Hetland vgs

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det opprinnelige skolebygget er i all hovedsak reist av betong og var bygget i en tradisjonell hestesko-form. Skolen har blitt endret og utvidet flere ganger. Den forrige utvidelsen var så sent som i 2010.

På oppdrag av Rogaland fylkeskommune er skolen nå utvidet med et miljøsertifisert nybygg i massivtre, for 270 elevplasser. Samtidig er det i regi av totalentreprenør Veidekke gjennomført sanering og totalrehabilitering av et eksisterende skolebygg.

Utvidelsen er gjort innenfor skolens uteområde. Også deler av skoletomten er fornyet, blant annet med sosiale sitteplasser i et lite amfi. De gamle volleyballbanene har blitt oppgradert og rettet opp. Det er i tillegg etablert en ekstra street-basketbane. Grøntområdene har blitt frisket opp rundt den nye utvidelsen.

Skoleklart

Skolen, like i utkanten av Stavanger sentrum, har gjennom tiden blitt en stor realfagsskole, med kvalitet på flere områder. Hetland videregående har mange søkere, med et høyt karaktersnitt.

Veidekkes prosjektleder, Jørgen Ersdal, viser rundt på skolen en uke før oppstarten av det nye skoleåret. Det er en god stemning i bygget, der håndverkere og skolefolk gjør de siste forberedelsene før skolen også åpnes for forventningsfulle elever.

Eksemplariske unge

Veidekkes prosjektledere har som regel ansvar for prosjektene sine fra totalentreprenøren starter planarbeidet sitt. I dette prosjektet overtok Jørgen Ersdal ansvaret for ett år siden, da den opprinnelige prosjektlederen gikk over i annet arbeid. Ersdal kjenner likevel forhistorien til prosjektet, som er gjennomført i tett og direkte dialog med skolens personale, spesielt rektor, driftsleder og andre i administrasjonen. Driftsleder har vært tett knyttet til prosessen.

En kjent utfordring var at alt arbeidet skulle gjennomføres mens skolen var i full drift. Derfor ble det, da arbeidet startet, arrangert et eget informasjonsmøte med alle elevene.

– Dette har gått veldig bra. Elevene har vært eksemplariske, og i stor grad bidratt til at dette har blitt en god prosess. De har holdt seg unna arbeidsområdene, og vist respekt for at vi trenger plass og for arbeidet vi har gjort. Vi så på det som utfordrende å jobbe nært på en skole i drift. Men det har gått uten forstyrrelser av noe slag, sier prosjektlederen.

Behagelig atmosfære

Arbeidet med nybygget startet i desember 2021 og var i all hovedsak ferdig før sommerferien. Like før skolestart ble de siste detaljene ferdigstilt.

Nybygget er over tre etasjer, hvorav teknisk rom ligger i kjelleren. De øvrige to etasjene består av klasserom og fellesareal. Hele bæresystemet er av massivtre. Det er brukt tre i søyler, vegger, bjelker og dekker. Tre er også benyttet til forblending, i spiler, hånd-rekker og andre detaljer.

Prosjektlederen beskriver en enorm kontrast mellom det å bygge nytt og å renovere. Ved nybygging kjenner en alle faktorene på forhånd, fra utformingen til materialene. Ved renovering er en låst i de opprinnelige rammene, bortsett fra at veggene som en gang var beine, med stor sannsynlighet ikke er det lenger.

I Hetland videregående skole oppleves også kontrasten mellom det miljøsertifiserte nybygget i massivtre og den gamle skolekroppen.

Skreddersydd skolens konsept

I den nye fløyen slippes mye naturlig lys inn via store vinduer og betydelige takvinduer. Både inn- og utvendig er det lagt vekt på lett tilgjengelige sosiale soner. Her er det blant annet bygget brede vindusposter, som elevene kan sitte i.

– Hetland videregående skole har fordelt elevene inn i tripletter. Hvert av trinnene er delt opp i tre klasser, som samarbeider på tvers. Derfor trenger de både klasserom og større arealer. Det er løst ved at veggene mellom værelser er fleksible, med skyvedører i, forklarer Jørgen Ersdal.

– Du har satt deg godt inn i skolens drift, og virker stolt over resultatet?

– Ja, det er noe spesielt ved å ha bidratt her. Skolene som bygges nå skapes for en helt annen atmosfære enn før. Nå legges det opp til at selve bygget skal være trivelig og motiverende, og at bygget skal bidra til at det er godt for elevene å være på skolen. For oss som bygger, er det en takknemlig oppgave å få bidra til en slik positiv opplevelse for elevene, sier Veidekkes prosjektleder.

