Munch

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Museet rager i været ytterst på den gamle Paulsenkaia i sør. Med kun noen hundre meters avstand til Operaen og Deichmann Bjørvika, utgjør museet en del av den kulturelle triangelen i Bjørvika. Men mens Operaen nærmest svever i vannskorpa, gikk bystyret i mars 2009 inn for det spanske arkitektkontoret estudio Herreros Arquitectos tårnliknende forslag som vinner i den internasjonale plan- og designkonkurransen. «Lambda» ble først skrinlagt, før en lang prosess endte med at flertallet i bystyret i 2014 gikk endelig inn for vinnerforslaget på felt B5 i Bjørvika.

Det «gamle» Munchmuseet på Tøyen ble tatt i bruk i 1963. Det ble etter hvert for lite og uhensiktsmessig, det tilfredsstilte heller ikke kunstens helt spesielle krav til inneklima. Da to ranere i 2004 løp ut av dørene med «Skrik» og «Madonna» under armen, ble det en gang for alle slått tydelig fast at sikkerhetsutfordringene på museet på Tøyen var store.

Mens det gamle museet kunne disponere kun 1.200 kvadratmeter med utstillingsarealer, kan Bjørvika by på cirka 4-4.500 kvadratmeter til kunst. Med stort og smått, inkludert skisser, tegninger, tekster og andre gjenstander, vil det 26.000 kvadratmeter store bygget inneholde om lag 42.000 museumsgjenstander, inkludert 28.000 kunstverk. Inn i museet skal også samlingene til Rolf Stenersen, Amaldus Nielsen og Ludvig O. Ravensberg få sine arealer.

Museet har en svært attraktiv beliggenhet ytterst på Paulsenkaia. Men tomta ga også store logistikkutfordringer med vann mot øst, vest og sør. I tillegg har det i byggeperioden vært stor bygg- og anleggsvirksomhet på naboeiendommene. Tilkomsten er trang, og har i store perioder kun vært via én bruforbindelse over Akerselva eller fra lektere. I tillegg er en flytende gangbru over til Sørenga svært mye brukt av fotgjengere.

Et vertikalt konsept

Det spanske arkitektkontoret, med LPO Arkitekter som lokal arkitekt, har utformet et vertikalt museumsbygg. Basen – podiet – har tre etasjer med publikumsarealer og lobby, arealer for skiftende utstillinger, leserom og forskningsbibliotek. Over podiet rager et 57 meters høyt tårn, på tolv etasjer pluss mesaninetasje. Selve signaturen i bygget er den karakteristiske knekken i de tre øverste etasjene mot vest.

«Et vertikalt museumskonsept organiserer museets hovedfunksjoner i høyden. Det gir god logistikk med direkte adgang fra lobby og vareheis til alle museets funksjoner, skaper stor lesbarhet for den besøkende og inviterer til allsidig bruk med stor fleksibilitet» skriver arkitektene i søknaden til Plan- og bygningsetaten.

En vertikal utforming gir også fordelen med et minimalt fotavtrykk i et offentlig rom der kommunen og utbyggere gjennom flere år har lagt ned store ressurser i påkostede havnepromenader, allmenninger og parker.

Vertikalløsningen gjør at selve utstillingsområdene og salene er plassert i en statisk del liggende mot øst. Det er her kunsten skal oppbevares og vises frem. Disse arealene tilfredsstiller de helt spesielle sikkerhets-, klima- og dagslysforholdene som er en forutsetning for et moderne museum. Her er klimatiltakene og -kontrollene altomfattende og svært komplekse.

Den dynamiske delen mot vest er i praksis ett stort rom over flere etasjer med trapper, heiser og rulletrapper der publikum kan bevege seg ut og inn av museumsarealene, hele tiden med utsynet mot byen og fjorden som et bakteppe.

