Utviklingsansvarlig i Høyt & Lavt Gruppen, Hans Christian Wilson (fra venstre), Knut Arild Breda, prosjektleder i Veidekke Østfold Follo og anleggs-leder Camilla Engen Treekrem i Veidekke Østfold Follo.

Høyt Under Taket Moss

I Moss har Veidekke utviklet et nytt klatresenter på tomta der byens «styggeste bygg» tidligere sto. Bygget er tegnet av Snøhetta, og realisert med massivtre.

Publisert Sist oppdatert

Fakta

Sted: Varnaveien i Moss

Prosjekttype: Klatresenter

Bruttoareal: 1.500 kvadratmeter

Byggherre: Varnaveien 33 Eiendom

Entreprenør: Veidekke Østfold Follo

Kontraktssum: 28 millioner kroner

Arkitekt: Snøhetta

Rådgivere: RIB, RIE: Bright l RIVv: Planteknikk (Multiconsult) l RIBFy: Sweco l RIBr: Firesafe l RIVA, RIVr: Lars Myhre Østfold l SØK: Østavind

Underentreprenører og leverandører: Grunn- og betong-entreprenør: Maskinentreprenør Karsten Mikalsen l Massivtrekonstruksjon: Massivtre l Rørlegger: Rasjonell VVS l Ventilasjon: Randem & Hubert l Elektro: Rikelektro l Løfteplattform: TKS Heis l Lås og beslag: Bravida l Glassfasader og vinduer: Strømmen l Dører: Daloc l Maling og gulvbelegg: Smådahl l Trapp og håndløper: Jotne Ankers l Oppmåling/stikker: Ingeniørfirma Big

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Industribygget i Varnaveien 33 ble revet, og et nytt klatresenter er bygd. Varnaveien 33 Eiendom AS er prosjektets byggherre, og Høyt & Lavt Gruppen blir byggets leietaker. Det er Veidekke Østfold Follo AS, tidligere Øst AS, som fikk oppdraget med å reise bygget.

Klatresenterets første etasje består blant annet av 850 kvadratmeter klatrevegger, 45 klatreruter, fire via ferrata-klatreløyper, garderober, sosial sone, kaffebar og butikk med alt en klatrer trenger. I andre etasje er det 450 kvadratmeter buldrevegger, og et lite rom for styrketrening.

Knut Arild Breda, prosjektleder i Veidekke Østfold Follo, svarer på hvilke spesielle byggetekniske løsninger som er implementert for å håndtere de store spennene og åpne rommene som kreves i en klatrehall:

– Derfor har leietaker foretrukket å benytte massivtre med tanke på bærende konstruksjoner og lange spenn. Det er også en fordel med massivtre sammenlignet med stål og elementer under montasje av klatrevegginstallasjonene. Man står fritt til å skru skruer overalt i bæreveggene, sier Breda til Byggeindustrien.

I tillegg bidrar massivtre til at man raskere får et lukket bygg, opplyser prosjektlederen.

– I dette tilfellet har man også valgt å beholde massivtre-overflatene innvendig i stor grad. Alt av isolasjon er lagt utvendig sammen med kledning. Vi har hatt lite overflatebehandling innvendig siden vi benyttet massivtre-fasade. Bygget var reist og tett på fire og en halv uke, og innredning kunne starte relativt rask, forteller Breda.

– Planla leveransene

Anleggsleder Camilla Engen Treekrem i Veidekke Østfold Follo forteller at arbeiderne på stedet har vært flinke til å komme inn på brakka og registrere seg, og følge retningslinjene deres.

– Det har vært god logistikk gjennom hele byggeperioden. Vi planla hvor og hvordan leveransene med massivtre skulle leveres i forkant, og dette fungerte veldig bra, sier Treekrem til Byggeindustrien.

Videre har prosjektets arkitekt Snøhetta et rykte for å tegne spektakulære bygg, ifølge Treekrem.

– Her var konseptet ferdig før vi fikk påvirke, påpeker Treekrem.

Fra entreprenørens side har de hatt et godt samarbeid med byggherre og leietaker, sier anleggslederen videre.

– Det er alltid et veldig godt utgangspunkt for å kunne levere et godt produkt som står til kundens forventninger, forteller Treekrem.

