Klimahuset i Oslo

Mellom trærne i Botanisk hage på Tøyen kan man så vidt skimte et lavmælt og malmfurukledd trebygg, tekket med sortlakkerte takpaneler. Det er nennsomt plassert for å bevare flest mulig av trærne, men samtidig vinklet gunstigst mulig for en maksimal utnyttelse av solcellepanelene på den skrånende takflaten som reiser seg mot nord.

– Vi har en ambisjon om å være helt i front når det gjelder kunnskapsformidling, sier fungerende direktør Jan T. Lifjeld ved Naturhistorisk museum. Utstillingene, foredragene, opplevelsene og debattene som foregår innendørs, skal formidle kunnskap om klimasystemene og hvordan det påvirker oss.

Men Klimahuset selv vil også vise byggenæringens fremtidige muligheter når det gjelder innovative og miljøvennlige løsninger. Og, ikke minst, engasjere og inspirere andre til å ta stafettpinnen ytterligere noen etapper videre.

Stor gave og mange ytere

Det økonomiske fundamentet, som skulle øremerkes et klimasenter på Tøyen, er en pengegave på 70 millioner kroner fra Jens Ulltveit-Moe. Men det er også kommet betydelige bidrag fra blant andre OBOS, Statkraft, DnB, Sparebankstiftelsen og Oslo kommune. Universitetet i Oslo (UiO), Eiendomsavdelingen står som byggherre for det 650 kvadratmeter store huset, som med sin jordnære utforming skiller seg markant ut fra Botanisk hages over 100 år gamle og mer monumentale bygninger.

Forslagene fra den avholdte arkitekt- og utstillingsdesignkonkurranse i 2017, ga noen utfordringer for Eiendomsavdelingen i UiO.

– Konkurransen hadde en prisramme, og utkastene skulle også inkludere en kalkyle. Men det som ble levert av utkast, kostet mer enn de 70 millionene vi hadde som budsjett. Resultatet var at vi redesignet konkurranseutkastet. Det ble blant annet fjernet 100 kvadratmeter av arealet. De endringene og innstrammingene som ble gjort, er det ingen som ser i dag, sier Eiendomsavdelingens Øystein Trøseid.

– Bygget i seg selv skulle være en del av utstillingen. Det skulle samtidig oppnå mål og krav til å være et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Dette har påvirket prosessen positivt og tvunget frem et tverrfaglig samarbeid med rådgiverteamet, sier Kristine Strøm-Gundersen fra Lund Hagem Arkitekter, som vant konkurransen sammen med Atelier Oslo.

Resirkulert stål

– Det har vært bevisste materialvalg med malmfuru i kledningene, furufiner inne og med en himling laget i resirkulert stål. Ideen er at den skal forsterke koblingen ut mot hagen, ved at perforeringen i stålet illuderer bladverk, forteller Strøm-Gundersen.

For å ivareta et mest mulig helhetlig uttrykk, har de delene av taket som ikke er kledt med solceller fått montert dummypaneler – altså samme type panel, men uten solcelleteknologien. Overproduksjonen av solenergien går til nabobygget Brøggers hus. Regnvannet fra taket forsvinner ikke i nedløpsrør, det renner ut fra et takutspring, og ender som en foss ut i et fordrøyningsbed med stauder og våtmarksplanter mot sør.

Det er en rekke vidtspennende miljøtiltak i Klimahuset, som også er et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Ventilasjonen er en hybrid løsning med ventilering i glassfasaden mot sør, samt i øvre del av nordveggen når behovet for varmegjenvinning ikke er tilstede.

Prosjektet er tilknyttet fjernvarme, i tillegg er det under bunnplaten anlagt jordsløyfer som utnytter kulde og varme, vekselvis sommer og vinter. Det gjør at Klimahuset på årsbasis produserer mer energi enn det bruker. Maskiner og utstyr i byggeperioden har vært fossilfrie.

Seby har vært totalentreprenør, og anleggsleder Anne Wessel Ihle forteller at Klimahusets komplekse bæresystem er i limtre, mens dekkene over toalettkjernen og en innervegg er i massivtre, i kombinasjon med prefabrikkerte tak- og ytterveggselementer.

– Det var beskrevet stålglattet betong i gulvene. Vi så for oss å bruke lavkarbon klasse B, som vi visste vi kunne stålglatte, forteller Ihle.

Men etter ønske fra byggherre og FutureBuilt om å benytte en enda mer klimavennlig betong, ble det besluttet å foreta en prøvestøp med en ny type betong fra Skedsmo Betong. CEM III/B inneholder ikke flyveaske, men derimot slagg fra stålproduksjon. Med cirka 70 prosent tilslag med slagg, har den Norges laveste CO2-utslipp per kubikkmeter betong.

– Den inneholder kun halvparten så mye karbon som en klasse B. Problemet var at vi ikke visste om den kunne stålglattes. Da vi støpte og stålglattet i slutten av april, fant vi ut at den fungerte, selv om den var seigere og trengte noe lenger herdetid, sier Ihle. Den samme betongoppskriften er forøvrig også brukt til såler, pilastre, ringmur og i magerbetongen. Dette skal være første gang lavkarbonbetong er benyttet i pussede gulvflater i Norge.

Klimahage

Utomhusområdene inngår også i formidlingsoppgaven om klima og miljø, og viser at bygg og miljø ikke nødvendigvis står på hver sin side i klimakampen. Gjennom arboristers omhyggelige kartlegging av trærne og deres rotsystemer, ble det lagt vekt på å bevare så mange av de eksisterende trærne som mulig. Flere av de gjenværende står tett inntil bygget, det forsterker den nesten sømløse overgangen mellom inne- og utearealer sett fra den store salen i sør.

Materialbruk, stasjonær energi og transport bidrar til at klimagassutslippene er redusert med 52 prosent sammenlignet med et referansebygg.

Et ambisiøst prosjekt

– Dette har vært et av de mest ambisiøse prosjektene vi har hatt i FutureBuilt, der alle medvirkende har hatt et felles mål og ambisjon. Samspillet mellom bygg, innhold og funksjon gir en god følelse i prosjektet, slår faglig leder Stein Stoknes i FutureBuilt fast.

Stoknes mener Klimahuset viser det er mulig å dra miljøkonseptet langt, for så å skalere det opp til kommersielle og større bygg.

– Når man får ned utslippene knyttet til produksjonen av solcelleanlegg, vil det bli mer vanlig å integrere solceller i arkitekturen. Det kommer i større grad til å erstatte vanlig tekking på hus. Å bygge i tre vil også komme i langt flere og mer komplekse og større bygninger. Det innovative og fremoverlente betongkonseptet som vi fikk testet ut på et konkret bygg, er en bra overgangsløsning, og viser hva som er mulig å få til, sier Stoknes.