Kamfjordverven

Kamfjordverven ligger innerst i Kamfjordkilen i Sandefjord, i et område som de siste tiårene har vært gjennom en rivende utvikling. Akkurat dette tomtestykket på østsiden av Hegnaveien har til nå blitt liggende urørt.

Prosjektet er tegnet av PV Arkitekter, som har valgt å kle de tre og fire etasjers blokkene med både Cembrit- og Steni-plater og royalimpregnert kledning.

De 45 leilighetene er fordelt på fire blokker over næringsarealer og parkering. Leilighetene varierer i størrelse fra 70 til 110 kvadratmeter, og har store balkonger eller markterrasser. Alle leiligheter har vannbåren gulvvarme fra egen brønnpark. Sportsboder er plassert i det skjermede uteområdet mellom blokkene.

Prosjektleder Tom Kronstad i Wolff Eiendom forteller at selskapet hadde førstehånds kunnskap til området.

– Vi eier tomta rett over veien, og har lenge sett at denne tomta kunne ha et potensial for et kombinasjonsbygg, men det er viktig å finne rett partner og rett tidspunkt, sier Kronstad. – Når det gjelder grunnforholdene kunne det egentlig ikke bli mye verre. Maritime avsetninger og kvikkleire gjorde at vi måtte mange meter ned før vi traff på fjell.

Grunnarbeid

– Vi hadde satt av tid, penger og prosjektering til grunnarbeidene. Vi var opptatt av å ha gode nok rapporter, så det ble gjort solide undersøkelser av grunnforholdene i forkant, forteller prosjektleder Christoffer Henriksen i Betonmast Buskerud-Vestfold. – Vi måtte spunte, kalkstabilisere, sette ned stålkjernepeler og sprenge bort granitt i form av gamle svaberg.

– Under sprengningsarbeidet var det spesielt viktig med god kommunikasjon med naboene i bakkant av tomta, også via en Facebook-gruppe vi opprettet, forteller anleggsleder i Betonmast Buskerud-Vestfold, Johan Swanberg. Som en del av rekkefølgekrav ble det i forkant av grunnarbeidene også lagt om en gang- og sykkelvei.

For Wolff Eiendom var det en forutsetning for oppstart at det største næringsarealet – 1.800 kvadratmeter – hadde en leietaker. COOP Extra kom inn, som på sin side var avhengige av å kunne åpne sine arealer tidlig. Betongarbeidene tok til i juni/juli 2019. Allerede i slutten av mars 2020 ble COOP Extra-arealene overlevert.

Deloverlevering

– Det var en deloverlevering som fremdriftsmessig var tøff. Boligbyggene over var fremdeles i råbyggfasen, med tett tak på den innerste blokka. Gavlene på boligene måtte forseres siden stillasbeina ikke kunne stå foran butikken. Det ble gjort mange gode vurderinger, og vi gjennomførte strenge sikkerhetstiltak. Det kunne vært en risiko for fallende gjenstander der kundene gikk ut og inn av butikklokalet, forklarer Henriksen.

Underveis i prosjekteringen, og mens fundamenteringen var i gang, ble det for boligdelene valgt å gå fra plattendekker til hulldekker. Det ble vurdert som en mindre utsatt og raskere fremdriftsmessig løsning, siden man da ville slippe påstøp med under usikkert og kaldt klima. Foruten at man også måtte benytte dekkestøtter i lang tid.

Med en byggetid som i utgangspunktet var krevende, ble altså prosjektet overlevert Wolff Eiendom tre måneder tidligere enn avtalt. Henriksen nevner flere årsaker til den gode fremdriften.

– Omprosjekteringen med hulldekkene sparte oss for mye tid, vi hadde to tårnkraner og en veldig mild vinter. Da koronarestriksjonene trådte i kraft kunne vi holde hjulene i gang. På grunn av karantenebestemmelsene valgte mange av håndverkerne å la være å reise hjem til Øst-Europa i påsken. De ble her og jobbet på prosjektet i hele påsken.

– Det viktigste bidraget til suksessen var allikevel at alle ue-ene tidlig fikk et eierskap til prosjektet, de har vært tett på og tatt et ansvar for den planen vi har hatt. I ukentlige møter og med avstemning av hovedplanen, har vi fulgt opp fremdriften tett. Wolff Eiendom har også vært en god samarbeidspartner, med solid kompetanse på byggeledelse i egne rekker, mener Henriksen.

Anleggsleder Swanberg forteller at digitalisering og bruken av BIM-basert kommunikasjon, har bidratt til å effektivisere en ressurskrevende prosess og gi en vesentlig mer oversiktlig dokumentasjon for aktørene i prosjektet.

Digitalisering og HMS

– Vi har brukt Dalux sitt system som har gitt oss en fortløpende kontroll opp mot ue-ene på hva som står igjen av arbeid. I stedet for et Excel-ark ser man hele tiden hvordan man fremdriftsmessig ligger an, også når det gjelder vår egen kvalitetssikring.Brukergrensesnittet er enkelt å sette seg inn i. Det benyttes også i overføringsprotokollene, og som et verktøy til innrapportering av RUH, forklarer Swanberg.

Prosjektleder Henriksen forteller at det er lagt ned et stort HMS-arbeid i prosjektet. Status er null fraværsskader og alvorlige nesten-ulykker. Han forteller at de 70 til 90 håndverkerne som i lengre perioder har vært på byggeplassen, har fulgt oppfordringen om å melde inn RUH-er. Til slutt endte man opp med 360 RUH-er.

– Vi har hatt vernemøter og gått gjennom rapportene i etterkant. Betonmast og vårt morselskap AF Gruppen har gode strategier og er flinke til å oppmuntre om dette. Det er grunnen til at vi har kommet gjennom en såpass heftig byggeprosess med deloverlevering uten skader, avslutter Henriksen.