SporX

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

SporX er foreløpig siste prosjekt i byutviklingen langs Dr. Hansteins gate mot sørøst ved Drammen stasjon. 6.800 kvadratmeter er fordelt på i alt ti etasjer, der en rekke større leietakere har valgt å flytte inn i det nå fullt utleide bygget.

– SporX består av to vertikale hovedvolum, i forskjellige høyder, som hviler på en utadvendt base. Basen forlenges opp mellom nevnte volum, og danner sosiale soner oppover i bygget. Hovedfasaden mot gaten og elva er en elementfasade i termofuru, mens fasadene på gavlveggene med brannkrav er kledd med Cembrit-plater. At volumene varierer i høyde, har gitt anledning til å etablere en takterrasse mot sør, forklarer Sebastian Gulliksen Stokkebokjær i Dark Arkitekter når han skal beskrive SporX.

Stokkebokjær forteller at DARK Arkitekter opprinnelig var engasjert i et annet prosjekt for Vestaksen Eiendom. Da det ikke ble noe av, ble ideen om byggets innhold overført til SporX, da Vestaksen Eiendom kjøpte denne tomta Drammen.

Beholde arbeidsplasser

– Det handlet om å skape et kontorbygg med gode arbeidsforhold i Drammen. I stedet for at de kloke hodene skulle fases ut fra Drammen til Oslo, var det et ønske om å snu trenden. Men da trengte man kontorer det svingte av, sier Stokkebokjær.

Daglig leder Kristian Gjestemoen i Betonmast Buskerud-Vestfold forteller at selskapet og Vestaksen Eiendom hadde tidlig et ønske om å få til noe sammen. De var derfor svært tidlig med på planleggingen. – Vi så det som en fordel å få del i et eierskap til prosjektet. Med samme mål og ambisjoner som byggherregruppa, kunne vi bistå til å løse de utfordringene som dukket opp.

Den opprinnelige tanken var co-workingarealer i halve bygget, der Mesh på det tidspunkt var tiltenkt rollen som drifter.

– Romløsninger og fleksibilitetstankegangen var basert på gründere med ulike leietakere på korttidskontrakter, sier Gjestemoen.

– Da det så sent som i september 2021 ble endelig bestemt at det ikke ble Mesh, måtte vi stokke om på kortene. Uten at vi har en stor driver er noen funksjoner beholdt; kontorhotellet og gründerhotellet, i tillegg kommer kantine, eventarealer og felles møterompool, forteller Vestaksen Eiendoms prosjektleder Reidun Haaland.

Det var tidligere daglig leder hos Betonmast Buskerud-Vestfold, som etter et besøk på Splitkonfabrikken i Åmot, så hvilke potensial massivtre kunne ha i forhold til tanken om bærekraft.

Stokkebokjær ramser opp tre hovedaspekter som gjør SporX bærekraftig. Det fremste er materialbruken, og at hovedbyggematerialet er hentet fra skogene rundt Drammen og foredlet i en fabrikk en halvtime unna byggeplassen.

– Det andre poenget er fokuset på grønn mobilitet. Bygget ligger rett ved et kollektivknutepunkt. Det har totalt fravær av bilparkeringsplasser, og inneholder et raust sykkelparkeringsanlegg direkte tilkoblet sykkelstien. Til sist er bygget designet rundt en fleksibilitetstanke der en med letthet skal kunne omgjøre planløsningen for å innpasses fremtidens arbeidsformer og dermed gi SporX et «lengre» liv, poengterer Stokkebokjær.

Ekstra innovasjonspoeng

Ambisjonen var å bygge Norges mest bærekraftige næringsbygg. Første målsetting var BREEAM-NOR Excellent. Men med tanke på plasseringen i byen – rett ved trafikknutepunktet for buss og tog ved Drammen stasjon – var det mulig å dra med seg ekstra BREEAM-poeng. – Da så vi mulighetene for å høyne til Outstanding. Vi har allerede fått det godkjent for plan- og designfasen. Nå venter vi på å få det for utførelsesfasen, opplyser Gjestemoen.

En BREEAM-sertifisering tar utgangspunkt i dokumentert miljøprestasjon i mange kategorier, og oppnå poeng deretter. Prosjektet ligger an til også å klare to innovasjonspoeng. Ett for energistyringen, og et før løsningen med en 120-brannvegg i gavlene mot naboeiendommen.