Den dynamiske og den statiske delen kan lett leses i fasadekonseptet; den statiske med en tett fasade i alle retninger, og den dynamiske med glassfasade mot nord, vest og sør. Den utvendige kledningen er sinusformede, perforerte aluminiumsplater, som fungerer både som en solavskjerming og som en værhud. Fasadeplatene har 20, 40 eller 60 prosent perforering. For å gjøre overgangen inn til utstillingssalene behagelig for publikum, avtar lysintensiteten inn mot disse gradvis ved at det er færre perforeringer i disse delene av fasadene.

Mangfoldig innhold

Men Munch er mer enn de 11 utstillingssalene /-rommene for kunst. Åttende og deler av tiende etasje er rene verkstedetasjer for konservering og arbeider med kunst. Disse er åpne kun for ansatte, men publikum kan allikevel se arbeidene som pågår gjennom store vinduer. Det er magasiner for oppbevaring av kunst, formidlingsarealer for skoleelever, et bibliotek med studieceller for studenter og forskere, og en stor kino med inngang fra lobbyen i første etasje. I etasjen over er det en festsal med en teleskoptribune for 500 sittende eller 700 stående publikummere.

I tolvte etasje ligger restauranten Bistro Tolvte, med heis/trapp opp til takterrassen og Kranen Bar i 13. etasje. På bakkeplan, langs Akerselvas utløp, ligger Munch Deli & Kafé.

Forprosjektet ble levert i mars 2014, med detaljprosjekteringen i gang i mai. Prosjekteringsteamet besto av Multiconsult, Asplan Viak, Rambøll Norge og COWI. Prosjekt- og byggeledelsen har vært ved Advansia som har koordinert prosjekteringsteamet. Anbudsprosjekteringen tok til våren 2015.

De største kontraktene

Grunn- og fundamenteringsarbeidene har vært utført av Veidekke Entreprenør, Kynningsrud Fundamentering og Hallingdal Brønnboring. Veidekke har også hatt råbygget, mens HENT har hatt innvendige og tekniske arbeider. Veidekkes to kontrakter er utførelsesentrepriser. I forbindelse med en kvalitetssikring og gjennomgang i 2015, ble HENTs innvendige arbeider (inkludert de tekniske fagene) gjort om til en totalentreprise. Også leveransene av rulletrapper, fasader, og sikkerhet og automasjon er totalentrepriser.

Grunn og fundamentering

– Tre ting har vært sentrale, sier Per Egil Steen, prosjektdirektør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF. – I tillegg til arkitektur og design, var sikkerhet, klima og grunnforhold viktig. Jeg husker vi sto her med slagstøvler nedi gjørma og lurte på hvordan det skulle gå med pelinga, minnes han.

For selv om grunnforholdene og pelearbeider ikke var like krevende som for Deichman et par steinkast unna, kunne Paulsenkaia allikevel varte opp med sine utfordringer. Grunnen består av store steinblokker, morene, leire, gamle trepeler og flis fra eldre tiders sagbruksvirksomhet. Halve Munch ligger på land, resten ute i sjøen. De 13 etasjene ligger på 311 peler som går gjennom leire og ned til fjell, 40 til 50 meter under vannflaten.

Store deler av pelearbeidet foregikk fra lektere flytende i sjøen. Utenfor ytterste pelerekke ligger Operatunnelen få meter unna, det var selvsagt avgjørende at den ikke ble belastet eller berørt.

– Bygget krager seks meter ut, med Operatunnelen under. Enkelte av pelene vi har boret ned er knappe fem meter unna tunnelveggen. Vi var spente, det er store masser vi borer i. Pelene hadde en diameter på 600 millimeter ned til fjell med et omløpsrør på 1,2 meter. Det var kontinuerlig setningsmålinger i tunnelen, som viste at det gikk bra, forklarer prosjektleder Halvor Narvestad fra Advansia. I alt er det gått med 16.000 meter med borede stålpeler.