Gode bruksfunksjoner

Hensyn til bruk- og vedlikeholdsvennlighet er oppfylt ved at utvendige vegger er av tegl, med islett av Accoya–kledning. Det skal gi lite vedlikehold samtidig som det skaper et uttrykk som tåler å stå i vær og vind over lang tid. Gulvet i førsteetasje er plasstøpt dekke over teknisk rom i kjelleren. Betongen er slipt, for å danne et vedlikeholdsvennlig og holdbart gulv. I klasserommene er det gummibelegg på gulvene, nettopp med tanke på vedlikeholdet og bruken. Skolen og fylket har selv bidratt inn i funksjonsbeskrivelsen for å få et bygg som erfaringsmessig fungerer for dem.

Selve forprosjektet var i regi av fylkeskommunen. Da Veidekke hadde vunnet kontrakten om totalentreprisen, ble det gjennomført en prosjekteringsperiode, hvor byggetegningene ble utformet. Prosjekteringen før byggestart gikk over seks måneder. Målet var et ferdigprosjektert grunnlag før oppstart.

Entreprenøren fikk bidra

Entreprenøren fikk bidra med å skape løsninger.

– Ja, dette er jobben vår. Dette kan vi, og vi ønsker mest mulig frihet til å utvikle prosjektene selv. Det er ingen som liker å bli påtvunget løsninger. Vi trenger litt frihet, og åpning for å få bruke vår kreativitet, kunnskap og erfaring. Samtidig skal selvfølgelig fylket og skolen få styre kvaliteten, og få skolen formet for å oppfylle de behov de som oppdragsgiver har, sier han.

Bygningsdelen som ble renovert ligger like ved biblioteket, som nok ikke var en stillesone da storparten av arbeidet pågikk. Denne delen av bygget var så nedsluppet at løsningen var å fjerne alt innvendig, og bygge det opp på nytt innenfor det gamle skallet. I prosessen rev de også et gammelt dekke, og laget en ny etasje.

Den renoverte delen rommer arbeidsareal for personalet og administrasjonen, samt et stort fleksibelt areal med teleskoptribuner og en flyttbar vegg, som kan dele rommet i to.

Gode miljøresultat

Renovasjonsarbeid gir mye bygningsavfall. I prosjektet lyktes de likevel i å oppnå sorteringsgraden på nybygget på hele 98 prosent, på renovasjonsarbeidene ble resultatet 91 prosent.

– Det nytter ikke å forsøke å innføre sortering når det er 300 personer på plassen. De gode vanene må etableres fra starten av, mens du har en liten gjeng her. Når de gode rutinene først er på plass, er det større forståelse for sortering. Folk som kommer inn etter hvert vil ikke være den ene som ikke sorterer riktig. Men jeg vil også få understreke at folk har vært superflinke og har gjort en god jobb, forteller prosjektlederen.

Gjenbruk, miljø og overvanns-håndtering

Gode miljøresultat kan også oppnås via gjenbruk. I bygningsdelen som ble renovert, viste det seg at de innvendige materialene i all hovedsak var oppbrukt, men det var mulig å gjenbruke store deler av materialene som var benyttet på det eksisterende uteområdet. Alt fra granittheller, til benker og sykkelstativ ble tatt vare på, og gjenbrukt på det som skulle opparbeides på nytt.

Oppvarming skjer med fjernvarme, som distribueres i bygget via vannbårent radiatorsystem.

Overvannet disponeres gjennom en kombinasjon av åpent og lukket system. Tilbygget er etablert med sedumtak. I grunnen ble det montert et fordrøyningsmagasin på 26 kubikkmeter, som består av DN1400 betong-rør. Ved gangvegen i vest er det etablert en avskjærende fordrøyningsgrøft, for å fange opp eventuell nedbørsavrenning fra den tilstøtende gressplenen. Fordrøyningsgrøften får overløp til terreng, hvor overvannet i en normalsituasjon blir tatt opp av vegetasjonen. Ved ekstreme regnhendelser vil vannet følge terrenget til nærmeste flomvei ut av tomten.

Tanker om sirkulærdisponering

– Overvann er et tema som vi må løse. Å bygge store fordrøyningsmagasin er krevende og dyrt, og bidrar bare til at vi samler opp og tidsforsinker vannet. Det kjekke ville vært å finne en løsning hvor vannet kan gjenbrukes. Alt kan benyttes til noe, og regn er en ressurs det ville vært fint å bruke nettopp som det. Så lenge økonomien er den styrende faktoren, vil økonomien vinne til slutt. Når vi kommer dit at vi også tar beslutninger ut fra miljøhensyn, vil vi få resultat som samtidig gagner samfunnsøkonomien i lengre perspektiv, sier han.

Et godt samarbeidsklima

Bedriftene som har deltatt i prosjektet, er det han kaller en fin blanding av nye og kjente firma og fjes.

– Det er godt å også forholde seg til nye mennesker, de bidrar gjerne med nye innspill. Det er viktig å være endringsvillig og vi må slippe til nye firma, sier Ersdal.

En annen faktor som er viktig for Veidekke er at firmaene som deltar også skal få bidra til å planlegge sin egen hverdag og fremdrift. Faseplanene blir lagt av folk som sitter i det samme værelset og henger lapper på veggen.