Nedre Otta kraftverk

Nedre Otta kraftverk vil få en årsproduksjon på 315 GWh, det tilsvarer kraft til 15.000 husstander. Anlegget utnytter fallet fra eksisterende dam i Eidefossen til cirka 300 meter oppstrøms Grindhølen, en strekning på cirka 10 kilometer. Det er ikke bygd en ny dam i prosjektet, men opparbeidet et nytt inntak ved Eidefossen.

Mye kraft med få naturinngrep

Byggherre for prosjektet er Hafslund E-CO, mens kraftverket eies 50 prosent av Hafslund E-CO og 50 prosent av Eidefoss AS.

Nedre Otta kraftverk fikk konsesjon for utbyggingen i desember 2015, og utbyggingen startet i oktober i 2016. Nøkkelen for at prosjektet fikk konsesjon er at det gir mye kraft med moderate naturinngrep.

Skanska har hatt den byggtekniske entreprisen i prosjekt på 657 millioner kroner i prosjektet. Kontrakten omfattet driving og sikring av cirka 11 kilometer tunnel med tverrsnitt fra 20-100 kvadratmeter, bygging av kraftstasjon og trafohall i fjell, samt betongarbeider rundt inntak, kraftstasjonsområde, utløp og portal.

Selskapet Andriz Hydro har hatt de store elmekleveransene til kraftverkprosjektet. I den 60 meter lange, 45 meter høye og 20 meter brede kraftstasjonen 500 meter inne i fjellet, er det to like kaplanturbiner på 43 MW. I trafohallen ved siden av kraftstasjonen er to generatortransformatorer på 2X50 MVA og en nettransformator på 60 MVA.

Mindre injeksjon enn fryktet

– Hvordan føles det å ha landet Norges største kraftprosjekt på mange år?

– I alle våre prosjekter er det en viss grad av usikkerhet, men selv om dette har vært et stort prosjekt, har det vært en av de enklere utbyggingene å gjennomføre. Årsaken er et veldig godt samarbeid med konsulent og alle leverandører til prosjektet, oppsummerer prosjektleder Pål Røssum i Hafslund EC-O til Byggeindustrien.

Han fastslår at det er fjellkvaliteten som har vært usikkerheten i prosjektet, men denne var ved en elvekrysning, som ble ansett som en svak sone, bedre enn man hadde forventet. Dermed har det blitt brukt mindre injeksjon og sikringsmidler enn byggherren hadde grunn til å tro.

– Godt fjell har bidratt til at vi kom godt ut i utførelsesentreprisen på byggsiden. Det er fremdrift, kostnader og kvalitet som er viktig for oss. Vi ferdigstiller anlegget før planen, og på kostnadssiden er vi cirka 50 millioner kroner under kostnadsrammen. Da er resultatet et økonomisk komfortabelt prosjekt, sier Røssum.

Det er Norconsult som har vært rådgiver for prosjektet. Både Skanska, Andriz Hydro og Norconsult var også involvert i byggherrens forrige store kraftutbygging i Rosten i Gudbrandsdalen.

– Vi hadde med oss et team fra Norconsult som vi kjente godt. Samtidig har Hafslund EC-O hatt mange større kraftprosjekter de siste årene, det betyr at vi har nytt godt av en viss kopieringseffekt og justert oss inn der vi har sett potensial for det, sier han.

Konkurransen om den bygg tekniske entreprisen var tøff i 2016, men til slutt var det Skanska som trakk det lengste strået i konkurransen.

– Vi har hatt en veldig god teknisk gjennomføring av prosjektet. Vi har levert på tid og langt innenfor budsjettet til byggherren, sier prosjektsjef Magnar Myklatun i Skanska.

Han fremhever også et godt samarbeid med sideentreprenøren Andritz Hydro, som også er videreført til andre store kraftprosjekter som Tolga kraftverk og Fiskumfoss kraftverk.