Rundt en mindre kjeller på om lag 500 kvadratmeter, ble det satt ned en spunt. Utgravingen her ble erstattet med skumbetong som stabiliserende bunnlag.

Bjelke- og dekkeelementer ble prefabrikkert i en egen elementfabrikk på kaia. I alt 125 prefabrikkerte betongelementer ble montert oppå pelene, disse utgjorde en arbeidsplattform som bunnplata skulle støpes på.

Enorm glidestøp

I oktober 2016 var støpingen av første delen av bunnplata i gang. 900 kubikkmeter betong ble pumpet ned gjennom 300 tonn med armering, som dannet grunnlaget for bunnplata. Store ressurser og detaljert planlegging i månedsvis krevdes før glidestøpen kunne settes i gang.

– De byggetekniske utfordringene var glidestøpen, der vi hadde egne eksperter som skulle bistå med planlegging og oppfølging av den, sier Steen, der det blant annet ble engasjert en «offshore supervisor» per skift.

– Avstivningene av forskalingselementene før støpen var en utfordring, supplerer Narvestad. – For utkragingen mot vest kunne vi ikke støtte oss mot dekkene under. Det ble derfor laget en spesialforskaling som ble vinklet inn i veggen under. Der hadde Veidekke solid intern kompetanse og løste oppgaven godt sammen med sine ue-er.

Glidestøpen av Munch er en av de mest avanserte, kompliserte og største landbaserte glidestøpene som er gjennomført i Norge. Med flere måneders planlegging skulle det støpes opp mot 10.000 kvadratmeter vegg, legges inn 650 tonn med armering og pumpes opp 3.300 kubikkmeter betong. Det var en krevende logistisk operasjon med blant annet en til to lastebiler som ankom byggeplassen for å levere betongen – i timen.

– Innstøpte skjøtehylser for armering av alle innspente dekker, og i underkant av 700 utsparinger samt betydelige mengder innstøpningsgods, gjorde både volumet og støpen spesiell, uttalte daværende prosjektsjef Jard Bringedal i ÅF Advansia til Byggeindustrien den gang.

Glidestøpen gikk cirka 40 meter opp alle vegger, helt til «knekken» i fasaden. Fra plan ni lener knekken seg 20 grader mot vest og Operaen.

Derfra, mens gliden fortsatte, ble ytterveggene frikoblet og den vertikale betongkjernen i tårnet fortsatte opp til underkant av tak. Det ga en samlet høyde på cirka 60 meter opp fra bunnplata. Ytterveggene med «knekk» ble senere klatreforskalet på tradisjonell måte. De plasstøpte dekkene inne i tårnet er toveis innspente plater, og slakkarmering med 18 meter spenn i hovedbæreretningen.

Da hovedgliden i åttende etasje var ferdig, hadde rundt 50 ansatte fra Veidekke Entreprenør og Interform jobbet skift i 24 døgn. De siste 20 meterne ble ferdig på ni døgn. Glidestøpen ble utført i løpet av 33 dager og 53 minutter, og var en logistikkøvelse basert på månedsvis med planlegging, nøyaktig produksjon og leveranser fra samtlige ue-er og leverandører.

Inneklima

Mens den dynamiske delen i vest er en stålkonstruksjon, er det flere grunner enn det rent sikkerhetsmessige at den statiske delen er i betong. Der er kunsten plassert, og betongen holder godt på klimaet.

Munch har 29 ventilasjonsaggregater, der hver eneste utstillingssal har et eget aggregat. Det er også et føre-var-prinsipp; det får færre negative konsekvenser om ett av dem stanser, fremfor at et stort felles aggregat skulle bli rammet av driftsstopp.

