært god planlegging og riktig bemanning. Vi var avhengig av fullt trykk fra dag en og fikk en felles forståelse fra alle de involverte for fremdriften, sier Berntsen.

Prosjektleder Kai Skjelbostad i Veidekke fastslår at kontraktmodellen samspill har vært avgjørende for prosjektet.

– Vi har vært helt avhengige av at beslutninger har blitt tatt fortløpende. Det har også vært viktig for fremdriften at vi har hatt med oss en arkitekt på laget som har bygd skoler tidligere, sier han.

Første skole i Lillehammer med baseinndeling

For elevene er skolene delt opp slik at 1.-4. og 5.-7. trinn har hver sin del av skolegården. Alle trinn har sine separate inngangspartier med eget fellesareal utenfor klasserommene, med et lite amfi.

– Lillehammer kommune har ikke erfaring med en slik inndeling, men det var noe vi ønsket, spesielt for å skape en trygghetsfølelse for de minste elevene. Arkitekten VIS-Á-VIS har løst baseinndelingen på en svært god måte, sier prosjektleder Bakke.

Han opplyser at byggherren ønsket mest mulig eksponert massivtre i den nye skolen. Det er løst gjennom brannstrategien og ved at hele skolebygget er fullsprinklet.

– Ved å fullsprinkle hele skolen oppnår vi åpenheten til hjerterommet i skolen og det ga mulighet for mye synlig massivtre, sier han.

Nordre Ål skole er bygd etter TEK10, men er prosjektert som et passivhus. Bygget er tilknyttet fjernvarmeanlegg og har vannbåren oppvarming.

– Ved trykktesting oppnådde bygget 0,2 luftutskiftninger per time. Tiltakene for å tilfredsstille kravet til passivhusstandarden er tatt gjennom tetthet, isolasjonsmengder i tak, vegger og vinduer og dører med lav U-verdi, sier anleggsleder Berntsen.

Det er kun administrasjonsdelen i den østlige delen av bygget, som får mest sol, som har kjøling.

– I den varmeste perioden i sommer var det svalt og behagelig i klasserommene selv uten kjøling. Vi er trygge på at dette blir en skole med godt inneklima, sier Bakke.

Regner på to nye skolebygg

Prosjektet er Veidekke Entreprenør Østland sitt første massivtreprosjekt. Prosjektleder Kai Skjelbostad fastslår at det ikke blir det siste.

– Dette har vært et viktig prosjekt for Veidekke Entreprenør Østland og en viktig erfaring å ha med seg. Vi sitter allerede nå og regner på to skoleprosjekter i massivtre. Prosjekter med betong og tre blir gode prosjekter for Veidekke fremover, sier han.

Anleggsleder Berntsen framhever at bruken av massivtre har bidratt til et godt inneklima og arbeidsmiljø på byggeplassen.

– Dette har vært en byggeplass med lite støv og støy, sier han.

Prosjektleder Bakke i Lillehammer kommune opplyser at det har vært viktig for prosjektet med en tett dialog med skolens brukergruppe, men også naboer og elevenes foreldre.

– Vi har bokstavelig talt bygget vegg i vegg med Kringsjå skole, som har hatt full drift gjennom byggeperioden. Brukergruppa på skolen er veldig fornøyd, og vi har lykkes med å gjennomføre prosjektet uten farlige hendelser. Entreprenøren har både planlagt og kommunisert godt, sier han.

Kringsjå skole blir nå revet, og området til den gamle barneskolen vil bli nytt fellesområde for Nordre Ål skole med blant annet en ny fotballbane. Dette arbeidet gjennomføres også av Veidekke og vil bli ferdigstilt sommeren 2020.

Både byggherre og entreprenør opplyser om et prosjekt med godt samarbeid.

– I et samspill er det kommunikasjon og tillit mellom folkene som er involvert som er nøkkelen. Her har vi vært sammen om å finne de gode løsningene, sier Bakke.

Det bekrefter også entreprenøren.

– Vi har opplevd en veldig god kommunikasjon med byggherren og vi har hatt med oss de riktige underentreprenørene til denne type prosjekt. Alle har levert det de skal, sier anleggsleder Berntsen.