Lindelia sykehjem og omsorgsboliger

På toppen av Lindelia, med utsikt over Oslofjorden på én side og mot Kolsåstoppen på den andre, har Backe Stor-Oslo bygget sykehjem med 132 beboerplasser og dagsenter, samt ti omsorgsboliger og to treningsboliger. Sykehjemmet, som ble overlevert like etter sommeren i år, er første nye sykehjem i en bølge av oppgraderinger av eldretjenesten i Bærum.

– Det var viktig å levere dette prosjektet til tiden, ettersom de to sykehjemmene som man nå flytter beboere fra, hadde gått helt ut på dato. Lindelia blir et veldig bra sykehjem, både med tanke på velferdsteknologi, logistikk og beliggenhet. Jeg er sikker på at både beboerne, deres pårørende, og ikke minst de ansatte, vil få det veldig fint her på toppen av haugen med utsikt over Oslofjorden og helt utrolig flotte solforhold. Vi er veldig fornøyde med resultatet, sier innleid prosjektansvarlig for Bærum kommune Eiendom, Ivan Hansen i HRP.

Det 13.400 kvadratmeter store sykehjemmet er bygget med sentral administrasjon og dagsenter med forskjellige fasiliteter, og med beboerrom i fire fløyer som spriker ut mot Oslofjord-utsikten. Mellom fløyene er det etablert tre flotte hageanlegg, hvor én er åpen for publikum og to er lukkede sansehager for beboerne.

Fasadene er kledd i mørke Cembrit-plater brutt opp av karnapper med naturlig trekledning. Midt i bygget er det etablert glassganger i tre etasjer som gir beboerne naturlig opplyste oppholdsrom og utsiktspunkter i tillegg til at det skapes gode siktlinjer gjennom bygget.

– Vi har lagt vekt på at bygget skal gå i ett med naturen rundt, og at det ikke skal bli et fremmedelement i området. Brytninger i fasaden gjør at det fremstår som mindre kompakt enn det faktisk er, og glassgangene gir godt gjennomskinn. Det har virkelig blitt et flott bygg som smykker åsen, sier Hansen.

God nabo

Totalentreprenør Backe Stor-Oslo startet arbeid på tomten våren 2018. Det gamle epilepsisenteret som tidligere stod her, hadde blitt revet to år tidligere, og Backe kom dermed til ferdigrevet, men litt gjengrodd tomt. Vegetasjonen ble gjort til en ressurs for utbyggerne.

Bærums Skiklub, som er nærmeste nabo, har latt prosjektet leie deler av tomten deres til plassering av brakkerigg. I tillegg har de hjulpet til med rydding av eksisterende busker og trær. Godt naboskap har dermed vært med på å løse en logistikkfloke på Lindelia. Også i andre enden av tomten har velvillige naboer på Epilepsisenteret bidratt til god gjennomføring ved å tillate etableringen av en vei rundt bygget.

– Det anser vi som et av de store suksesskriteriene her, det å få adkomst rundt bygget. Det fikk vi til, selv om det er aldri så trangt her, sier prosjektleder Alf Olav Bjørtuft i Backe Stor-Oslo til Byggeindustrien.

Å etablere god tilkomst og snuplass på toppen av åsen har vært viktig for å lykkes med logistikken på den krevende tomten.

Ikke bare som støpt

En annen utfordring som Backe støtte på tidlig i prosjektet, var overraskende vanskelige grunnforhold på tomten. I tillegg til å være en bratt tomt, var det ulik dybde ned til fjellet på forskjellige deler av området, og fjellet i seg selv viste seg også å være av svært varierende kvalitet. I tillegg var det store naturlige forekomster av forskjellige tungmetaller, så det ble en relativt stor og kostbar jobb å deponere massene.

I august 2018 kunne Backe begynne råbyggfasen i prosjektet.

All betong under bakkeplan er plasstøpt, og fra bakken og opp består råbygget av prefabrikkerte betongelementer og stål, med hulldekker i etasjeskillene. Omtrent 75 prosent ut i betongstøpet gikk betongentreprenøren Argon Entreprenør konkurs, og arbeidet med de plasstøpte konstruksjonene stoppet midlertidig opp.

– De siste 25 prosentene er ganske mye, egentlig, men det gikk akkurat, sier anleggsleder Martin Hoberg i Backe Stor-Oslo.

Totalentreprenøren løste oppgaven med egne betongarbeidere.

– Vi vurderte opprinnelig å ta hele jobben selv, men fant ut at det var litt vel heftig med den bemanningen vi hadde den gang. Men vi har absolutt beredskap for den type arbeid i Backe, sier prosjektleder Alf Olav Bjørtuft.

Bjørtuft mener Backes fokus på å ha egne arbeidere ga dem et godt grunnlag for å håndtere UE-konkursen.