– Det blir sagt at Munch ikke kun har et ventilasjonssystem. Klimasystemene kan sammenlignes med et avansert prosessanlegg. Det er beinharde krav til utstillingsarealene; 21 grader pluss minus en grad variasjon, og 50 prosent luftfuktighet pluss minus fem prosent. Skulle det være et temperaturfall ute og systemene inne ikke fungerer, er det et krav at det skal gå 48 timer før en har en grad temperaturfall inne. Vi testet det ut i noen av utstillingshallene, der det var innenfor temperaturkravene. Testing og innregulering har vært krevende, bekrefter Steen.

Miljøtiltak

– Det var en bestilling etter et bystyrevedtak i 2008 at kostnadene ved å bygge et passivhus skulle utredes, og redusere klimagassutslippet med mer enn 50 prosent i forhold til et referansebygg. Det ble inngått en intensjonsavtale som forbildeprosjekt i FutureBuilt. Det var tidlig en premiss, som forutsatte en integrert detaljering og prosjektgjennomføring. Rådgiver miljø har vært med hele veien, sier Karianne Tvedt, som har vært Advansias gruppe- og prosjektleder for kulturbyggene i Bjørvika.

Her, ved utløpet av Akerselva, var det betydelige forurensing på land og i sjøen fra tidligere tiders industrieventyr. I hele prosjektet er det fjernet 10.500 tonn forurenset masse, noe som tilsvarer 350 lastebiler med henger.

Området er ekstra ømfintlig med tanke på at laks og sjøørret her starter sin vandring opp elveløpet. Før arbeidene kunne begynne i fjorden, ble det gjort grundige forundersøkelser og analyser. Godkjenning fra Fylkesmannen måtte innhentes.

– I lang tid fra vi begynte ble det gjort mange tiltak for å dekke til gammel forurensing. Under arbeidene ble det lagt en siltgardin fra bunn til overflaten i sjøen rundt prosjektet. Vi gjorde målinger før vi begynte og etter at vi var ferdig for å sjekke at vi ikke hadde rørt opp i gammel forurensing. Målingene ga gode resultater, sier Tvedt.

Det har vært stilt krav til materialgjenbruk. Så godt som all armering er resirkulert, til en viss grad også stålet. I hovedsak er det benyttet lavkarbonbetong, som den gang var et forholdsvis nytt produkt. Cirka 85 prosent av betongen er klasse A, unntaket er den siste delen av gliden der det benyttet klasse B.

HMS

Prosjektet har hatt en h-verdi på 2,8. Det har vært en ryggeulykke, der en person ble påkjørt og alvorlig skadet. Det har forekommet andre skader med fravær, men for det meste mindre alvorlige kuttskader.

– Det har vært mange krevende arbeidsoperasjoner, med omfattende arbeider i høyden, som skulle planlegges. Vi har hatt jevnlige nabomøter, spesielt i starten da vi holdt på med grunnarbeider og råbygg, og krevende trafikksituasjoner med mye tungtrafikk som skulle inn. Vi har vært heldige som har hatt en byggherre som har prioritert HMS-arbeidet på fulltid, sier Tvedt.

Det har vært søkelys på HMS hele veien, der også entreprenørene har vært veldig frempå, sier Tvedt som de første årene var SHA-rådgiver og koordinator for utførelsen.

– Vi tilstrebet å ha et godt forhold til de utførende for å klare å skape en god samarbeidsarena. Det skulle være takhøyde for å si fra når det er aktiviteter som må planlegges og som vi måtte se nærmere på. Det har fungert veldig bra, bekrefter hun.

– Vi har opplevd at entreprenørene har tatt HMS alvorlig, bekrefter Narvestad. – Samarbeidet mellom byggherrens representanter og den som har vært HMS-ansvarlig hos entreprenørene har vært godt.

Opprinnelig skulle Munch åpnet dørene sommer/høst 2020. Men enkelte store forsinkelser på leveranser, samt pandemien, gjorde at kulturbygget ble forsinket. Oslo kommunes måltall for 2020 var 350.000 besøkende. Det er et tall som garantert kommer til å bli slått i 2022, som blir det første fulle driftsåret.