Heradsbygda omsorgssenter

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Ringerike kommune skiller seg ikke ut fra norske kommuner flest; den har en del eldre bygningsmasse, også mye innenfor helse- og omsorgstjenesten. Men med det nye omsorgssenteret, med en kostnadsramme på 430 millioner kroner, tar kommunen et stort byks fremover.

På den kommunale tomta sto tidligere Norderhovhjemmet, der den første delen sto ferdig i 1922. Det ble politisk bestemt at den eldre bygningsmassen skulle rives, og at det skulle bygges et nytt omsorgssenter på tomta.

Skulle ikke ruve

– I tillegg til romprogrammet var det en rekke kriterier som måtte oppfylles, blant annet skulle tomta utnyttes maksimalt. Samtidig skulle det ikke være et massivt bygg som ruvet i høyden, det skulle gli inn i omgivelsene. I tillegg skulle vi ha på plass parkeringsarealer for pårørende, forteller Jostein Nybråten, enhetsleder Utbygging i Ringerike kommune, om forutsetningene for den vel 8.500 kvadratmeter store tomta.

En problemfri reguleringsprosess pågikk samtidig som forprosjektet ble utviklet. Skisse- og forprosjektet ble utviklet av Architectopia, men med AT Plan og Arkitektur som ansvarlig arkitekt i gjennomføringsfasen. I rom- og funksjonsprogrammet som ble lyst ut, gikk Betonmast seirende ut av konkurransen.

– Vi satte oss ned med Betonmast, og knadde videre på grunnlaget til vi kom frem til de beste løsningene, og låste dem i en NS 8407 – gjennomføring, sier Nybråten.

– Målet var et driftssikkert bygg, med lave driftskostnader og med lave vedlikeholdsbehov. Å ha søkelys på miljø- og energieffektivitet var viktig, sier prosjektleder Tommy Bloch Sommerseth, prosjektleder i Betonmast Asker og Bærum.

Passivhus og BREEAM

Det 9.800 kvadratmeter store senteret blir bygget som passivhus, og skal sertifiseres som BREEAM-NOR Good. Varme hentes fra geovarme og solcelleanlegg på takflatene.

– Det er blitt et topp moderne omsorgssenter. Ikke minst med tanke på velferdsteknologien som er lagt inn, eller er klargjort for. Det gir en trygghet for både ansatte og beboere, bekrefter Nybråten.

Den høytliggende – og hellende tomta mot vest – er utnyttet til fulle ved å legge p-kjeller, lagre, varemottak og garderober i sokkelen. Innenfor omsorgssenterets hovedinngang i plan 1 fra øst, ligger resepsjonsområdet i en dobbelthøy del med store vinduer mot vest.

På hver side av resepsjonen er de to etasjene delt inn i tre fløyer, der to av dem inneholder de 64 omsorgsboligene. I fløyen helt mot sør ligger hjemmetjenestens kontorer, og dagaktivitetssenteret med kjøkken og en stor felles stue som kan deles inn i tre, og brukes ved festaftener eller markeringer. I tilknytning til fløyene er det tre uterom med hager, beplanting og pergolaer.

– Det er en solid bunnplate med kompensasjonsfylling, sier Sommerseth om bærekonstruksjonen. – Kjelleren er i betong, mens de tre fløyene i to etasjer er bygget med massivtreelementer.

Sommerseth forteller at Betonmast innledningsvis definerte byggetiden, det å bygge i massivtre og all teknologien som skulle inn, som de største utfordringene i prosjektet. På plass er IKT-infrastruktur for å ivareta velferdsteknologi tilpasset mennesker med demens.

Koordinere systemer

– Brannkrav og innbruddsikring er vi godt kjent med og vant til å håndtere. Men det er en rekke velferdsteknologisk utstyr med et utall av sensorer som skal på plass. Armbånd med sensorer skal styre den enkeltes beboers adgang til definerte dører, som også skal funke sammen med brann- og innbruddsystemene. Men dette gikk mye lettere enn det vi antok på forhånd, forklarer Sommerseth, som også nevner de mange sideentreprisene prosjektet har hatt.

Velferdsteknologien er håndtert av Helse i kommunen, men Betonmast har hatt koordineringen.

Heradsbygda omsorgssenter er det første massivtreprosjektet til Betonmast Asker og Bærum, tidligere Betonmast Ringerike. Men også monteringen av elementene, som ble gjort i egen regi, gikk bra.

Stor endring

Tiden for gjennomføringen var stram, og tidspunkt for overlevering var bestemt. Da byggingen var i gang, omorganiserte kommunen hjemmetjenesten.

– Forutsetningen om at bare deler av hjemmetjenesten skulle inn i bygget ble endret. Nå skulle hele Hønefoss base inn. Men sammen med Betonmast kastet vi oss rundt og løste det. Vi fikk riktignok ikke løst parkeringsbehovet for alle, men det er vi i ferd med å finne en løsning på, sier Nybråten.

Det har vært et godt samarbeid med involvering av de forskjellige brukergruppene. – Jo, brukerprosessene med en egen brukerkoordinator har vært gode. Kjøres de ordentlig, får man igjen med færre endringer i byggeperioden, påpeker Nybråten.

Det er planlagt at de første beboerne flytter inn rundt 1. oktober. Nybråten forteller at Ringerike kommune har gjort en betydelig innsats på byggsiden de siste fem-seks årene.

– Vi holder på med en ungdomsskole, har bygget tre barneskoler, to omsorgsboliger, brannstasjoner og ny legevakt. Kommunen har nok investert opp imot to milliarder på få år, sier han. – Men Heradsbygda omsorgssenter blir flaggskipet.