Tana bru

– Skal jeg bedømme etter publikums reaksjoner, har vi virkelig fått en attraksjon i Øst-Finnmark. Det har vært voldsom oppmerksomhet rundt alt som har publisert av bilder og livesendingen av bruåpningen, sier prosjektleder Kaare Ramberg i Statens vegvesen til Byggeindustrien.

– Et smykke

Det er vanskelig å ikke la seg trollbinde av bildene av den lyssatte brua med nordlyset som kulisse. Bruas design er inspirert av kulturen i Øst-Finnmark med et tårn som gir assosiasjoner til en lavvo og den samiske kulturen.

– En lysdesign med 2.912 lyskilder bidrar til å fremheve bruas konstruksjon. Det gjør at man får et smykke ut av det hele, sier en tydelig stolt prosjektleder.

Lysdesignen er dynamisk, og skifter regelmessig program når mørket senker seg. Ramberg opplyser at den tekniske utviklingen på denne fronten har tatt store steg i årene prosjektet har blitt utviklet.

– Brua kan nå lyssettes med en helt annen presisjon enn det som var mulig for kun få år siden. Vi kan nå bruke kablene på brua som lerret, sier han.

Skråkabelbru med 22 midtstilte kabler

Det har blitt jobbet lenge med bruprosjektet i Tana, og den første modellen dukket opp i 2008, og er tilnærmet lik som resultatet som er bygd. Brua var ferdig designet i 2012, og det har hele tiden blitt jobbet med ett brukonsept. Det er bruavdelingen i Statens vegvesen som har stått for design og prosjektering av brukonstruksjonen.

– Brua er en skråkabelbru med 22 midtstilte kabler. Brua har ett tårn, opplyser Ramberg.

Tårnet til den 259 meter lange brua er bygd i stål, og også selve brukonstruksjonen er bygd i stål. De tyngste stålelementene som har blitt løftet på plass i brukonstruksjonene er cirka 60 tonn. Det er støpt cirka 4.000 kubikkmeter betong i landkarene i begge ender av brua. I hele bruprosjektet er det brukt 2.700 tonn stål, og kablene veier cirka 240 tonn.

Det er gjennomført et omfattende pelearbeid for tårnet. Tårnet er fundamentert med 36 peler som er banket 42 meter ned i grunnen.

På hver side av brua er det 2,5 meter med fortau. Det betyr at de myke trafikantene nå kan krysse Tana bru på en trykk og sikker måte. Prosjektet består også av cirka 800 meter med vei med to rundkjøringer i begge ender av veisystemet.

Alta-entreprenør satset med polsk stålleverandør

Konkurransen for Tana bru ble lyst ut i 2016, og høsten 2016 ble arbeidsfellesskapet HAK Entreprenør/Vistal Gdynia tildelt hovedentreprisen for Tana bru. Kontrakten er på 330 millioner kroner eks. mva. Anleggsarbeidene startet i januar 2017.

Deleier Ole Aas i Alta-entreprenøren HAK Entreprenør kan opplyse at entreprenøren hadde en målsetning om å konkurrere om den store brujobben i nærområdet.

– Vi visse at prosjektet ville komme, og mente vi måtte prøve. Vi hadde også vært involvert i et bruprosjekt i Kirkenes, og følte vi hadde fått kompetanse på større prosjekter, selv om det var et stort løft for oss å gå inn i dette prosjektet, sier Aas til Byggeindustrien.

Konkursbegjæring

Aas forteller at prosjektet startet bra, og at betongarbeidene gikk helt etter planen. Men så startet utfordringene i 2017 da stålleverandøren Vistal Gdynia fikk en konkursbegjæring rettet mot seg. Det polske selskapet gikk dermed gjennom en restruktureringsprosess.

Det medførte full stopp i produksjonen fra august til november 2017. Kortene i entreprenørsamarbeidet måtte legges ut på nytt, og for HAK Entreprenør ble det nå også avgjørende å finne en løsning for å redde fremtiden for eget selskap.

– Opprinnelig plan var at HAK Entreprenør skulle stå for betongarbeidene og administrere prosjektet. Vistal Gdynia skulle produsere og montere stålkonstruksjonen til brua, men resultatet ble at HAK selv opprettet et selskap for å stå for monteringen av stålkonstruksjonene, sier Aas.