Skanska har tatt ut over én million kubikkmeter fjell

– Dette har vært en stor fjellsprengningsjobb der vi har tatt ut over en million kubikk med fjell, sier han. Skanska startet tunneldrivingen høsten 2016 og avsluttet tunneldrivingen tidlig på vinteren 2019.

– I den travleste tiden så hadde vi tre tunnelrigger og ni arbeidslag i drift. Det var en heftig produksjonsfase, fastslår Myklatun.

Han fastslår at fjellet var av bra kvalitet for tunneldriving, men lite egnet for å bygge opp kjørebane i tunnelene. Til dette ble det funnet lokal elvestein i området som ble knust. Resultatet av tunneldrivingen ser man nå utenfor kraftstasjonsområdet hvor det er bygd opp en «fjell» på cirka 1,6 millioner anbrakte kubikkmeter. Disse massene er nå dekket til med jord, og det vil etter hvert vokse frem naturlig vegetasjon. Det vil imidlertid bli tilrettelagt for mulig fremtidig uttak av noen masser fra massedeponiet.

Store tunneldimensjoner

Det har vært store tunneldimensjoner i prosjektet, og for vannveiene er det sprengt tunneler med tverrsnitt på 90 kvadratmeter. Det tilsvarer tunneler som for tofelts bilvei. Vannveiene er dimensjonert for en slukeevne på 180 kubikkmeter vann i sekundet.

For Skanska har Nedre Otta vært det største kraftprosjektet siden utbyggingen av Nye Tyin kraftverk. Entreprenøren har hatt 60-120 personer jobbende på prosjektet.

– Vi har en stab som har spesialisert seg på slike utbygginger. For Nedre Otta har spesielt betongkompetansen vært viktig. Et slikt prosjekt krever både dyktige og erfarne fagarbeidere og god ledelse, fastslår Myklatun.

Siden prosjektet ikke har bestått av å bygge en ny dam, har det ikke gått med enorme mengder betong i prosjektet. Totalt er det støpt cirka 16.000 kubikkmeter betong og det har gått med cirka 1.000 tonn armering.

– Betongarbeidet er utført i tett dialog med Andritz Hydro. I dette arbeidet har den ene parten vært helt avhengig av den andre, sier Skanskas prosjektsjef.

Tegningsløst prosjekt

Nedre Otta kraftverk er etter utbyggingen av Vamma 12 det andre tegningsløse vannkraftprosjektet.

Prosjektleder Røssum fastslår at modellen har bidratt til at det har blitt enklere å kontrollere grensesnittene.

– Det har nok vært en bratt læringskurve for mange, men det har vært en positiv overraskelse at også mindre leverandører har behersket å bruke modell. Det var viktig å få med alle fag når alt blir prosjektert i modell, sier han.

Myklatun i Skanska sier at entreprenøren først var litt skeptisk til et tegningsløst prosjekt, men at dette har gått over all forventning.

– Mange av fagarbeiderne våre er godt voksne, men de har tatt dette veldig lett. Det har gått forbausende lett å ha med seg et nettbrett ned i forskalingen i stedet for tegning, sier han.

Skanska har også hatt flere BIM-kiosker utplassert på prosjektet.

– Det var utfordrende i starten å finne samme informasjon vi tidligere har hatt på tegninger, sier Eirik Oulie Rosbach i Skanska. Han har vært Skanskas BIM-koordinator på prosjektet.

– Det har vært litt prøving og feiling, men vi har funnet en god måte å nyttiggjøre oss av samordningsmodellen vi har fått av byggherren og rådgiveren. Fagarbeiderne har ikke savnet papirtegninger i nevneverdig grad, sier han.

Rosbach sier at samordningsmodellen har kommet med mye informasjon.

– Nøkkelen har vært å skrelle av informasjon som ikke har vært relevant for de ulike fagområdene. Fagarbeiderne har fått tilrettelagte arbeidspakker i BIM-kiosker, i tillegg har de hatt med seg nettbrett, sier han.

