Varner Arena

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

Hockey-Norge skriker etter nye haller. I hver klubb er kampen om istid nesten like viktig som kampen ute på isen. Men endelig begynner det å skje noe på hallfronten i Norge. I Oslo har både nye Jordal og Sonia Hennie ishall på Frogner blitt tatt i bruk de siste årene, og nå er det Frisk Askers tur til å snart kunne droppe pucken i sin nye storstue; Varner Arena.

Risenga i Asker har vært et av de områdene rundt Oslo med mest byggeaktivitet de siste årene mye takket være en fremoverlent kommune. Skoler og idrettsanlegg popper opp, og siste skudd på stammen er en ny ishall. Før jul overleverte totalentreprenør Backe Stor-Oslo Risenga ishall til Asker kommune. Resultatet har blitt en moderne, energieffektiv hall vegg i vegg med gamle Askerhallen, men aktørene er nesten like stolte av samspillet som sluttresultatet.

Samspill og tidlig involvering

Allerede i 2012 startet Asker kommune med tidlige mulighetsstudier for utviklingen av Risenga. Tre år senere ble det utarbeidet en disposisjonsplan med forskjellige alternativer for området. I 2016 startet kommunen ved Prosjekt og utvikling benchmarking av prosessen og dialog med brukerne. Da prosjektets omfang og kvaliteter trengte en klarere definering, og de økonomiske rammene var stramme, vedtok styringsgruppa samspillsmodell for utvikling og gjennomføring.

Samspillskontrakten ble inngått i mai 2018, og både byggherren og entreprenøren er enige om at tidlig involvering har vært viktig.

– Felles utarbeidelse av skisseprosjekt og forprosjekt, ga oss muligheten til å utrede og politisk forankre valg i prosjektet. Kommunen utviklet også en designhåndbok i forbindelse med planprosessen der vi vurderte behov og funksjoner i hele idrettsparken i sammenheng. Det ble tatt med noe flere funksjoner og kostnader enn opprinnelig planlagt men totalproduktet har blitt bedre. Vi har blant annet inkludert en P-kjeller som frigir areal inne i parken til aktivitet, etablert en energisentral, som leverer kjøling og varme til hele idrettsparken og opparbeidet torg, samt gode uteområder som kommer alle innbyggere i området til god, sier prosjektleder Klaus Øiseth i Asker kommune til Byggeindustrien.

- I et bygg som ikke er helt A4, basert på erfaring, så vil jeg si at det å utvikle sammen og bli veldig godt kjent med bygget før det skal bygges, er et utrolig godt utgangspunkt for å komme i gang på en god måte, sier Backe Stor-Oslos prosjektleder Kaia Conradi.

– For vår del var det viktig å gjøre en del forankringer underveis. Når vi kjørte både skisse- og forprosjekt, så kunne vi avklare hvordan løsningene ble og hva det kostet. Vi hadde politiske saker underveis for å vedta energisentral, tilskuerkapasitet, parkeringskjeller og banestørrelse. Da kunne vi ha felles dialog med brukerne også, skyter Øiseth inn.

– At vi fikk utviklet, prosjektert, laget forprosjekt og politisk besluttet på ett år, på et så stort prosjekt som dette, er ganske fabelaktig. Vi drev jo ramme- og reguleringsprosess parallelt med utvikling. Noe særlig mer effektivt enn det, tror jeg ikke det kan bli, legger Conradi til.

Kommunen så til nye Jordal og til DNB Arena i Stavanger, mens Frisk Asker så til Växsjö Arena i Sverige. DNB Arena er for øvrig bygget på mal fra akkurat den svenske ishallen. Med samme arkitekt som i Stavanger, JOB Arkitekter, har Varner Arena naturlig nok hentet mye derfra. Conradi poengterer også at Backe har hatt god dialog med prosjektgruppene til de nye ishallene på Frogner og Jordal, på tross av at det er konkurrerende entreprenører.

Selve byggearbeidene startet i september 2018, og Conradi legger ikke skjul på at det var en fordel at de da visste hva de skulle bygge.

– Som en del av det å jobbe i et forprosjekt brukte vi tiden til å planlegge byggingen og byggbare løsninger. Vi fikk tidlig prosjektert inn løsninger som muliggjorde en god rigg her. Vi fikk inn- og utkjøringer der vi trengte det, og en riggplass på innsiden som gjorde at vi fikk god logistikk. Vi kjente det meste inn og ut, og hadde med de tekniske entreprenørene i planleggingen, som gjorde det mulig for de å sette seg godt inn i det de skulle bygge, forteller hun.