Flere av nøkkelpersonellet fra Vistal Gdynia ble med i det nye selskapet, og det nye selskapet måtte raskt få på plass nødvendige sertifiseringer og CE-merkinger.

– Kunne en full stopp med ny utlysning av prosjektet medført en konkurs for HAK Entreprenør?

– Man kan vel si det på den måten. Nøden lærer naken kvinne å spinne. Vi har virkelig blitt stilt på prøve i dette prosjektet. Det nyopprettede stålselskapet HAK Steel lever videre også etter dette prosjektet, så noe godt har det kommet ut av det. Totalt sett kommer vi ut av prosjektet med et positivt økonomisk resultat, sier Aas.

Ramberg opplyser at den polske stålleverandøren var involvert i andre prosjekter i Norge der de trakk seg ut, og kontraktene ble avlyst.

– Vi valgte å ha is i magen og gjennomførte uten at det fikk kostnadsmessige konsekvenser for Statens vegvesen. Det var en samlet teambeslutning, sier Ramberg.

Første prosjekt gjennomført i 3D

Av innovasjoner i brubyggingen trekker Aas i HAK Entreprenør frem at det nyopprettede stålselskapet, HAK Steel, selv har produsert utstyret for å montere ståldekkene.

Prosjektleder Ramberg i Statens vegvesen opplyser at prosjektet er det første etaten har gjennomført i 3D.

– Det er spesielt at man i prosjektet har vært i stand til å samhandle interaktivt i en felles modell i utviklingen av prosjektet. Det har blant annet bidratt til utvikling av løsninger som har vært godt tilpasset verksted og montasje, sier han.

– Har 3D-planleggingen gitt bedre kvalitet og raskere bygging?

– For vårt prosjekt har det betydd bedre kvalitet, bedre løsninger og raskere og mer presis tilbakemelding til produksjonen, sier han.

Forlenget produksjonstid og korona

Brua ble åpnet i september 2020, etter 3,5 års byggetid. Det er ett år senere enn opprinnelig planlagt.

– Det var i utgangspunktet forlenget byggetid på prosjektet, siden det ikke er mulig å sveise i den kaldeste tiden av året. Hadde denne brua blitt bygd i Sør-Norge, hadde nok byggetiden vært ett år kortere, sier Ramberg.

Men stoppen i prosjektet høsten 2017 påvirket naturlig også fremdriften, og medførte en ytterligere forlengelse av produksjonstiden.

– Høsten 2019 valgte vi å stoppe maler- og asfaltarbeidet på grunn av kulde og i påvente av bedre forhold. Vi fryktet for at kvaliteten ikke ble god nok, forklarer Ramberg.

Dermed ble arbeidene på brua innstilt før det igjen ble igangsatt i april 2020. Og som ikke prosjekt allerede hadde hatt sine utfordringer, traff korona Norge.

– Vi la en plan sammen med entreprenøren og smittelegen i Tana som gjorde at arbeidene gikk etter planen. Men det ble en stor utfordring med reising, siden mange av arbeiderne kom fra Polen, sier Ramberg.

Det ble et omfattende regime både på riggen og anleggsområder, der egne soner ble tildelt personell i karantene.

– Det har kostet noen kroner, men prosjektet har ikke påført lokalsamfunnet sykdom, sier Ramberg.

Prosjekt med utfordringer

– Hvilke erfaringer tar HAK Entreprenør med seg fra byggingen av Tana bru til videre prosjekter?

– Selskapet har nå bygd opp en betydelig kompetanse innen stålarbeid. Jeg er imponert over at vi har klart å utføre dette prosjektet på en god måte med problemstillingen vi havnet i. Jeg er stolt over å ha vært med på å bygge en så flott bru her i nord, sier Aas i HAK Entreprenør.

Prosjektleder Ramberg i fastslår at både de interne og eksterne miljøene Statens vegvesen har samarbeidet med har klart å løse byggeprosjektet sammen med entreprenøren på en god måte, og at det har vært åpenhet også gjennom krevende prosesser.

– Når min sjef er fornøyd, er jeg fornøyd, og vi har landet prosjektet innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Jeg mener Statens vegvesen har truffet bra med design og bygd en trafikksikker bru som vil være med på å fremme folkehelsen i Tana, sier Ramberg.