Klatresenteret Grip Leangen

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Gründer, styreleder og medeier Arve Stavø i Grip Klatring AS kaller det nye senteret landets største.

– Så langt vi vet er dette størst. En stor del av klatresentrene i Norge er etablert i tidligere industrihaller. Her har vi vært med fra starten og skreddersydd et senter for formålet, forteller Stavø.

Tallene er: 3.700 kvadratmeter gulvflate, 300 tauruter med nær 20.000 klatregrep, 200 bulder og en 175 kvadratmeter stor hall forbeholdt barneklatring. Halvparten av den store tauhallen har 17 meters høyde, den andre halvdelen 12 meter. I barnehallen er det åtte meter fra gulv til tak.

Flytter 400 meter

Grip Klatring hadde tidligere et buldresenter i et gammelt, ombygd lager på Leangen. Dette ble stengt i november 2022 fordi bygget skulle rives. Grip Klatring og Trym Næring, som var deleier i lokalene for buldresenteret, inngikk et samarbeid for å skaffe et nytt bygg for et komplett klatresenter. Trym-konsernet var i gang med å utvikle et område på motsatt side av Innherredveien, litt lenger øst, inntil tidligere Leangen travbane. Der trengtes en støyskjerm. Et høyt, smalt og langt bygg for å skjerme utbyggingen av boliger og næringsbygg i det bakenforliggende området mot støy og støv fra den sterkt trafikkerte hovedveien.

Felles interesse

– Høyt og langt var akkurat det Grip trengte, sier Stavø.

– Sammen med Trym satte vi i gang planleggingen av et stort klatresenter. Vi satte opp en kravspesifikasjon for hvordan vi ville ha det.

Trym Anlegg gjorde grunnarbeidet, mens Næringsbygg AS (der Trym er største eier), ble koblet inn for å ta seg av byggingen.

– Vi inviterte HUS Arkitekter til å bli med på utviklingen av klatresenteret. Sammen med Trym, Grip og Næringsbygg har HUS løst det på en god måte, sier Øyvind Trettøy, prosjektleder i Næringsbygg AS.

Skreddersøm

Byggingen startet i juni 2021 og bygget ble overlevert 1. juni i år. Grunnflaten er på 1.330 kvadratmeter.

Deler av bygget har en underetasje som rommer en stor treningshall, et par mindre treningsrom og varmesentralen. Innenfor hovedinngangen i første etasje ligger et stort åpent areal med resepsjon, en butikk for klatreutstyr til høyre og et kaféområde til venstre. I bakkant av ankomsthallen er det garderober. Lengst vest i senteret ligger klatrehallen for barn.

Buldreavdelingen er lokalisert i andre etasje. Halvparten av den store tauhallen går fra andre etasje til taket 17 meter over. Resten av tauhallen ligger på en mesanin over buldrehallen og er fem meter lavere.

Innreder selv

Mens Næringsbygg AS har reist bygget, har Grip Klatring AS stått for byggingen av klatreveggene og alt det klatretekniske. Disse kostnadene utgjør over 30 millioner kroner. Grip Klatring har egne ansatte som er spesialister i rutelegging, og har også leid inn folk utenfra på grunn av det store omfanget. Ruteleggerne legger opp ruter av ulik vanskelighetsgrad og monterer klatregrepene. Vanskelighetsgraden for dagens oppsett går fra 4a til 8b.

Sandwich-vegger

Bygget har et plasstøpt fundament, mens bæringen består av prefabrikkerte betongsøyler. Veggen er sandwich-elementer med 20 centimeter isolasjon av steinull. Utvendig fasade er aluminiumsplater. Huset har energiklasse B og varmes opp av fjernvarme med vannbåren gulvvarme i første etasje og via ventilasjon i resten av bygget.

Tredobbel pris

Både Næringsbygg og Grip Klatring har fått merke prisstigning under byggeprosessen.

– Klatreveggene består av kryssfiner som skulle komme fra Russland. Krigen gjorde at det ikke ble noe av. Redningen ble kryssfiner, fra Ukraina faktisk, men den var tre ganger dyrere. Det merkes når det er 4000 kvadratmeter, forteller Arve Stavø.

En annen utfordring under byggeperioden var den trange byggeplassen, med annen byggevirksomhet på en side og den travle Innherredsveien på den andre. To måneder før overlevering startet Grip montasjen av klatrevegger, og i sluttfasen ble det stor samtidig aktivitet på byggeplassen.

Trettøy i Næringsbygg synes det har vært en god dialog med både byggherre og leietaker underveis. Stavø i Grip har heller ingen kritikk å komme med.

– Samarbeidet har vært godt. Når det har vært noe, så har det blitt fikset med en gang.

Hobby ble jobb

Historien bak Grips Klatring er ganske original. Arve Stavø fra Florø kom til Trondheim i 1981 for å ta sivilingeniørutdanning ved NTH. Siden har ikke han ikke forlatt byen. Stavø ble forsker ved SINTEF og jobbet ved St. Olavs hospital med ultralydteknologi.

– Klatring var en hobby, men i 2011 gjorde jeg hobby til jobb. Sammen med arkitekt Per Arne Hamre startet vi Trondheim Klatresenter i ubåtbunkeren Dora. To år senere bygde vi et buldresenter på Leangen. I 2019 fikk vi inn flere klatrere på eiersiden, bygde et nytt buldresenter på Sluppen og skiftet navn til Grip Klatring. Kriteriet for å være med var at du var interessert i klatring.

Det store spranget tok Grip Klatring 2021 da selskapet inngikk en leieavtale for det kommende nybygget til Trym på sørsiden av Innherredsveien.

– Trondheim er et perfekt sted for klatring. Her er været så dårlig at behovet for innendørsaktiviteter er voldsomt. På godværsdager om sommeren kan det være ganske stille på et klatresenter.

Studenter klatrer

I tillegg til det «perfekte» været, har Trondheim en meget stor studentbefolkning. Studentene utgjør den klart største brukergruppen hos Grip, men selskapet satser også på de små.

– Barn elsker å klatre. Vi holder kurs og arrangerer klatrebursdager. Å ha en egen hall er bra, det er uheldig at barn løper rundt i en tauhall eller buldrehall, sier Arve Stavø i Grip Klatring.

Alle klatrerutene i barnehallen har autobelay. Det betyr at hvis klatreren faller, sørger autobelayen for å fire personen pent og rolig ned i tauet. 22 av klatrerutene i tauhallen har også autobelay. Dermed trengs ingen som står på gulvet for å sikre klatreren. En sikrer må ha fullført et kurs som kvalifiserer til brattkort.

Skape liv

– Bygget er høyt og har store flater. De få vinduene som finnes er konsentrerte. Utfordringen var å lage en fasade som kunne skape variasjon og liv til det ellers lukkede uttrykket. Noe som kunne gi assosiasjoner til aktiviteten, altså klatringen, innenfor veggene, forklarer Lars Christian Koren Hauge, oppdragsansvarlig arkitekt i HUS arkitekter.

Fasaden deler de lange fasadene mot sør og nord i tre: barnehallen i vest, hoveddelen i midten og den høye tauhallen i øst. Et virkemiddel arkitektene brukte var å dele noen av platene diagonalt i to, og vinkle dem utover for å skape ujevnheter og gi inntrykk av en fjellvegg. Fargene er hentet fra inspirasjonsbilder av bratte fjellsider i ulikt vær og til ulike tider