Flekkerøy kirke

Menighetsaktiviteten er høy på Flekkerøy, også i sørlandsk målestokk.

– Det gamle bygget var rett og slett for lite og lite hensiktsmessig i forhold til det høye aktivitetsnivået, sier kirkeverge Hans Erik Ruud i Kristiansand kirkelige fellesråd.

Faktisk ble det allerede i 2002 oppnevnt en komite som skulle se på hva som kunne gjøres med gamle Flekkerøy kirke fra 1960. Ti år senere ble byggingen av ny kirke vedtatt og det ble siden lyst ut en arkitektkonkurranse som arkitekt-kontorene Hille Melbye og Einar Dahle vant med forslaget Ny horisont.

– Dette forslaget har gitt oss de beste løsningene med tanke på å både kunne samle mange til store arrangementer, men også at flere små grupper kan bruke bygget samtidig uten å forstyrre hverandre, sier Ruud.

Beholdt det gamle kirkerommet

Lokale BRG Entreprenør trakk det lengste strået i anbudskonkurransen. Kontraktssummen var på 57 millioner kroner eks. mva. Prosjektet startet våren 2018 med riving av den gamle menighetssalen. Det som tidlige var kirkesalen er derimot beholdt, og brukes i dag som ny menighetssal.

– Det som er beholdt av den gamle bygningsmassen er fullstendig rehabilitert. Det var krevende å få det gamle kirkebygget opp til dagens krav, spesielt med tanke på tetthet og takets bæreevne, sier BRGs prosjektleder Eivind Hennig.

Vegger og tak ble isolert opp for å møte TEK 10-kravene. På det gamle kirketaket lå det skifer som skulle beholdes.

– Skiferen ble demontert og lagt bort før hele taket ble totalrenovert og forsterket. Så ble skifersteinene lagt tilbake til slutt, sier Hennig.

Fokus på finish

Totalt er nye Flekkerøy kirke på 2.300 kvadratmeter. Kirkesalen alene er 480 kvadratmeter og kan ta 470 kirkegjengere. I tillegg inneholder kirken den nevnte menighetssalen, et kirketorg med kafe, ungdomskjeller og administrasjonsfløy.

– Det er mye synlig betong og detaljer, som for eksempel at glassprofilene er trukket inn i betongveggene. Her har vi måtte være spesielt oppmerksomme på å få det riktig fra starten av, sier Hennig.

Bygget består i stor grad av plassbyggede, synlige betongvegger i lys sement. Selv om det har vært fullt fokus på god kvalitet i finishen, fikk entreprenøren samtidig klar beskjed fra arkitektene om å ikke flikke på ujevnheter som måtte oppstå i prosessen. Små skjønnhetsfeil skulle være del av uttrykket.

Måtte bygge nytt kirketårn

Betongarbeidet har vært en stor del av prosjektet.

– De største veggstøpene har vært på opptil 80 kubikkmeter. Vi har fått tett bygg senere i prosessen enn vi er vant med i andre prosjekter, så innredningsfasen har blitt noe knapp, spesielt med tanke på det tekniske. Men vi har fått til god kvalitet likevel, sier Hennig.

BRG har selv hatt betongarbeidene og det utvendige tømrerarbeidet.

Bygget er fundamentert på fjell. Planen var opprinnelig å beholde det gamle kirketårnet.

– Fundamenteringen av det gamle tårnet var delvis på stein og delvis på dårlig masse. Det endte med at vi måtte rive tårnet og bygge opp et nytt, identisk tårn, sier prosjektleder Hennig.

Rolig ventilasjon

Taket i kirkesalen er av fagverkdragere med q-dekke. Alt treverk innendørs er stort sett i eik, og mye av innredningen er spesialbygget av Bico.

Bygget har nytt ventilasjonssystem med kjøling, også i de renoverte arealene. Ventilasjonen av den store kirkesalen skjer ved at frisk luft siger opp sakte fra gulvrister og tas ut i taket. Varmen kommer fra fem varmebrønner, og store deler av gulvene har vannbåren varme.

Utendørs er det gjort store utomhusarbeider med kombinasjon av nytt opparbeidet uteområde og eksisterende gravlund.

Spesiell kledning

Som nevnt er det de to arkitektkontorene Hille Melbye og Einar Dahle som har samarbeidet om prosjektet.

«Prosjektets hovedgrep er et «tverrslag». Tomten preges av kiler, knauser og koller som vokser fram av det vidstrakte hav og gir et rikt og spennende landskap. Det nye kirkeanlegget legger seg på tvers av kollene for å gi en tydelig og sterk henvendelse mot Flekkerøy, en fondvegg. Gjennom kirkesenterets kompakte bygningskropp og nøysomme plassering, vil flere nye landskapsrom dannes og dermed muliggjøre en utvidet og rikere bruk av både kirkesenter og landskap», heter det i arkitektenes egen presentasjon.

Noe av det man legger spesielt merke til fra utsiden, er den spesielle kledningen som dekker deler av kirkens fasade.

– Det er håndhugget spon av furu og gran fra Trøndelag, en helt ny kledning for oss. Vi fikk kledningen på lekter, så det blir egentlig det samme prinsippet som å legge takstein på vegg. En tidkrevende, men spennende kledning, vil jeg si, sier prosjektleder Hennig.

I HMS-arbeidet har prosjektlederen hatt fokus på arbeidet i høyden og operasjonene rundt støp av det nye kirketårnet. De har stort sett hatt byggeplassen for seg selv, da kirkeaktivitetene har vært flyttet til brakker. Likevel har entreprenøren måttet ta noen pauser i forbindelse med begravelser.

Krevende akustikk

Kirkesalen har fått et avansert mediesystem med lyd og bilde. Er det noe som er vanskelig å kombinere, er det store, flate vegger og god akustikk.

– Vi har hatt et krav på 1,4 i etterklang, og det har vært engasjerte diskusjoner mellom arkitektene og akustikkekspertisen for å finne den gode balansen mellom visuelt uttrykk og behagelig akustikk vi har landet på, sier Hennig.

Løsningen har vært spilehimling, knekte glassflater og egne lyddempende materialer, samt gardiner.

Fikk byggepris

Kirken ble overlevert i november 2019.

– Vi er veldig fornøyde med det endelige resultatet, og at vi har fått til alt dette innen både tids- og kostnadsrammer, sier kirkeverge Ruud.

Kristiansand kommune ga Årets bygg-prisen i 2019 til Flekkerøy kirke.

– Det gamle møter det nye på en flott måte. De har revet og bygd opp det gamle kirkespiret hundre prosent etter gammel stil.

I tillegg får vi en ny kirke som på utsiden er oppført med utrolig spennende tredekke. Jeg har ikke sett maken i Kristiansand før, det fanger opp følelsen av en stavkirke, sa juryleder Stian Storbukås til Fædrelandsvennen.

– Prisen kommer som et resultat av en usedvanlig god prosess hvor ikke minst menigheten selv har kommet med innspill underveis, sier Ruud.

Prosjektleder Hennig legger til: – Dialogen mellom arkitekt, byggherre og våre underleverandører har vært svært god. Dette har vært en vesentlig suksessfaktor for prosjektet.