Mowi Jøsnøya og Bewi lagerhall

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

«En topp moderne fabrikk bygget for fremtiden» er betegnelsen Mowi selv har brukt om den nye fabrikken. I en total bygningsmasse på 20.000 kvadratmeter skal det årlig slaktes 100.000 tonn laks, og av dette blir 25.000 ferdig filetert.

Lang prosess

Kolbjørn Jektvik, som er prosjektleder for Mowis region Midt-Norge, sier til Byggeindustrien at det ligger en lang prosess bak anlegget.

– Anlegget på Ulvan begynte å bli gammelt, og hadde for liten kapasitet. Derfor ble det etter hvert besluttet å bygge nytt, også her på Hitra. Tomta hadde vi for øvrig kjøpt allerede i 2013, så det har vært en prosess på omkring ti år, sier han.

Det er ikke tvil om at Mowi har funnet en fin beliggenhet. Jøsnøya ligger like ved inngangen til Hitratunnelen som fører til fastlandet. På Jøsnøya ligger også en moderne dypvannskai, hvor alle ferdigproduktene fra fabrikken går ut på bil. Imidlertid kommer alt råstoff til fabrikken inn på båt.

Den tidligere fabrikken på Ulvan er solgt til en annen lakseprodusent, Måsøyval, etter at Mowi flyttet ut.

To prosjekt

Det er Stjern Entreprenør som har hatt totalentreprisen på utbyggingen, og prosjektleder Tormod Rødsjø forteller at det har vært to prosjekter.

– Stjern har hatt byggentreprisen på slakteriet mens vi har hatt totalentreprise på et lagerbygg som er satt opp i direkte tilknytning til slakteriet, forteller han. Lagerbygget, som er mye mindre teknisk avansert enn slakteriet, forsyner med kasser direkte til produksjonslinjene.

Han forteller videre at Stjern har vært med helt fra starten, fra samspillfasen videre frem til ferdig anlegg. Selve byggingen startet i juni 2022 og man var ferdig i desember i fjor. Men det er fortsatt noe arbeid igjen, både når anlegget skal tilpasses med produksjonen i gang, og til våren startet man også arbeidene med utendørsområdet med plen og asfaltering.

Fire måneders prøvedrift startet rett over årsskiftet, og fabrikksjef Roar Størseth forteller at fra 8. februar var oppstartfasen over.

Han sier også at foreløpig har man drift med ett skift og 110 ansatte, ved siden av at det i anlegget også er en egen sentral med 18 ansatte som styrer fôringen omkring på alle Mowis anlegg i Midt-Norge og deler av Nordland. Med full drift vil dette tallet bli mye høyere.

– Vi er veldig godt fornøyd med anlegget, og også med jobben Stjern har gjort, sier han.

– De som jobber her har i stor grad blitt flyttet fra det tidligere slakteriet på Ulvan, og de synes det er som å komme til en ny verden. For oss er det blitt et veldig bra bygg, med oppgraderte fasiliteter, ikke bare for de som arbeider i produksjonen og administrasjonen, men også for sjåførene på de mange bilene som henter laksen her. Laksen sendes ut i fersk, nedkjølt tilstand, og da er det viktig at den kommer raskt frem dit den skal, og nevner også beliggenheten, og utsikten.

– Ikke minst fra fjerde etasje, der de som har kontorer som vender i riktig retning ser direkte ut på Trondheimsleia, sier han.

Spesielle krav

Også Rødsjø fra Stjern er godt fornøyd både med samarbeidet med andre aktører underveis, og med resultatet man har levert fra seg.

– Det har vært et stort og veldig fint prosjekt for oss. Det som kanskje har vært det mest spesielle, er at vi har levert bygg til et formål der det er veldig strenge krav til hygiene, sier han.

Underveis har Stjern benyttet en lang rekke sideentreprenører, 14 i tallet. Selve fabrikken har for øvrig fått produksjonsutstyret levert fra produsenten Baader.

Rødsjø sier totalt omkring 1.000 personer har vært involvert i prosjektet, og på det meste har det vært 200 i arbeid samtidig.

Stort område

Industriområdet der fabrikken er plassert er godt tilrettelagt av Hitra kommune, som også er i gang med å gjøre klart mer areal for etableringer. På området ligger andre store anlegg, hovedsakelig innen det marine, på rekke. Og det er godt med plass, slik at det ikke har vært noen problemer med rigging og transport ut og inn av plassen.

Rødsjø sier at selve bygget er med plasstøpt fundament, og videre er det brukt prefabrikkert betong og stål, med sandwich i ytterveggene.

Energimessig brukes det varmepumper, med varmegjenvinning fra blant annet trykkluft og kjøling. Til kjølingen blir det brukt sjøvann både til prosessen og bygningene. Stjern har også stått for bygging av en pumpestasjon og rørledning for å hente inn sjøvannet.

Det har vært to hovedentrepriser knyttet til anlegget på Jøsnøya, og for hovedentreprisen knyttet til tekniske fag har Elpro Electro AS stått i spissen for en samarbeidsgruppe bestående av Fosen Ventilasjon AS (ventilasjon), IPS AS (rørlegger) Elpro Electro AS (Elektro) samt Prosjektutvikling Midt-Norge som har forestått prosjektering mot alle fag samt prosjektledelse administrativt. Geir Vidar Johansen, prosjektsjef ved Elpro Electro sier at denne formen for samarbeid mellom tekniske fag samt direkte med byggherre har vært en god form som alle involverte firmaer ønsker å videreføre.

