Sonja Henie ishall

Ishallen har et bruttoareal på 4.600 kvadratmeter, og med en tilskuerkapasitet på 300 personer. Anlegget består av garderober, treningsrom, kontorarealer, og en vestibyle med serveringsmuligheter. Byggherre er Kultur- og idrettsbygg Oslo KF (KID). Totalentreprenør er Håndverkskompaniet, der Rambøll Norge har vært totalrådgiver, mens den arkitektoniske utformingen er ved Dyrvik Arkitekter.

Sonia Henie ishall skal være en arena for isbaserte idretter; ishockey, kortbane, paraishockey og rinkbandy. Men først og fremst for kunstløp, som til nå ikke har hatt de beste treningsfasilitetene i hovedstaden. Navnevalget er langt fra tilfeldig.

Skøytedronning og filmstjerne

Sonia Henie ble født i 1912 og bodde i Thomas Heftyes gate 52 i datidens Christiania. Hjemmet ligger kun et par friske skøytetak fra Frogner stadion, der den ambisiøse faren fikk jenta ut på stadionisen da hun kun var seks år. På isen avslørte ungjenta tidlig sitt store talent, som etter hvert ga utrolige resultater og suksess.

Sonja har hele 16 VM- og EM-gull i kunstløp, og ble OL-mester tre ganger. Siden hadde hun stor suksess som filmstjerne i Hollywood, før hun turnerte med egne påkostede isshow. Det påstås at Sonia Henie er den internasjonalt mest kjente nordmann gjennom tidene. Det står riktignok en statue av Sonia Henie i Frognerparken. Men nå blir en spektakulær idrettsarena uløselig knyttet til hennes navn – kun noen meter fra der det hele startet.

Merete Hoff, avd. direktør i Plan- og prosjektavdelingen til Kultur- og idrettsbygg, forteller at det var en lang vei for å få lov til å bygge noe i dette området. Delen mot Middelthunsgate har en annen fredningshjemmel enn selve Frognerparken, så det ble tillatt å bygge til idrettsformål i tilknytning til Frogner stadion.

– Vedtaket om at det kunne oppføres en ishall mellom Frognerparken og Frogner stadion kom i 2013. I desember 2017 bevilget bystyret midler til gjennomføringen. Da startet vi en anskaffelsesprosess, der vi fikk med oss de beste tilbyderne; Håndverkskompaniet på byggentreprisen og Eptec på kjøle-anlegget. Eptec ble senere tiltransportert Håndverkskompaniet. Prosjekteringsgruppen med disse to pluss Dyrvik Arkitekter og Rambøll Norge, sikret oss kontinuitet i gjennomføringsfasen, forteller Hoff.

– Vi fikk prosjektet gjennom vår rammeavtale med KID. Det er tegnet innenfor gjeldende regulering, og innenfor omrisset av et tidligere utkast som også inkluderte en flerbrukshall. En hovedtanke er at anlegget skulle være åpent, med glass i hele den langsiden som vender ut mot Frogner stadion. Ideen var en buet konstruksjon som spente over anlegget, samtidig som den lå godt integrert i terrenget og parken, forklarer Dyrvik Arkitekters Torgeir Esmann.

– Underordne seg landskapet

Rundt Frogner stadion i sørvest ble det i sin tid anlagt en langsgående og høy jordvoll. Deler av vollen måtte imidlertid fjernes for å dandere ishallen inn mot Frogner stadion i nordøst. Det buede halltaket skal følge og derved «gjenskape» landskapet i den eksi-sterende vollen. Kledningen med mose gjør integreringen enda mer vellykket. Ishallen grenser til et av Norges mest besøkte turistmål, men er også mye benyttet som rekreasjonsområde for byens innbyggere. Derfor ble det lagt stor vekt på å ikke overskygge Frognerparkens kulturhistoriske verdier.

– Vi har bygget i en fredet park, så det var viktig å få med seg parkforvaltere og byantikvar, både i prosjekterings- og i gjennomføringsfasen, sier KIDs prosjektleder Tomas Waag Helmeriksen.

– Å underordne seg landskapet var svært viktig, det er derfor et relativt lavmælt bygg. Det er ganske lavt sett fra Frogner stadion, der én etasje utgjør tribuneetasjen, og med to etasjer ned mot isflaten. Det er brukt granitt på sidebygningene som et svar på materialbruken ellers i Frognerparken, sier Esmann.

Her må det skytes inn at de samme aktørene allerede er i gang med å bygge flerbrukshallen som skal ligge inntil ishallen. Den skal ha felles inngangsparti og vestibyle, der de to vil ha en tilknytning under bakkenivå. Ishallen er bygget som passivhus, og knyttet til fjernvarme. Det er lagt til rette for at overskuddsenergien i kjøleproduksjonen fra ishallen skal kunne gi varme til Frognerbadet og flerbrukshallen. Varmen er allerede lagt ned i snøsmeltingsanlegg i uteområdet.

Mye krevende logistikk

Ved oppstart i november 2018 hadde Håndverkskompaniet allerede definert utfordringene med å drive bygge- og anleggsvirksomhet med den fredede Frognerparken som nærmeste nabo.