De brukte fem måneder på grunnarbeidene på tomten. Da ble tomten blant annet bygget opp ni meter i syd, og det ble sprengt seks meter ned i den andre enden. Conradi forteller at det dukket opp noen overraskelser, men ikke verre enn at de klarte å håndtere det.

– Helt i bunn har vi et underjordisk plasstøpt fordrøyningsbasseng under deler av bunnplaten. Så er det 7.000 kvadratmeter med parkering, sykkelparkering og teknisk rom. Kjelleren er plassbygget, og over der er hulldekker og stål. Tribuneanlegget er prefabrikkerte betongelementer. Første etasje er stort sett bare leca-vegger, og det er av to grunner; det er holdbart og byggbart. Vi har opp mot seks meter under taket i første etasje fra toppen av tribunen og ned med skråtak i hele etasjen. I andre etasje er alt av innervegger av stål og gips, forklarer Backes prosjektleder.

Kompleks bygningsfysikk

Hun understreker at bygget er et meget komplekst bygningsfysisk bygg, med både horisontale og vertikale innvendige klimaskiller.

– Vi skiller mellom oppvarmede og uoppvarmede områder. Ettersom dette bygget er såpass åpent, så har vi varme og kalde soner om hverandre, også horisontalt. Det har også vært komplisert prosjektering og gjennomføring av tekniske anlegg, spesielt på ventilasjon. Det er store volumer her, og mange kubikkmeter med luft. I hallrommet har vi vært spesielt nøye med avfuktingssystemet. Det skal ikke danne seg kondens og skylag i hallen her når det er kamp, og det skal være komfort-temperatur på tribunen under kamp. Det skal være kaldt på isbanen på grunn av iskvaliteten, og komfort for de som ser på kamp, forteller Conradi.

NHL-størrelse

Banen man har endt opp med har samme størrelse som den nord-amerikanske hockeyligaen NHL. Det vil si 60 x 26 meter, og litt mindre enn det man tradisjonelt har bygget her til lands, men det som nå har blitt den nye normalen. Totalt er det plass til 3.750 tilskuere i hallen, fordelt på 3.100 sitteplasser, 500 ståplasser og cirka 150 plasser i restauranten, men maks tilskuerantall er 2.800.

Under isflaten er det en parkeringskjeller på 7.000 kvadratmeter. Her har man med andre ord fortsatt mulighet til å transportere små og store hockeyspillere med alltid store bagger rett inn i hallen. Det er plass til 186 biler i kjelleren.

I første plan er det det utbyggerne kaller ikke-publikumsområder, med unntak av kiosk, kafe, supporterbutikk og foaje. Det er garderober, trenerkontor, klubbområder, styrketreningsrom og utleiearealer.

I andre etasje er det kun publikumsarealer med losjer, VIP-arealer, kiosker og barer, restaurant, toaletter og mingleområder.

– Det er veldig mye arealer i dette bygget for breddeidretten også. Det er på ingen måte kun for topphockeyen. Vi ønsker både at anlegget skal være tilgjengelig for alle isidrettene og andre idrettsaktiviteter. I førsteetasje har vi et fullt utstyrt styrkerom for bredden, vi har en aktivitetssal som flere idretter kan bruke pluss et sosialt rom i plan to. Her kommer det til å være full aktivitet fra syv om morgenen til elleve om kvelden, sier Øiseth.

Fasaden skal gi de som kjører forbi et sterkt hint om at det er et idrettsanlegg de passerer. En kombinasjon av treverk nederst og en buet fasade med perforerte aluminumsplater ispedd noen store glassflater, gjør at tankene med en gang går til vesentlig større idrettsanlegg utenfor Norges grenser.

Energisentral

Asker kommune bestemte tidlig at de skulle se energiløsningen til den nye ishallen i sammenheng med hele idrettsparken, og det resulterte i at Backe har bygget en energisentral i forlengelsen av Askerhallen som en del av prosjektet.

– Vi omtaler den som hjertet på Risenga. Den genererer kulde til alle isflatene, og overskuddsvarmen går så å si til samtlige andre bygg på området. Her har kommunen også mottatt Enova-støtte, og har et mål om å redusere energiforbruket med to millioner kilowatt-timer i året på hele området, forteller Conradi.

– Vi så at energisentralen gjorde prosjektet mer omfattende og utfordrende, men vi er enige om at det var riktig beslutning å inkludere sentralen i prosjektomfanget. Opprinnelig var ny hall planlagt som et separat prosjekt i idrettsparken, men så har det like mye blitt en områdeutvikling. Vi har tatt med oss mer enn det som lå i de opprinnelige planene fra starten av, skyter Øiseth inn.

Denne prosjektomtalen refererte opprinnelig til prosjektet som Risenga Ishall, men senere har det blitt endret til Varner Arena. Navnet ble endret på bygg.no 17. februar.