Møylandsenteret

Det nye omsorgsbygget ligger svært sentralt i Andebu sentrum, med det meste av service- og tjenestetilbud i overkommelig rusleavstand. Sandefjord kommunes prosjektleder Thore Helge Larsen forteller at det var en viss diskusjon på selve plasseringen. Enkelte ville at det eksisterende sykehjemmet skulle bygges på, men med endrede behov underveis ble det bestemt å begynne med blanke ark og bygge et helt nytt senter.

– Vi regnet på det, og fant at å bygge på sykehjemmet ville gitt et dyrere prosjekt, og med mindre areal, sier Larsen.

En av fordelene var at Møylandsenteret uten de helt store kostnadene kunne koble seg på det eksisterende nærvarmeanlegget som allerede forsyner en rekke kommunale bygg i Andebu.

Fire vektingskrav

Kommunens prosjektleder Jan Thomas Haugan, innleid fra Norconsult, har vært med helt fra planleggingsstarten i 2015. Han forteller at opptakten var en pris- og designkonkurranse.

– Vi hadde en prekvalifisering med fire team i første runde, og tre i andre runde. Vi vektla universell utforming, driftskostnader, klima og pris. Klima i byggefasen og driftskostnader utgjorde hver 12,5 prosent. Det var en tung måte å gjennomføre en konkurranse på, men vi fikk frem de kvalitetene vi var ute etter, forteller Haugan.

Fra årsskiftet 2017 slo Andebu, Stokke og Sandefjord seg sammen til en kommune: Sandefjord kommune. «Gamle» Andebu var kjent som en skog- og jordbrukskommune, og det var tverrpolitisk enighet om å gå foran med gode holdninger i arbeidet for å redusere klimagassutslipp. Et byggeri i massivtre var å foretrekke.

– Men vi fremla ikke massivtre i utlysingen som et absolutt krav, siden det ikke var vilje til å betale en eventuell merkostnad. Da favoriserte vi klimaet i byggefasen i stedet, sier Larsen.

HENT med LINK arkitektur var de eneste tilbyderne med kun massivtre som det eneste alternativet. HENT kunne signere kontrakten på 117 millioner kroner eksklusive avgifter i slutten av juni 2017.

Litt senere oppstart

Ett av flere momenter som medførte noen måneders utsettelse, var nevnte kommunesammenslåing til nye Sandefjord kommune. Enkelte avgjørelser ble dermed stående på vent, som bidro til å forskyve oppstarten noe. Kommuneorganiseringen endret litt på kommunens forutsetninger og krav, og det måtte runder til med brukermedvirkning siden det ble en «ny» kommune.

I en tett brukerprosess ble det jobbet mye med effektiv drift og god romutnyttelse. – Andre og tredje etasje er helt like. Et poeng helt fra programmeringsfasen, var at det ble lagt til rette for en mest mulig rasjonell byggeprosess, understreker Haugan.

HENT kunne sette spaden i bakken 1. november 2017, og erfarte raskt store variasjoner i dybder til fjell og mer utfordrende grunnforhold enn antatt. Under trefiredeler av fotavtrykket er det p-kjeller med boder, lager og tekniske rom.

– Konstruksjonen er massivtre fra første etasje og opp, men med enkelte ståldragere. De er slankere enn tilsvarende med limtre, og ga mer rom for de tekniske føringene, sier HENTs prosjektleder Tor Einar Hårstadhaugen.

De 40 leilighetene har et boareal på cirka 45 kvadratmeter. Det er åtte leiligheter i første etasje og 16 i andre og tredje etasje. Åtte leiligheter har et fellesareal i midten med en fellesstue og kjøkken. I tillegg til en lysgård på 90 kvadratmeter i midten av senteret i første etasje, har hver etasje også en balkong og sansehage. De åtte leilighetene i første etasje er heldøgns omsorgsplasser for demente.

Datanettverk

Sandefjord kommune bestemte seg for ikke å legge inn alt av velferdsteknologi i alle leilighetwene med en gang.

– Vi har et meget godt utbygget datanett her, sier Haugan. – Det er en grunnstamme med IT i bygget som tåler det meste. Vi lekte først med tanken på å la Hjelpemiddelsentralen komme og installere det nødvendige utstyret etter hvert som behovet for beboerne meldte seg. Den tanken fremsto etter hvert som ganske fornuftig, i tillegg til at det er smart rent økonomisk, sier han.

Siden alt er klargjort for, kan man nå kunne koble seg på hvor behovet oppstår. Det er for eksempel klargjort for ettermontering av takskinne i hver boenhet, og i boden er det plass både til rullator og rullestol. Det kan monteres sengedusj på badet, for de som har behov kan også senga trilles rundt i bygget. – Det er et stort universelt potensial i dette bygget, slår Haugan fast.

– Vi er jo også opptatt av at Møylandsenteret ikke skal ha noe institusjonspreg. Beboerne her skal kunne føle seg hjemme, legger Larsen til. Kafeen i første etasje er også tenkt som en sentral møteplass, også for de som ikke bor på senteret.

Gode målinger

Møylandsenteret er bygget med Energiklasse A og med passivhusstandard. Tetthetsmålingene er helt nede i 0,3, med et energibehov beregnet til 82 kWt/kvadratmeter hvorav oppvarmingsbehovet er 21,7 kWt/per kubikkmeter.

– Jeg tror at Møylandsenteret har sin styrke i at det er kompakt, og vil ha en lav kostnad når det gjelder forvaltning, drift og vedlikehold. I forhold til en plassering i Sandefjord, vil senteret ha en vesentlig mer sentral beliggenhet når det gjelder funksjoner utenfor bygget, sier Larsen.

Han ønsker også berømme HENT for hele prosessen – fra dag én til i dag. Presentasjonen de ga i forbindelse med sin løsning viste at de til fulle hadde forstått oppgaven. For oss som byggherrer er det viktig å vite at alle løsninger er trygge og kvalitetssikret, sier Larsen.