– Vi måtte ta hensyn til verdifulle almetrær, et tennisanlegg, et dukketeater, en barnehage og ikke minst Frogner stadion, som skulle være åpen og ha full drift hele året. En smal ut- og innkjøring fra Kirkeveien med en 90-graders sving – der det også går trikk. Samtidig skulle det opprettholdes fri ferdsel for publikum inn i Frognerparken, oppsummerer daglig leder i Håndverkskompaniet, Sivert Varvin.

Prosjektet måtte nødvendigvis medføre graving og spunting inn mot Frogner stadion, som har et kjøleanlegg liggende helt inntil spuntlinjen i nordøst. – Det måtte delvis legges om mens skøytebanen var i drift. Vi måtte ned til seks-sju meter under stadionnivå, og gjorde jevnlige kontrollmålinger med hensyn til setningsskader. Det var gode prosedyrer på graving og spunting, sier prosjektleder i Håndverkskompaniet, Jon Henie.

– Vi fryktet banen skulle synke noe, supplerer Helmeriksen. – Vi var temmelig sikre på at rørene som ligger der ville tåle påkjenningen, og banen sank heller ikke så mye som prosjekterte beregninger hadde anslått.

Det ble foretatt sømboring og sprengt ut fjell, men det var mindre forekomster av fjellmasser enn prosjektert. Et lag med magerbetong måtte legges for å gi bæring til pelemaskinene. Med to til tre meter under grunnvannstand, er det benyttet vanntett betong i konstruksjonene. Håndverkskompaniet har kjørt alt betongarbeid i egen regi, uten bruk av underentreprenører.

– Vi jobbet fra vest mot øst, i en åtte måneders hektisk periode med betongarbeid, der alle konstruksjoner er plassbygde. Her har vi også for første gang benyttet tegningsløs armering, der alt arbeide på plassen ble gjort via BIM-kiosken, sier Henie.

Med synlige betongflater i interiøret, var det store presisjonskrav til blant annet forskalinger som skulle flukte med dørutsparingene. Videre fremdrift krevde at prosjekteringsarbeidet raskt fikk frem forskalingstegninger som det kunne støpes etter.

– Jo, det er lagt mye energi i hvor forskalingen skulle plasseres, og å få på plass alt av trekkerør. Teknisk prosjektering måtte være langt fremme for å få på plass den tekniske prosjekteringen for den plasstøpte betongen, bekrefter Helmersen.

Det buede taket skal fungere som en overgang mellom to nivåer i landskapet. De buede stålkonstruksjonene i takkonstruksjonen, som Rambøll Norge har prosjektert, er fra arkitektens side ment å illudere eggen på Sonja Henies kunstløpskøyte snudd opp ned.

– Det var viktig at uttrykket i takkonstruksjonen skulle være lettest og mest mulig smekkert, derfor er det brukt spesialdesignede og valsede ståldragere, forteller Esmann.

De ni stålfagverkene har hver en vekt på ti tonn, en lengde på 35 meter og en høyde på om lag 1,5 meter. De er valset og buet med flere radier, der hver bue er delt i tre deler. En del ble montert på et tårn, mens de to andre ble montert sammen på bakken før de ble heist inn og koblet sammen med den første delen.

– Det var svært lave toleransegrenser, og hele prosessen var kompleks å få presis. Men montasjen forløp uten problemer, understreker Varvin.

Resirkulerte tekstiler

I kravspekken fra KID var det stilt krav om grønne takflater, både for naturlig fordrøyning og som et bidrag til ytterligere innlemming i landskapet. De to sidebygningenes flate tak er kledd med sedum. Men det buede halltaket på 3.500 kvadratmeter har opptil 88 graders helling. Det er ikke optimalt for at sedum kan trives og vokse. Løsningen ble å teste ut en løsning med mose – dyrket på resirkulerte tekstiler. En prøve av taktekkingsduken ble sendt til en fabrikant i Tyskland, og hengt opp på en vertikal vegg. Flere limtyper ble prøvd ut for å teste ut limeevnen mellom duken og den resirkulerte tekstilen.

– Mosen kom hit i ruller på 1,2 ganger 18 meter og hellimt på taktekkingen i løpet av tre dager i april. Mosen varierer sterkt i farge, avhengig av fuktighet og tørke. Under en tørkeperiode blir den grønn, gul eller oransje, mens den i regn blir grønn og frodig, forklarer Henie. Det skal være første gang denne løsningen blir brukt i Norge, i hvert fall i denne størrelsesorden.

Selv om området kommer til å bære preg av byggingen av flerbrukshallen ved siden, er Sonia Henie ishall ferdig og snart klar til offisiell åpning.

– Her har alle aktørene vært med på å dra lasset sammen. Det er det som motiverer oss for å gå på jobb. Jeg har hatt utrolig god hjelp av mine kollegaer på plassen, anleggslederen og prosjektlederassistenten, slår Henie fast.

– Det har vært et veldig godt samarbeid i prosjektet. Man kan godt være uenige, så lenge man har respekt for hverandre. Det har vært en grunnleggende god tone gjennom hele prosjektet. Det er veldig bra for oss som byggherrer når vi får inn leverandører som er både konkurransedyktige og dyktige til å levere. Det er en gullformel, sier Hoff til slutt.