Fakta
Sted: Krossbergveien 20, Madla i Stavanger
Prosjekttype: Byggevarehus
Bruttoareal: Ca. 8.500 kvadratmeter
Byggherre: Madla Handelslag
Totalentreprenør: Masiv Bygg
Kontraktssum eks. mva.: Cirka 105 millioner kroner
Arkitekt: AROS arkitekter
LARK: Sweco
Rådgivere: RIB: Prefab Design l RIVA: Sweco l RIBr: Head Energy Branncon l HMS: HMS-koordinatoren l RIE: Elektriker 1 Sandnes l RIV: Reyrr, URD Klima
Underentreprenører og leverandører: Taktekking: Sandnes Tak l Alu vinduer og dører: Arca Glass og Fasade l Sedum: Bergknapp l Stikking: Field Group l Betongelementer: Finnøy Betong l Fuging og branntetting: Firesafe Thermax l Porter: Hörmann l Fasader og beslag: Lie Blikk l Maling og gulvlegging: Jæren Gulv l Lås: Låssenteret l Elektro: Elektriker 1 Sandnes l Rørlegger: Reyrr l Ventilasjon: URD Klima l Oppmerking gulv: Skjørestad Veimerking l Grunnarbeider: Stangeland Maskin l Tømrer: Stavanger Bygg l Heis: TKS Heis Kverneland l Stålarbeider: Varhaug Bygg & Montasje l Flisarbeider: Waldeland & Varhaug l Bilvaskanlegg: Washtec
Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Kanskje var åpningen og overleveringen en litt spesiell opplevelse for Jan Egil Høyland, mannen som hadde prosjektlederansvaret. Nybygget avløste et tidligere Coop Obs Bygg Madla-Byggevarehus. Det åpnet 11. april 2013 og var den første Bygg-butikken han hadde prosjektlederansvar for, og ett av de første prosjektene han hadde ansvar for i Masiv Bygg. Nå ti år senere er på en måte ringen sluttet. Dette er det siste Masiv-prosjektet han var prosjektleder for. Nå har Høyland gått over i en rolle som prosjektutvikler i samme bedrift.
– Kjeden hadde kommet langt allerede i 2013, og var virkelig proffe allerede da. Det var også samme kvinnen som designet butikkinnredningen og plasseringen av varer da som nå. Men i dette prosjektet har byggevarehuset nye og nødvendige løsninger for energi og overvann. Dette er også mye større. I tillegg er det gjort store investeringer i trivsel for de ansatte her, sier Høyland.
– Du har vært med på hele prosessen og ledet arbeidet i ett år. Hvordan er det å være i bygget nå, når butikken er full av varer og kundene strømmer på?
– Det er virkelig kjekt å se at alt fungerer. Det er gøy å være tilbake igjen, påpeker han.
Ikke uventet
Det opprinnelige Coop Obs Bygg Madla-byggevarehuset ble for elleve år siden reist på en tomt som nå inngår i et større boligbyggeprosjekt. Derfor måtte det erstattes. Nybygget er reist på et område som opprinnelig var dyrket mark. Matjorden ble flyttet til og gjenbrukes på et areal i nabolaget, hvor det var dårlig matjord. Parallellen er slående, for også det gamle butikkbygget skal gjenbrukes. Det demonteres og fraktes til Kristiansand.
På tomten til nybygget var det en gammel tipp. Der fant entreprenøren mange synder, som måtte fraktes til deponering.
– Gamle flyfoto viste at vi risikerte å finne noe, så tippen med forurensede masser kom ikke helt uventet.
Solid og tiltalende
Byggevarehuset er et direktefundamentert elementbygg i betong og stål. Hovedetasjen er i all hovedsak forbeholdt butikken. Over deler av denne er ansattesonen, med garderober, kantine, møterom og takterrasse. Ytterveggene og skilleveggene er av betongelementer, med stålplatetak. I fasaden på trelasthallen er et betydelig område dekket av Aerogel kanalplast, som gir et massivt lysinnslipp. I tillegg bryter det fasaden. Prosjektet inneholder også vaskeautomat for bil.
Strenge krav til overvann
– Byggetillatelsen ble gitt med krav om at det ikke skal være noen bakside på bygget. Byggherren var opptatt av at det skal være kvaliteter på alle de fire fasadene. Volumet er uansett stort, men plasseringen og utforming er fin, sier Jan Egil Høyland. Bygget ligger litt senket i terrenget og er godt tilpasset omgivelsene.
AROS arkitekter i Sandnes har tegnet byggevarehuset og uteområdet. Sweco har vært prosjekterende.
I reguleringen var det satt krav til blågrønn faktor på 0,5. Med så stort areal med bygning, og så mye harde flater utendørs, var det noe utfordrende å oppnå dette.
– I samarbeid med byggherren og Sweco kom vi frem til funksjonelle løsninger med slyngplanter og regnbed. På taket er det på taket, som også bidrar til at vi holder oss innenfor kravet, beskriver Høyland.
Velger bedre løsninger
Takvannet ledes åpent til terrenget. Det er etablert to store regnbed, som nesten alt overvannet går gjennom, før det fordrøyes i lukket fordrøyning og strupes til offentlig nett. Fordrøyningsmagasinet ligger under parkeringsarealet og er bygget opp av betongringer. Mye nedbør håndteres også av sedumen på taket. Det samme skjer i regnbedene, hvor overflatevann renner videre ned i bakken.
– Med de stryt-bøyene som kommer, blir gode blågrønne overvannsløsninger bare viktigere og viktigere, for å unngå formidable investeringer i hovedinfrastrukturen. Både entreprenører og utbyggere blir stadig mer opptatt av bærekraft og gode miljøløsninger, både for miljøets skyld og ut av egeninteresse. Det legges vekt på at det ikke bare er regnskapet som skal styre. Samtidig, det begynner også å bli økonomi i å ha løsninger som er gode for miljøet, forklarer mannen som hadde prosjektlederansvaret for byggevarehuset på Madla.
Nybygget har solcelleanlegg på taket og varmepumpe.
Det handler om samspillet
Tomten ble kjøpt allerede tidlig på 2000-tallet. Etter en lengre periode med regulering, gikk byggingen raskt. Fra oppstart til butikkåpning var det bare tolv måneder. Noen av underentreprenørene var folk og firma Masiv Bygg har arbeidet med før, andre var nye. Jan Egil Høyland beskriver at samarbeidet undervegs gikk som en drøm.
– Hvordan lyktes dere i å få så kort byggetid på et så massivt prosjekt?
– Det ble løst ved kort vei til beslutninger hos byggherre, god planlegging og flinke folk. Når du setter i gang med et slikt prosjekt bygger du opp en byggeorganisasjon hvor alle prosjektlederne og basene inngår, og hvor alle spiller på hverandre og bidrar til å spille hverandre gode. Det er godt med en viss kontinuitet og at en del av prosjektlederne og basene blir med til andre prosjekt. Slik blir ikke alt nytt hver gang. For når du har kommet så langt at det virkelig fungerer, er tiden inne for å oppløse prosjektorganisasjonen og gå videre til neste prosjekt, forteller han.