– Fagene har en del likhetstrekk og avhengigheter som har ført til raskere og smidigere saksgang mellom aktørene. Prosjekterende PUMN har også kunnet dra nytte av disse likhetene i form av at de prosjekterer for alle tre fag. For Elpro Electro er dette prosjektet det første lakseslakteriet av denne størrelsen, mens de tre andre har gjort flere tilsvarende prosjekt tidligere, men dog ikke i en teknisk totalentreprise som dette. Fosen Ventilasjon AS har fullført sitt tredje mens IPS AS har fulført sitt andre lakseslakteri, sier han.

Geir Vidar Johansen og Elpro Electro AS sier de ønsker å forsterke dette samarbeidet slik at gruppen drar felles veksler på hverandre for kontinuerlig å effektivisere måten å installere slike prosjekter i framtiden. Han roser også Mowi for deres rolle som byggherre i prosjektet og deres bidrag for å koordinere et slikt stort prosjekt.

Råstoffet kommer med båt

Mowi henter inn råstoffet som brukes fra alle sine anlegg i et område som strekker seg fra Nordmøre i sør til de sørlige delene av Nordland, og alt kommer inn til en egen brygge der de spesialbygde bløggebåtene kan levere lasten direkte.

Kolbjørn Jektvik sier det er ganske unikt at Mowi har valgt å bruke bløggebåter i stedet for vanlige brønnbåter som frakte laksen levende til mottaket.

– Laksen blir bedøvd og bløgget straks den kommer om bord, og kan blø ut og bli nedkjølt før den er fremme ved fabrikken. Det har flere fordeler, blant annet gir det bedre fiskevelferd og kvalitet på laksen. Dessuten er det er miljøaspekt. På denne måten kan vi frakte mer laks per båt og kubikkmeter tankvolum, nesten en dobling sammenlignet med levende laks per tur. Når båtene kommer hit, pumpes fisken rett inn i anlegget og videre til produksjonen, sier Jektvik.

Mowi samarbeider med rederiet Napier som eier båtene.

– Men i samarbeid med oss er Napier nå i ferd med å bygge to nye bløggebåter, som vil bli dobbelt så store som de som brukes nå. Dagens båter er cirka 40 meter lange, mens de to nye blir 70 meter, og vil kunne ta 750 tonn laks hver.

Båtene bygges av det tyrkiske veftet Sefine Shipyard, er planlagt levert i annet halvår i år og er planlagt å få navnene «Tauroa» og «Tautiki».

Fjernstyrt foring

I tillegg til slaktingen av laks har Mowi også plassert en annen viktig funksjon i nybygget, en sentral som fjernstyrer fôringen av laksen ute i merdene i hele området fra Nordmøre til Bindal i Nordland.

Jektvik forteller at i denne sentralen arbeider 18 personer med dette. Hvert av oppdrettsanleggene blir overvåket via kamera. På anleggene er det plassert fôrsiloer som fylles fra båt. Fra siloene går det rør ut i merdene, og operatøren på Hitra kan så sitte og følge med at det hele skjer riktig, og at laksen i merdene har det bra.

Bra og framtidsrettet

– Det har blitt et meget bra og framtidsrettet anlegg. Vi er stolte over å kunne bidra og å ha fått gode bedømmelser fra blant annet Stjern Entreprenør AS, sier arkitekt Andreas Wenk hos Norconsult.

Norconsult kom inn i prosjektet som arkitekt i samspillsfasen for å optimalisere forprosjektet sammen med byggherrens organisasjon, entreprenører og andre prosjekterende.

– Både samspillet og detaljprosjekteringsfasen var meget berikende prosesser der vi kunne gi mye, men tok også mye læring ut. Jeg er glad for at jeg har dyktige kolleger som blant annet var med i tidligfasen for Blue Harvest og har valgt å jobbe nå hos oss i Norconsult.

Han sier videre at det er en høy tverrfaglighet i slike store prosjekt og det er spennende.

– Det var høy fart helt fra første dag siden det var meget kort tid fram til oppstart byggearbeider. Noen grep var omfattende og måtte bli ferdigstilt før gravearbeidene skulle starte. Her er det å nevne særlig at filetavdelingen skulle allerede utvides nå for å tilfredsstille en forutsett produksjonsøkning om kort tid. Det gjorde også at spennviddene for takbæringen måtte økes. Videre ble teknisk skip gjort mer kompakt gjennom samspillsfasen. Vi så muligheten til å fjerne tidligere tilbygg i første etasje for å få en strammere fløy, mindre lekkasjepunkt og fotavtrykk samt å gi foajeen og adkomsten en annen fasong. I en slik fase gjelder det å være proaktive og å ikke holde tilbake ideer. Gjennom denne fasen og senere brukerprosesser mener vi at det ble løst de fleste utfordringer eller ble redusert til et minimum.

Det ble også forsøkt å stedstilpasse bygningsmassen med et lokalt fargekonsept og samtidig få den veldig store bygningen fremstå mer avbalansert.

– Vi nådde nesten frem med det. Bygningen har i stedet fått en del aksenter som vi er glade for å kunne gi, sier Wenk.