– Mye selearbeid med fallsikringsutstyr

Veidekke Østfold Follos fremdrifts-plan innebar at massivtreet skulle
leveres på 12 semitrailere i et tidsrom på fire og en halv uke, informerer prosjektleder Knut Arild Breda.

– Flatt og lett fremkommelig har det vært. Totalt består bygget av 625 kubikk massivtre. Byggets gulv er 950 kvadratmeter, men kubikkvolumet for luft i bygget er på 13.000, forteller han.

Men det å stable massivtreskiver som er 12 ganger 2 meter i 13 meters høyde er ingen dans på roser, ifølge Breda.

– Pluss minus to millimeter var toleransen til massivtreet, og vi hadde kanskje fire millimeter på betongen. Det var skremmende lite. Hadde vi stablet skjevt, hadde det blitt skjevt. Men det har gått veldig bra. God passform fra fabrikk og nøyaktighet på byggeplass gjør at vi ikke har noen avvik, forteller Breda.

Videre har entreprenøren hatt fokus på HMS under montasjen av klatresenteret.

– Det har vært mye selearbeid med fallsikringsutstyr. Vi har ikke hatt noen stillaser. Det er først og fremst lift vi har brukt under arbeid i høyden, som igjen er fleksibelt og fint kontra stillaset som står rundt hele bygget og hindrer kranføring, bemerker Breda.

– Dager på å måke

I desember i fjor startet entreprenøren gravearbeidet på tomta til klatresenteret.

– Den største utfordringen med prosjektet var at det var vinter da vi begynte å bygge. Vi brukte dager på å måke før vi kunne starte arbeidene, sier anleggsleder Camilla Engen Treekrem.

– Vi kom til en ferdig byggegrop en meter under ferdigstøpt gulv. Det var fryktelig mye snø i byggegropa, og vi hadde dårlig vær. En stund hadde vi mer enn nok med å holde snøen ute av gropen, og det ble en dårlig start. Tiden ble senere hentet inn, og fremdriften er holdt, påpeker Knut Arild Breda.

– Stor takhøyde

Høyt & Lavt har tidligere meldt at klatresenteret i Moss er konstruert som en katedral. Det vil si at man ser tvers gjennom bygget om man står på rett side.

Utviklingsansvarlig i Høyt & Lavt Gruppen, Hans Christian Wilson, forteller at det første klatresenteret tilsvarende det i Moss, ble bygd i Skien.

– Snøhetta fikk i oppdrag å gjøre om en boks til et gjenkjennelig sted fra utsiden. Først og fremst er det vindusformene og lamellene i taket som gjør bygget til en katedral. Klatresenteret skulle være praktisk i forhold til bruken, og vi har brukt mye tid på å planlegge, sier Wilson til Byggeindustrien.

I motsetning til tette bygg som ifølge Wilson er altfor tette i dag, så er klatresenteret i Moss diffusjonsåpent.

– Når du tenker bærekraft, blir det å bygge i stål og plastikk helt feil. Det handler også om energi. Det tilsvarende bygget i Skien bruker 70.000 kilowatt-timer (kWh) i året, og er på 1.500 kvadratmeter. Det er litt over dobbelt så mye som strømforbruket til en vanlig husholdning, forteller Wilson.

Om byggets klatrefasiliteter opplyser Wilson at de har en via ferrata-klatreløype. Ifølge Wikipedia er en via ferrata en beskyttet klatrerute i alpene eller andre alpine steder.

– Via ferrata-installasjonen «Storen» har løyper på fire nivåer. Ferrataen er helt unik, og noe vi har utviklet selv. Statens jernbanetilsyn er tilsynsmyndighet, og vi fikk sikkerhetsgodkjenning i dag. Dette er et senter hvor det skal være stor takhøyde for de aller fleste, enten de vil bruke senteret til trening, kurs, opplevelser eller som sosial møteplass, informerer Wilson.

29. august ble klatresenteret overlevert fra Veidekke Østfold Follo til Varnaveien 33 Eiendom AS ved leietaker Høyt & Lavt. Klatresenteret åpner 7. september.

Powered by Labrador CMS