Digitalt forbilde

Ytterveggene består av prefabrikkerte veggelementer på rundt ti kvadratmeter hver, og Backe har installert prefabrikkerte baderomskabiner i hele sykehjembygget. Omsorgsboligene har plassbygde bad. September 2019 kunne entreprenøren markere tett bygg.

– Det har vært en viktig strategisk plan for oss å satse på tårnkraner i dette prosjektet på grunn av den trange byggeplassen, og vi måtte legge kranene helt inntil bygget for å få plass, forteller Bjørtuft.

Med så små marginer har god kontroll på fremdrift og grensesnitt vært spesielt viktig i dette prosjektet, og gode digitale verktøy har dermed kommet godt med.

Det digitale fokuset i prosjektet tiltrakk seg i 2019 en av Japans største og eldste entreprenører, det 400 år gamle selskapet Takenaka, som kom for å lære hvordan de kan bruke BIM ute på byggeplassen.

– De var spesielt imponert over BIM-kiosken vår. Jeg har snakket med de som står for byggeplassløsningen vår, StreamBIM, og jeg fikk beskjed om at japanerne er kunder av dem nå, så da ble de visst overbevisst også, sier Martin Hoberg.

I tillegg til at hele prosjektet er prosjektert og gjennomført med BIM-fokus, har Backe også benyttet seg av programvareleverandøren Imersos løsninger for skanning av byggeplassen.

– Råbyggentreprenøren har grovere toleranser enn ytterveggentreprenøren, så da har vi skannet råbygget slik at vi kunne ta avvikene før ytterveggene skulle monteres, sier Hoberg.

Godt sortert

Både sykehjemmet, omsorgsboligene og treningsboligene er bygget i passivhusstandard, og prosjektet har hatt som mål å redusere klimagassregnskapet med 40 prosent fra et standard byggeprosjekt.

De har også oppnådd en sorteringsgrad på litt over 95 prosent.

– Vi har jobbet hardt for å gjøre det lettest mulig å sortere søppel. Det å få alle til å rydde etter eget arbeid har egentlig vært et lite prosjekt i prosjektet, og vi har brukt mange timer på å følge det opp, sier Hoberg

Blant annet har Backe lokket med ukentlig premiering for de firmaene som har vært best på rydding og orden. Erfaringene fra ordningen tyder dog på at andre virkemidler er nødvendig for å sikre god orden og kvalitet.

– Vi har visst en vei å gå i bransjen. Det er fortsatt pisk som gjelder når man skal få folk til å rydde etter seg, sier prosjektleder Bjørtuft.

Også når det kommer til HMS har entreprenøren oppnådd gode resultater, og i løpet av hele byggetiden har det kun vært én hendelse med kuttskade.

– Skadeforebygging har vært høyt prioritert og det gikk heldigvis bra med taktekkeren. Det var ikke heldig at vi fikk den skaden, men vi har ikke hatt noe skadefravær utover det, sier Hoberg.

– Her har også Bærum kommune Eiendom vært veldig «på», og vi har hatt en aktiv KU fra byggherre, Arne Olstad, som også kommer fra HRP. Vi synes det er veldig alright at byggherren engasjerer seg i dette arbeidet som vi er så opptatte av, sier Bjørtuft.

Fiks ferdig

Prosjektlederen sier seg godt fornøyd med mekanisk ferdigstillelse i begynnelsen av sommeren, men mener mange underentreprenører er for uprofesjonelle i sluttfasen.

– Det ser ut som om mange har følelsen av at de er ferdige før de er det. De er for dårlige til å kjøre egenkontroller og for dårlige til å se egne feil. Da må vi gå sammen med byggherre og kontrollere. Det skal ikke være sånn. Men frem til mekanisk ferdigstillelse hadde vi planlagt veldig godt, ting gikk etter planen, og vi hadde minimalt med avvik, sier Bjørtuft.

Alt i alt er han godt fornøyd med både Backes innsats og med samarbeidspartnerne i prosjektet.

– Det har blitt et strålende bygg. Vi har jobbet mye med kvalitet, og dette har blitt et ordentlig kvalitetsbygg. Det har ikke blitt gjort noen kompromisser. Det er et fornuftig, økonomisk bygg som er kvalitetsmessig riktig, slår prosjektlederen fast.

AFRY har levert det meste av prosjektering på prosjektet.

– Prosjektet kom litt skjevt ut fra hoppkanten, og hadde noen oppstartsproblemer. En slik start har en tendens til å skape ringvirkninger utover i prosjekter, og sånn ble det også her, men ved hjelp av hardt arbeid og kompetente personer har prosjektet likevel kommet i land. Vi ønsker å trekke frem samarbeidet med Bølgeblikk Arkitekter ved Ove Kristian Jødal som spesielt godt. Det er essensielt for de øvrige rådgiverne å ha et godt samarbeid med arkitekten for å få et godt sluttprodukt, og det mener vi at Lindelia sykehjem og omsorgsboliger har blitt, kommenterer prosjektleder Petter Midtgaard i AFRY.