Egenesgården

Egenesgården og Stasjonen ligger mellom Stoltenbergparken, Jernbanegaten og Grev Wedels gate. Med en sentral plassering i Tønsberg og kun et par titalls meter fra jernbanestasjonen, har transformasjonen ikke bare gitt svært attraktive kontorarealer, men har også bidratt til et arkitektonisk løft i området.

Dette prosjektet langs Grev Wedels gate besto tidligere av to bygg: funkisbygget Egenesgården fra 1936 og forretningsgården Grev Wedels gate 3, der blant andre Vestfold Arbeiderblad holdt til. Byggherre for nye Egenesgården, med et areal på 9.500 kvadratmeter, er Bjarøy Eiendom. De valgte Betonmast Buskerud-Vestfold som totalentreprenør. Arkitekt har vært KB Arkitekter, der Thorvald Bernhardt forteller at de kom inn på Bjarøy Eiendoms vegne da reguleringsarbeidet for Stasjonen begynte.

Ikke mulig å gjenbruke

– På det tidspunkt eide Bjarøy Eiendom kun funkisbygget på hjørnet av Grev Wedels gate og Tollbodgaten. Mange i Tønsberg syntes det var et fint bygg i bybildet. Men det hadde dessverre ikke bæreevne til å utvikle de høydene vi ønsket. Byggherre ervervet også Grev Wedels gate 3, som fra utsiden så fin ut med sin nyere steinfasade, men som var i en dårlig forfatning. Vi er opptatt av gjenbruk av gamle bygg, men her var det ikke muligheter for det, sier Bernhardt.

Fylkesmannen Vestfold Telemark (statsforvalter fra januar 2021) inngikk en kontrakt med Bjarøy Eiendom om et nytt hovedsete, der de skulle leie tredje til femte etasje.

– Vi hadde gitt pris rett før jul i 2018, da var kontrakten mellom Bjarøy Eiendom og Fylkesmannen nettopp inngått. Samspillprosessen varte fra januar 2019 til mars, der vi samtidig detaljprosjekterte råbygget. Kontrakten om totalentreprisen ble signert i slutten av mars, forteller Betonmasts prosjektleder Arne Midtbø.

I en tremåneders periode fra januar 2019 ble de to gårdene revet, før selve byggingen tok til i april. – I tillegg til at vi så byggetiden som krevende, var kjelleren i Grev Wedels gate 3 en utfordring. Den var det besluttet å beholde, blant annet fordi høydebegrensingen i reguleringen gjorde at vi trengte mer plass for de tekniske anleggene. Vi måtte allikevel sprenge ned om lag 1,5 meter for å få tilstrekkelige høyder, sier Midtbø.

Nye søylepunkter

Ved å beholde kjellerens yttervegger, unngikk man å gå videre ut i berggrunnen. Infrastrukturen som lå der, ville vært svært kostnadskrevende å få flyttet. Bærekonstruksjonen for nybygget kunne ikke stå på de gamle ytterveggene, men måtte stå på nyfundamenterte søylepunkter på innsiden av ytterveggen.

– En del av uttrykket er at disse stålfagverkene som går vertikalt, de er blottlagt enkelte steder og bygget inn andre steder. Det kommer veldig klart frem i fasaden, og det var viktig at de ikke virket forstyrrende. Å finne overgangen mellom de forskjellige rytmene i fasaden er veldig knyttet til dette konstruksjonssystemet, forklarer Bernhardt.

Resultatet er nå en kjeller med 18 parkeringsplasser i U1, og tekniske rom med fjernvarmesentral og ventilasjons-anlegg i U2 og U3 der avisas gamle trykkerimaskin en gang var plassert.

– Det var ikke enkelt å få til, men det gikk. Det ble mer salgbart areal oppover etasjene, da det tekniske anlegget ble plassert der nede. Nå går alle føringsveier i tre sjakter fra kjelleren og opp i bygget. Vi brukte nok en måneds tid lenger på kjelleren, men vi tok vi igjen store deler av forsinkelsene ved å kjøre på med råbygget, sier Midtbø.

– Takflatene er kledd med sedum, og Egenesgården har ambisjoner om å oppfylle BREEAM-NOR Very Good. Det ble bygget i Energiklasse B, men tilfredsstiller kravene til Energiklasse A, påpeker Midtbø.

Glassgårder og lysinnslipp

Fylkesmannen har hovedinngang til resepsjonen fra Tollbodgaten, alle andre leietakere har inngang fra Jernbanegaten. I første etasje ligger også kantine, garderober og lokaler for en privat leietaker.

Fra første går det en bred amfitrapp opp til en møteromspool i 2. etasje, der det er møterom i varierende størrelser fra seks per-soner opp til cirka 80 personer. I denne etasjen er det også en privat leietaker, det samme er det også i 6. og 7. etasje. Sammen med et kontorhotell har Bjarøy Eiendom selv arealer i 8. etasje, der de disponerer en egen takterrasse.

Bernhardt forteller at det for funksjonaliteten sin del, er lagt vekt på blant annet krav til dagslys, der gårdsrommet i kvartalet inn til Stasjonen utnyttes.

– Men det er også en glassgård i selve bygget, slik at vi har dagslysgjennomgang fra to sider. Man kan se tvers gjennom bygget, noe som gir tilfredsstillende arbeidsplasser. Fylkesmannen ville gjerne ha noen sosiale soner. Det er bakgrunnen for at vi har bruer med tekjøkken i tilknytning til hovedtrappen for hver etasje. De er sosiale soner man må passere før man kommer i de rene arbeidssonene, forklarer Bernhardt. I tillegg er det en utstrakt bruk av glass i kontorskillervegger og i kontorene.

Fasade som skiller seg ut

Tønsbergs innbyggere satte nok pris på det nå revne funkisbygget. Men den nye Egenesgården med sin i øyenfallende fasade gjør ikke skam på omgivelsene. Valget falt på kobber- og sølvelokserte aluminiumsplater, som visstnok skal være brukt for første gang i Norge.

– Vi ønsket et bygg med liv i fasaden, med en metallfasade med god holdbarhet. Vi ga beskjed om at platene skulle monteres helt tilfeldig. Blanding med farger og glans vil i veldig liten grad bli påvirket av luft, sol og nedbør, sier Bernhardt.

– Vi har hele veien hatt et veldig bra samarbeid med byggherre Bjarøy Eiendom, arkitekt og aktørene. Det har vært en fin prosess med gode samarbeidspartnere, forteller Midtbø til slutt.