Torvbråten skole

De to skolebyggene i Bødalen i Asker kommune har mange likhetstrekk. De er bygd opp med massivtre som hovedmateriale på fossilfrie byggeplasser. Det er også benyttet lavkarbonbetong og byggene har passivhusstandard.

Likevel er klimaregnskapet på Torvbråten bedre enn skolen som sto ferdig i 2018.

– Vi er stolte av å ha i drift det første taket i Norge med både solceller og vannfordrøyning. Løsningen produserer 190.000 kilowatttimer i året. Flere offentlige byggherrer etterlyser nå samme løsning i sine anbud. Vi deler gjerne våre erfaringer, sier prosjektansvarlig Alf Kaare Stokker i Asker kommune.

Skolen får også energi fra 22 geo-brønner, med dybde på opp mot 300 meter hver.

– Klimagassregnskapet viser en besparelse på cirka 60 prosent sammenlignet med vanlige TEK17-bygg. Det er 4.044 tonn CO2, som tilsvarer 76 flyreiser tur-retur fra Oslo til Heathrow med fullt fly. Samtidig er det gjort miljøtiltak som ikke er regnet med, sier han.

Stokker sier de blant annet har brukt mye ressurser på å gjenbruke løsmasser fra gravearbeidene.

– Skolen er bygd på en fjelltomt, og det har vært store mengder med løsmasser. De har dels blitt sortert på tomten og skal blant annet gjenbrukes i lysløypene til Bødalen Idrettsforening. Dermed har vi spart miljøet for flere hundre lastebillass, men det får vi ikke uttelling for i klimaregnskapet. Det er rett og slett ingen post for det, sier han.

Lik prislapp

Stokker mener at byggeprosjektet viser at det går an å bygge et klimavennlig bygg til samme pris som et TEK17-bygg.

– Vi har sammenlignet prosjekter internt i kommunen. Sammenligningen viser at dette skolebygget har samme gjennomsnittspris som skoler bygd etter TEK17-krav. Det syntes vi er interessant. Da er ikke lenger økonomi et argument for å ikke bygge i massivtre eller svanemerkede bygg, sier han.

Stokker sier det er den industrialiserte byggeprosessen som blant annet gir kortere byggetid og dermed færre timeverk, som igjen påvirker prisen positivt.

– Det handler om kunnskap og vilje fra byggherre og entreprenører. Byggeprosessen krever grundig planlegging samt tidlig prosjektering og samarbeid mellom entreprenør og byggherre. Det fører til færre feil og endringer. Beslutningsplanen er fulgt nøye fra tidlig fase, som har resultert i minimalt av endringer under byggetiden på 18 måneder. Skolen er bygd som den er tegnet, sier han.

Stort prosjekt

Den nye skolen har et bruttoareal på 6.712 kvadratmeter, fordelt på to etasjer, og er dimensjonert for 476 elever og 40 ansatte.

Bygget har 17 klasserom i tillegg til obligatoriske spesialrom, som tekstil, sløyd, naturfag, keramikk og mat og helse. Det er også bygd en flerbrukshall, med garderober og tribune, som både skal brukes av elevene og idretten lokalt.

– Det er bruken av massivtre som kjennetegner bygget. Det er mye synlig treverk i bygget, og også på fasaden er det utstrakt bruk av fritthengende og dels buede spiler av tre. Vi har også fått bort en del påforingsgips for å få fram mer massivtreet. Veidekke har løst oppgaven i detalj, sier Stokker.

Rundt bygget er det i tillegg opparbeidet et uteområde på rundt 40 mål, som blant annet består av parkeringsplass, sjuerbane, multibane, sykkelbane og flere lekeapparater.

Som en del av prosjektet bygger de også ut lysløyper bak skolen, som kobles til det eksisterende lysløypenettet i området. I tillegg bygger de et nytt speiderhus, en garasje for tråkkemaskinen til lysløypa samt nye gang- og sykkelveier rundt skolen.

– Hårete mål

Veidekke, som er totalentreprenør, startet opp arbeidene første juli i fjor. Prosjektleder Morten Eek sier de jobbet med grunnarbeidene parallelt med at de rev det gamle skolebygget på tomten.

– Vi jobbet jevnt gjennom sommeren, og så startet vi med betongarbeider i begynnelsen av september. Deretter startet Woodcon med montering av massivtre første oktober. De har levert en forutsigbar og rask montasje. Elementene var ferdig montert i midten av desember, sier Eek.

Han forteller at de tidlig satte seg mål om å montere råbygget og tette taket innen jul i 2019.

– Det var et hårete mål, og vi klarte det nesten. Taket var på plass i januar. Det er veldig tidlig, og det er fordi vi bygger med massivtre. Hadde vi bygd et vanlig TEK17-bygg, hadde det tatt lenger tid. Råbygg av massivtre går generelt raskere, sier Eek.

Kontrollert sluttfase

Han sier ambisjonen om å tette taket til jul, gjorde at de tidlig hadde høyt trykk på produksjonen.

– Det har vi høstet fruktene av senere i prosjektet. Den gode framdriften i starten, har gitt oss en kontrollert sluttfase. De innvendige bygningsmessige arbeidene var ferdige i løpet av september. Deretter har vi jobbet med igangkjøring av tekniske anlegg, etterarbeider og fasaden, sier Eek.

Han forteller at restriksjoner knyttet til koronapandemien har ført til at enkelte leveranser, blant annet fasadespilene, er blitt noe forsinket. Likevel leverer de prosjektet til avtalt tid.

– Vi var litt bekymret for byggetiden før vi startet. Vi visste vi bare hadde tiden og veien, for i tillegg til selve bygget er det mye utomhusarbeid. Det er store arealer og mye logistikk, som i sum er utfordrende. Byggeprosessen har likevel gått som planlagt, og det er vi fornøyde med, sier Eek. Byggeprosessen har likevel gått som planlagt, og det er vi fornøyde med, sier Eek.