Veksthuset

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Vi startet de første arbeidene med klargjøring av tomta våren 2021. I februar 2022 fikk vi rammetillatelsen, og startet umiddelbart deretter med utgraving og peling. Bygget er fundamentert med stålkjernepeler til fjell, sier prosjektleder Christopher Simonsen i Vedal Entreprenør til Byggeindustrien.

– En stram plan

Han forteller at de største utfordringene har vært kompliserte grunnarbeider med blant annet tilhørende sikringstiltak.

– Bæresystemet kom opp sommeren 2023 ved hjelp av vårt søsterselskap Norske Bæresystemer. Det har vært en stram plan for å ferdigstille, men vi har kommet i mål til avtalt tid med overlevering av utleide arealer den 2. september i år, sier Simonsen.

– Spennende

Veksthuset har syv etasjer over bakkeplan i tillegg til to etasjer under bakkenivå. På toppen av bygget er det takterrasse og tekniske rom.

Fasaden består i hovedsak av elokserte aluminiumsplater, utført som blikkenslagerarbeid.

– Det er spennende å få være med på et byutviklingsprosjekt på Grønland i Oslo – det andre prosjektet vi gjennomfører for Eiendomsspar i dette kvartalet. Vi har hatt et langt og tett samarbeid med byggherren i flere år for disse to prosjektene, sier Simonsen.

– Gjennomført på en meget god måte

I en epost til Byggeindustrien skriver utviklingsdirektør i Eiendomsspar, Jon Kaasa, at de inngikk en totalentreprise i samarbeid med Vedal Entreprenør for gjennomføring av prosjektet Veksthuset.

– Prosjektet har vært gjennomført på en meget god måte under stram fremdrift og med svært inspirerende leietakerprosesser.

Det er valgt bærekraftige materialer og løsninger gjennom hele prosjektet. Utførelsen har svart opp til de forventninger vi har som Byggherre – både når det gjelder kvalitet, presisjon og utførelse. Vi opplever samarbeidet med Vedal Entreprenør som svært godt og forutsigbart i alle ledd. Utfordringer prosjektet har stått ovenfor, har vi samlet kunne løse gjennom høy kompetanse, gode forventningsavklaringer og rasjonell tilnærming, skriver Kaasa, og avslutter:

– Miljø i fokus

– Veksthuset har som visjon at menneskene skal få vokse og utvikle seg med bærekraft og miljø i fokus, og det er også gjenspeilet i gjennomføringsprosessen. Vi mener at Bydel Gamle Oslo får tilført et nytt, spennende og tilgjengelig kvartal, Urtekvartalet, der bygulv er åpnet opp og byggene representert gjennom Veksthuset, Fabrikken og Drivhuset, skriver Kaasa.

Urtekvartalets nybygg

I en epost til Byggeindustrien skriver sivilarkitekt Jan Petter Seim i A-lab at Veksthuset er Urtekvartalets nybygg, og bidrar til å etablere det nye byrommet/ gatetorget gjennom kvartalet, som binder seg opp mot eksisterende gatestruktur og byrom i området.

– Bygget reparerer gateløpet i Nylandsveien og forsterker rammen rundt Elgslettaparken og elverommet. Byggets utforming er basert på et konsept med stablede kuber i ulike størrelser, eller 3D-pixler/voxler, satt sammen i et tredimensjonalt grid (rutemønster), som kan gi assosiasjoner til hvordan biene konstruerer sine byggverk. Gjennom dette prinsippet er et stort bygningsvolum skalert for å tilpasse seg variert omkringliggende bebyggelse, dominerende gesimshøyder, gateløp, dagslysforhold og arealbehov. Med dette er bygget også gitt en oppbrutt og variert vertikal fasadestruktur der utkragede bygningsdeler skaper rom og areal på gatenivå, og gir en visuell portaleffekt med «Fabrikken» inn til et felles gatetun. Dette utformingskonseptet gir samtidig bygget egenart og et selvstendig arkitektonisk uttrykk, skriver Seim.

Han forklarer at byggets fasadegeometri spiller videre på det overordnede konseptet, med en luftet fasadekledning bestående av elokserte aluminiumsplater i en kobbertone, fra HAI med produktnavn Cuprum, for å oppnå ønsket fasadeuttrykk.

I tråd med områdets byggetradisjon

– Videre er det lagt inn perforering og preging av platene for å gi dybde og variasjon i flatene. Visuelt bidrar kontrast i materialbruk og fargetone i basen til en ytterligere underdeling av bygningsvolumet og tydeliggjør hovedmaterialets karakter. Innfargingsteknikken/elokseringen gir overflaten en fargedybde og bestandighet som vil uttrykke kvalitet og karakter over tid. Den rødbrune kobberfargen og en høykvalitets tegl fra Randers i sokkelen er tilpasset områdets fargeskala i den eldre bebyggelsen og byggetradisjonen langs Akerselva, skriver Seim.

Takflatene er i hovedsak belagt med sedum som et ledd i overvannshåndteringen og fremstår vegetasjonsgrønne. Dette gir taklandskapet estetisk kvalitet og beriker oppholdsarealet på hovedtakets terrasse, ifølge sivilarkitekten.

– Kontoretasjene har sentralt plassert vertikalkommunikasjon, og er organisert horisontalt i forhold til gjennomgående sikt- og kommunikasjonsakser for god orientering i alle etasjer. Den skulpturelle hovedtrappen inn mot et åpent atrium forbinder også visuelt alle kontoretasjene med hverandre, og med fellesarealene i 1. etasje og underetasjen. Bygget er tilrettelagt for ulike arbeidsformer; åpne landskap, cellekontorer, ulike møterom og multirom. Dette gir bygget nødvendig fleksibilitet for skiftende behov og robusthet for endringer i virksomhet og arbeidsliv, skriver Seim.