– SporX er høyt og smalt med et stort vindtrykk. Den ene veien er det avstivende kjerne i massivtre, den andre veien er det mye kortere skiver som ikke klarer å holde igjen vindtrykket. Derfor er det lagt massivtreskiver inn i gavlene. I tillegg til å løse brannproblematikk, bidrar massivtreskivene til avstivning, forteller Stokkebokjær.

VDC

Som et rammeverk med virtuelle hjelpemidler og metoder, har VDC (Virtual Design and Construction) blitt benyttet til planlegging, utforming og gjennomføring av prosjektet. Vestaksen Eiendom, Betonmast Buskerud-Vestfold, DARK Arkitekter og rådgiverne bygde før oppstart en digital modell – en tvilling. Den skulle være et verktøy for å effektivisere prosjektarbeidet, og ikke minst, redusere unødvendig bruk av materialer og arbeid.

Tomta hadde sine grunnutfordringer. Men Betonmast Buskerud-Vestfold satt på svært god erfaring og metodebruk om de lokale grunnforholdene, etter at de i 2020 ferdigstilte et kontorbygg på nabotomta mot nordvest.

– Vi har hatt jernbanesporet på den ene, og buss for tog i gateløpet på den andre siden. Med 100 meter til fjell var det krevende spunt- og pelearbeider på en trang tomt, bekrefter prosjektleder Pål Frevik Sveen i Betonmast. I starten av prosjekteringen var det kalkulert med 60 peler. Etter at rådgiverne fikk optimalisert bærelinjene, sank antall peler ned til 32.

Det har i flere massivtreprosjekter i Norge vært vanlig å bruke en avstivende kjerne for å oppnå tilstrekkelig stivhet. – Vi var enige om at vi over kjellernivå kun skulle ha tre, ikke stål, påstøp eller sparkel. Det er det få, om noen, bygg som dette har vært gjort i tidligere, sier Gjestemoen.

Massivtreelementene begynte å ankomme byggeplassen fra Splitkon i slutten av 2020, allerede i april 2021 var det tett bygg.

Installasjonsgulv

Siden massivtre naturlig nok veier mindre enn stål og betong, brukes ofte sparkelmasse eller grus på dekkene for å få opp tyngden.

– Det ønsket ikke vi å bruke, påpeker Gjestemoen. – I Sverige fant vi et Granabgulv med en fire centimeter sponplate med en bra tyngde. Akustikerne våre mente at Granabsystemet, hullromsisolasjon og et massivtredekke på 18 centimeter ville holde lydkravet. Målinger har vist at det holder lydkravene mer enn nok, sier han. Dette er en metode som tidligere ikke skal ha vært brukt i Norge.

Den digitale tvillingen som ble utarbeidet, er også brukt i gjennomføringen av laserskanning av prosjektet, som ble gjort to ganger i uken. Da kunne man opp mot den digitale tvillingen sjekke utførelse og plasseringer av vegger, bjelker og søyler, samt plassering av tekniske installasjoner.

3D-skanningen er et forskningsprosjekt gjennom SkatteFUNN, som er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingssats i næringslivet.

– Ved hyppig skanning, kartlegger vi tidlig og kan redusere antall byggefeil vi har hatt i byggeperioden. Den kvalitetsoppfølgingen som 3D-skanningen gir oss, betyr mindre oppfølging ute fordi skanneren gjør mye av jobben vår med å kontrollere elementene. Byggherre vil også ha større tillit til vår kontroll, når den vet det er foretatt 3D-sjekking, forklarer Sveen.

– Det har vært avvik, men vi finner dem alltid og tidlig i prosessen, og kan gjøre de rette tiltakene, oppsummerer Gjestemoen.

– Det er lagt inn mange nye løsninger på lyd og brann her i SporX. Det har ikke vært mulig å finne andre preaksepterte løsninger. Da må man ha med aktører, både rådgivere og utførende, som ønsker å være med å prøve utvikle nye metoder, understreker Sveen.

– Ja, man er prisgitt å ha med de beste og de riktige rådgiverne fra start. Vi som arkitekter har ikke kompetanse til å gjøre det på egenhånd. Her er det med aktører som synes det er spennende å jobbe med nye utfordringer. Tre som byggemateriale er tradisjonsrikt og så urnorsk som en kan få det, men SporX er også et hi-tech bygg. Men rådgiverne er nøkkelen og må være inne i prosjektet tidlig, slår Stokkebokjær fast til slutt.