Strømmen kollektivterminal

Trafikantene på Strømmen har vært tålmodige i flere år i påvente av ny stasjon.

- Strømmen stasjon skulle bli et moderne kollektivknutepunkt, som også inkluderer en ny bussterminal. Det skulle tilrettelegges for en bedre tilgjengelighet for alle, ikke minst funksjonshemmede, blinde og svaksynte. En forutsetning for å få dette til har vært en omlegging av vegsystemet og bygging av en ny bru over jernbanelinjen, sier prosjektleder Jarl Nordli i Jernbaneverket.

To byggherrer
Stasjonen hadde et langt fra innbydende utseende, med gamle bygninger, lav perronghøyde og en infrastruktur som ikke var forenelig med kravene til moderne drift og kollektivtilbud. Jernbaneverket og Statens vegvesen har vært byggherrer, som hadde tjuvstartet noen år tidligere med bygging av ny Bråte bru over jernbanen. Jernbaneverket og Statens vegvesen har slått seg sammen, men opererer som en byggherre mot hovedentreprenør Askim Entreprenør og de andre aktørene. De to statlige etatene har samarbeidet tidligere, men det er første gang det er så tett som her.

- Denne typen jobb er en nisje i bransjen, men er allikevel den største enkeltjobben vi til nå har hatt, sier prosjektleder hos Askim Entreprenør, Roy Olav Dybedahl. Askim Entreprenør har hatt alt arbeid bortsett fra spunting, elektroarbeider og bygging av spor. Anleggstart var i slutten av oktober -05, og ble av praktiske hensyn delt inn med to frister, der fase 1 omfattet arbeidene på Skjettensiden, med omlegging av Statsråd Ihlens vei, anlegging av innfartsparkering, nye fortau og gangveger, og perrongområde. Resten av prosjektet, fase 2, med kollektivterminalen skulle være ferdig i slutten av oktober i år. Noen eldre spor er fjernet, et nytt er lagt til og servicesporet over til verkstedsområdet til Bombardier har fått delvis ny trasé.

Kontinuerlig drift
Prosjektet ble større enn antatt. I løpet av de første åtte månedene ble det vedtatt at det skulle skiftes fire nye sporvekslere for å få lenger radius og ikke så knappe kurver. Gevinsten er at hastigheten på sporene kunne økes fra 40 til 60 km i timen. Det betinget store inngrep i sikringsanlegget og med konsekvenser for sikringsanlegg og kontaktledningsnett.

trømmen stasjon ligger på jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Lillestrøm og under stasjonen ligger Gardermobanen, som skal benytte Strømmen stasjon ved eventuelle driftsproblemer i tunnelen. Trafikken består av mye godstog, som gjør unntaksvis ensporet trafikk mulig, men den store utfordringen har derfor vært å drive et omfattende anleggsarbeide på en stasjon i full drift.

Sikkerhetstiltak
Arbeid ved jernbaneanlegg er naturlig nok underlagt meget strenge sikkerhetstiltak. Alle som skal på anlegget måtte ha et tre timers sikkerhetskurs på forhånd. Uansett om man har gjennomført dette kurset tidligere, er dette tilpasset hvert prosjekt med spesielle momenter og tiltak. Både Statens vegvesen og Jernbaneverket har hatt med egne HMS- ansvarlige hele veien, så ble det heller ikke innrapport personskade på prosjektet.

Når Askim Entreprenør trengte spordisponering, det vil si tilgang til sporet over lengre tid uten at tog er tilstede, måtte det bestilles av Jernbaneverket i svært god tid på forhånd. Askim Entreprenør måtte for eksempel til et omfattende helgearbeid bestille totalbrudd - stopp av all togtrafikk på linjen – i februar - 06. Arbeidet skulle foregå i september 2007, altså 18 måneder på forhånd.

Referanseprosjekt
Kollektivterminalen på Strømmen blir et referanseprosjekt når det gjelder utforming av trapper og ramper. Kulverten under sporene er rustet opp, med ny belysning og varmekabler i konstruksjonene i trappe- og rullestolsramper. Det er lagt ned betydelige ressurser i tilrettelegging for funksjonshemmede, blinde og svaksynte. Det er etablert faresoneheller, med innlagt hvit granitt i trappenesene. Nye sporanvisere og klokke er ennå ikke installert, men et nytt, avansert høyttaleranlegg er på plass.

Bratt lærekurve
Rambøll har hatt all prosjektering på veg, elektro, jernbane, vann/avløp og geoteknikk, i tillegg til konstruksjonene. – Det er mange fagområder på ganske små flater, men tett mellom tiltak og potensielle konfliktområder. Elektroprosjektering har vært mye jobb, med spennende og interessante oppgaver, men allikevel ikke med større utfordringer enn vi har regnet med, sier oppdragsleder for prosjektering i Rambøll, Ola Eriksen. Han opplevde heller ikke det å ha to byggherrer i et prosjekt som spesielt problematisk. – Vi har fått våre instruksjoner fra riktig hold, fordi det var en brukbar avgrensing mellom byggherrene, sier han.

- Med en så forholdsvis liten entreprenør som Askim Entreprenør på et så komplekst prosjekt, så har dette gått over all forventning. De har hatt en bratt lærekurve og vi må få berømme dem for måten de har stått på og vist samarbeidsevne, avslutter Nordli i Jernbaneverket.

De 142 millionene som den nye kollektivterminalen koster, skal dekkes av Skedsmo kommune (2 millioner kroner), Jernbaneverket (60 millioner) og Statens vegvesen (80 millioner).

Tekst og foto: Trond Joelson