Campus Bø studentboliger

Det er Betonmast Telemark som har vært totalentreprenør for prosjektet, som ligger like ved hovedgata gjennom byen, Bøgata. Selv om de også har stått bak store boligprosjekt i Grenland, er faktisk prosjektet i Midt-Telemark det største de har hatt.

– Dette er det største boligprosjektet som har vært i Bø, og det største prosjektet vi har hatt, sier prosjektleder Eivind Berge i Betonmast Telemark til Byggeindustrien.

– Vi har bygget et rent boligprosjekt med studentboliger. Totalt er det 282 hybler her. 104 av hyblene er i bofellesskap, mens resten har eget kjøkken. I tillegg kommer det fellesareal og fellesrom, vaskeri, kjellerboder og vaktmesterlokaler, legger prosjektlederen til.

Bygget har en L-form med en mindre L i midten. Denne danner rammene til et forseggjort atrium mellom massivtreblokkene. I atriumet spiller treelementene godt sammen med plasstøpt bæring av deler av byggene i gjennomfarget rød betong. Byggets høyde strekker seg fra tre til fem etasjer, og hyblene er i snitt på 18 kvadratmeter. Hyblene har også litt forskjellig utforming, med egne rom for blant annet par og for handikappede.

Massivtre-erfaring

Det er Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) som er byggherre, og de forteller at det var et behov for nye studentboliger.

– Det var et behov for fornyelse av studentboligene i Bø, og gamle Gullbring studentboliger var nedslitt. Med tanke på at vi har et prinsipp om å bygge nye studentboliger på campus, var det et naturlig valg å rive ned det gamle og sette opp de nye boligene nettopp her, sier prosjektleder Lisbeth Varpe i SSN til Byggeindustrien.

Det mest tydelige grepet som er tatt med boligene er avgjørelsen om å sette dem opp i massivtre, og det er ikke tilfeldig.

– Vi har satt opp lignende bygg på andre campus; Ringerike, Drammen, Kongsberg og Vestfold. Responsen fra studentene er god, dette er gode bygg å bo i, og det har også noen viktige miljøaspekter ved seg å sette opp byggene på denne måten, forteller Varpe.

– Vi er opptatt av bærekraft og å velge miljøvennlige løsninger når vi setter opp nye studentboliger. Massivtre gir mange miljøfordeler, både med tanke på materiale, gjenbruk, byggeprosess, inneklima og energibehov. Det var en enkel beslutning å velge dette alternativet når vi har så gode erfaringer med det fra tidligere, legger hun til.

Godt samspill

At byggherren har kjørt flere lignende prosjekt tidligere har vært en fordel. Betonmast skryter av samspillsfasen, og forteller at arbeidet som ble lagt ned der høsten 2018 var viktig for prosjektets suksess.

– Vi startet med samspill med byggherre, arkitekt og rådgivere høsten 18, og skrev kontrakt desember 18. Vi laget et konsept, og jobbet frem et prosjekt som var innenfor målsummen. Det har vært prosjektert veldig bra, og det har bidratt til at produksjonen også har gått veldig bra, poengterer Betonmasts prosjektleder.

Han forteller at selve grunnarbeidene kom i gang i april 2019. Da var de gamle studentboligene, som ikke var en del av Betonmasts kontrakt, allerede revet.

– Vi har pelet til fjell. Bygget ligger delvis i kvikkleiresonen. Det var ikke direkte en utfordring, men vi jobbet litt med en løsning på det. Vi brukte stålkjernepeler der det var kvikkleire, og betongpeler på resten, forteller Berge.

Resten av byggeriet var, ifølge prosjektlederen, ganske standard, men med en stor grad av elementer. Det vil si kjelleren, som strekker seg under deler av bygget, er plasstøpt. I alt fra første etasje og opp er det massivtre i etasjeskiller og skillevegger. De har brukt prefabrikerte ytterveggselementer og baderomskabiner. Monteringen av alle elementene gikk fint, men entreprenøren legger ikke skjul på at god logistikk har vært viktig.

Bygget er holder også passivhus-standard, og det er varme fra geobrønner som sørger for temperaturen inne i bygget. Her møtte entreprenøren på en av få utfordringer.

– Vi møtte på noe som kalles artesisk brønn, det vil si veldig stort trykk på grunnvannet. Det krevde en relativt stor omprosjektering, og vi måte finne nye løsninger på det. Det ble da to brønner i stedet for ti som var prosjektert, forklarer Berge.

Kongen og korona

Det sier også noe om prosjektets viktighet at det var Kongen som la ned grunnsteinen høsten 2019. Både grunnsteinen og en plakett, som forteller om dette, er lett synlig i den ene enden av atriumet ved en av to hovedinnganger.

I innspurten fikk entreprenøren en utfordring mange har fått føle på hittil i år; korona.

– Vi tapte cirka tre uker på korona, siden vi måtte utsette en del leveranser. Maleren fikk den største smellen. Utfordringen har vært knyttet til at folk som har vært i utlandet havnet i karantene, og vi har ikke hatt noe smitte på byggeplassen. Men vi klarte allikevel å levere prosjektet til avtalt dato, sier Betonmasts prosjektleder.

Det er heller ingen tvil om at dette har vært et viktig prosjekt for byggenæringen i Midt-Telemark.

– Med unntak av massivtreleverandør Woodcon har det vært stor grad av lokale underentreprenører inne i prosjektet, og samarbeidet har vært veldig godt, sier Berge.

– Vi har hatt et meget godt samarbeid med entreprenøren som vi har opplevd som løsningsorienterte og profesjonelle. Også samarbeidet med arkitekt, Code Arkitektur, og Bø kommune har fungert godt, legger Varpe i SSN til.