Fjernet feil på tidlig stadium

BIM-koordinatoren opplyser at Skanska i en tidligutgave av modellen fikk komme med innspill til produksjonsmetoder og se etter feil, og entreprenøren har fortløpende ved revisjoner meldt tilbake utførelse og feil/grensesnitt.

– Vi har klart å fjerne feil på et tidlig stadium, derfor har det vært veldig få endringer i prosjektet. Modellen har bidratt til god forståelse for det som skal bygges, selv om vi er vant til større grad av detaljer på tegninger, sier han.

Røssum i Hafslund E-CO fastslår at grensene for hvor store prosjektene skal være før det brukes modell, har blitt betraktelig mindre de siste årene. Han tror de fleste nå ikke opplever å bruke mer tid på å prosjektere i modell.

– Her har det vært gjort en god jobb før vi startet prosjektet. Når ting blir prosjektert godt og riktig med en gang med tilstrekkelig innhold i modellen, har det vært svært få diskusjoner og problemer med fremdriften, sier han.

Undervurderte dimensjonene

– Hva ser du kunne vært løst bedre i prosjektet?

– Det som har vært kompliserende og utfordrende i dette prosjektet er at det er en stor kraftstasjon og store dimensjoner på alt som skal inn i anlegget. Det var mye montasjearbeid og sveisearbeid og store konstruksjoner som er støpt inn. Dette er arbeid jeg følte vi brukte mye tid på. Vi undervurderte nok dimensjonene noe da vi planla prosjektet og la opp fremdriftsplanen, sier Røssum.

Han opplyser at både Skanska og Andritz Hydro la inn ekstra innsats for å løse utfordringen.

– Det ble jobbet hardt og tett på den tiden, og det har vært avgjørende for oss å ha med oss løsningsorienterte leverandører i prosjektet, sier han.

I utbyggingen av kraftverket har det også vært mye lokal verdiskaping.

– Vi hadde tidlig en prosess med Nord-Gudbrandsdal Næringsforening. Det har vært en betydelig lokal verdiskapning. Skanska har kjøpt lokale varer og tjenester for over 150 millioner kroner. Det har bidratt til å gi positiv velvilje til prosjektet i lokalmiljøet, sier Røssum.

Byggherren har også hatt kontrakter med Lillehammer Ventilasjon og Bravida Norge avdeling Lillehammer.

– Hafslund E-CO Innlandet er veldig fornøyd med alle leverandørene til prosjektet. Det er lett å bygge kraftverk når man har flinke leverandører. Både Skanska og Andritz Hydro har bygd mange kraftverk og har mye erfaring, det har vi dratt god nytte av i dette prosjektet, fastslår han.

– Ekstremt lite feil i arbeidsgrunnlaget

Norconsult har jobbet med mange av de store vannkraft-prosjektene i Norge de siste årene. Oppdragsleder Tore Lie Falkenberg i Norconsult fastslår at vannkraftprosjektene har vært viktig for å bygge opp vannkraftskompetanse blant den yngre garde i rådgiverselskapet. Nedre Otta er det andre tegningsløse prosjektet Norconsult har gjennomført etter Vamma 12.

– For dette prosjektet er jeg spesielt fornøyd med at vi har bevist at det er mulig å jobbe med modell i et komplisert prosjekt med ekstremt lite feil i arbeidsgrunnlaget, sier Falkenberg.

Han mener at når alle i prosjektet får fokus bort fra tegninger og ser på en felles modell, er det enklere å avdekke feil og dårlige løsninger.

– Hver gang vi har oppdatert modellen har vi hatt en gjennomgang med entreprenøren som har sett på endringene med sine utførelsesøyne. Det gjelder også leverandørene til el-mek, selv om de har levert totalentrepriser, sier Falkenberg.

– Er I-en i modellen god nok?

– Ja, det vil jeg påstå. Det har ikke kommet en eneste forespørsel fra Skanska om å produsere tegninger. Det i seg selv er et bevis på at modellen har god nok informasjon, sier han.