Kolbotn skole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Dette er en ukonvensjonell skolemodell. Det er et paviljongpreg på bygningene, ved at man har gått bort fra de typisk kompakte skolebygningene som har vært trenden i noen år. Det skal bli spennende å se hvordan det fungerer, sier Fabian Campos fra Plus Arkitektur, som har vært arkitekter i detaljprosjekteringen. Forprosjektet ble utarbeidet av Romfarer Arkitekter.

– Tanken er at man skal tilgjengeliggjøre aksen som går gjennom anlegget. Skoler i dag er ofte innadvendte bygninger, med et innetorg. Læringstrapper er gjerne inne i bygget, her ligger den på utsiden, slik at den henvender seg til et uteområde. Vi synes også samspillet i materialbruk og volumoppbygging spiller godt sammen med de gamle, klassiske bygningene og de nye volumene, forklarer Campos.

Den gamle skolen besto av en hovedbygning fra 1922, som siden er ombygget flere ganger. En sidebygning i vest, fra samme årstall, inneholdt opprinnelig en mindre gymsal, et leskur og toaletter for elevene. Begge byggene har vernestatus på fasader og tak. I 1997 sto «97-bygget» ferdig, som ble koblet sammen med hovedbygningen i sør.

Skulle kun flikke på

– Det var en del politisk og administrativ strid om bygging av den nye skolen, forteller Per Magne Betten, prosjektleder i Nordre Follo kommune, som overtok prosjektlederrollen rett etter at byggingen var satt i gang. – I forprosjektet skulle vi bygge to nybygg i nord, der ett av dem inneholdt en flerbrukshall. Eksisterende bygninger skulle vi flikke på og reparere. I løpet av nesten 100 år var det gjort flere forsøk på vedlikehold der både materialer og det håndverksmessige var feil.

Etter at AF bygg Østfold ble tildelt totalentreprisekontrakten, kunne prosjektet starte opp i juni 2019 med riving av flere mindre bygninger på tomta. Også en utvendig trappesjakt i 97-bygget ble fjernet.

– Vi så få bygningsmessige utfordringer etter første befaring. Men vi så tilkomsten som svært krevende. Det var ikke mulig å få inn transport fra oversiden i nord, vi var avhengige av å få etablert en bred anleggsvei med stor svingradius inn fra sør. Det ble også laget en rundkjøring inne på tomta, forteller prosjektleder Samir Sahman i AF Bygg Østfold.

Ble rivestopp

Men det viste seg raskt at det var større utfordringer med å rehabilitere den gamle hovedbygningen. Det var forutsatt vesentlig nedstripping og blant annet hulltaking i murvegger. Da man begynte å vurdere stabiliteten var ikke mulig å gjennomføre den planlagte rivingen og gjenoppbyggingen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Det var mange avvik mellom virkelig tilstand av konstruksjoner og det som var beskrevet i forprosjektet.

Kontraktene måtte settes på vent, inntil det var avklart hva dette ville bety økonomisk og fremdriftsmessig i prosjektet.

– Jeg måtte sette på håndbrekket på alt bortsett fra nybyggene i oktober 2019, forteller Betten om den umiddelbare stoppen som ble innført. – Vi gjorde grep høsten 2019 for å se på alternative rehabiliteringsprosesser. Det resulterte i et vedtak som innebar full rehabilitering; fasadene skulle vernes, mens alt innvendig ble skiftet ut.

Da politikerne ble enige om et vedtak på ekstrabevilginger på nyåret, kunne arbeidet fortsette.

– Etter det nye vedtaket ble alt innvendig strippet, der det ble sugd ut stubbloftleire. De så ut som en slagmark der i en periode. Dekkene ble stemplet opp og modernisert med isolasjon og vannbåren varme i gulvet. Vinduene er skiftet ut med tidsriktige kopier, mens ytterveggene er foret på, sier Sahman.

– Noen av rominndelingene er beholdt, legger Betten til. – Hovedbæringene på langs er nye, med de fleste på tvers er beholdt.

Både hovedbygningen og sidebygningen hadde en tak over tak-løsning mens arbeidene pågikk. I sidebygningen ble den gamle buede portalutformingen reetablert, og gymsalen gjort om til arealer for kunst og håndverk.

Da arbeidene kom i gang på hovedbygningen igjen, var det med en stor samtidighet i prosjektet. Ulike stadier pågikk på samme tid; riving i hovedbygget, nedstripping av 97-bygget, utgraving, støpearbeider og prefab for de to nybyggene og fasadearbeider.

Nivåforskjeller

Arkitekt Campos forteller at en utfordring i detaljprosjekteringen var de forskjellige bygningene satt opp i flere epoker, som skulle knyttes sammen med de to nye byggene. Med tanke på universell utforming og generell tilgjengelighet, var de mange ulike nivåforskjellene arbeidsmessig krevende.

– Det gjorde også BIM-modellene krevende. Bygninger på forskjellige koter, skal de bygges opp som separate BIM-modeller. Hadde man hatt ett kompakt volum på samme areal, hadde det vært én prosess. Her blir det mange for å få til det samme. Hvor omfattende prosjektering det er, var vanskelig å forutsette før vi begynte, forklarer Campos.

Nybygget i nordvest ligger på en tidligere fotballbane, her man måtte sprenge seg om lag 10 meter ned for å få plass den nye flerbrukshallen. Mellom dette og nabobygget i øst, som blant annet inneholder resepsjon, administrasjon, bibliotek og en aula, er det en forbindelse i kjeller og i første etasje. Bortsett fra den frittliggende sidebygningen, har alle byggene gjennomgang seg imellom.

Betten forklarer at skolens utomhusområder som er betydelig oppgradert, skal være åpent for allmennheten. I prinsippet er hele eiendommen reetablert som uteområde. Det er bare «Tarzanskogen» på cirka 100 kvadratmeter som er uberørt. Prinsippet med utomhusplanen var å ha så få harde flater som mulig for å til en naturlig fordrøyning.

Ambisjonsnivået nådd

– Det finnes ikke utfordringer i et byggeprosjekt i denne størrelsesorden som vi ikke har hatt. I tillegg til en krevende rehabilitering, var det spunting av byggegropa ned til fjell, før vi kunne ta ut masser. Noen steder var det så bløtt at det måtte kalkstabiliseres, i tillegg til at det måtte pigges inntil de eksisterende byggene. Men vi er fornøyde med at vi holder budsjettet. Det kvalitative ambisjonsnivået er oppnådd, gjennom mye godt faglig utført håndverk, poengterer Betten.

– Selv med de store utfordringene knyttet til strippingen av hovedbygget, som satte oss et halvt år tilbake i tid, er det ikke registrert en eneste fraværsskade i prosjektet, oppsummerer Sahman.

Campos mener man må gjøre alt man kan for å omgjøre og gjenbruke bygninger. – Å gjenbruke tilfører mye både i identitet og estetikk, og ikke minst i forhold til bærekraft. Dette gjør vi gjerne om igjen, avslutter han.