Ormen Lange

StatoilHydro har nå fortøyd Norges største industriprosjekt på Aukra, men 1. desember vil Shell gi ordre om full gass.

I snart hundre år har Norges velstand vært basert på en effektiv utnyttelse av våre energiressurser. Vannkraft og olje har i sin tid skapt nye ukonvensjonelle måter å løse intrikate problemstillinger vedrørende innhenting og foredling. Nå er ny, banebrytende teknologi i ferd med å gjøre oss til en av verdens største gasseksportører, med milliardinntekter i flere tiår fremover.

Kort oppsummering
Tallblinde må ha oss unnskyldt, det er rett og slett umulig å unngå å nevne kubikk, tonn og millioner eller milliarder når inntrykkene fra Aukra skal formidles. Dersom du tross de siste ukenes mediedekning fremdeles ikke har fått med deg hva Ormen Lange går ut på, her er en overflatisk oppsummering: i 1997 fant Hydro et gedigent gassfelt på ufattelige 400 milliarder kubikkmeter naturgass, ca 100 kilometer nordvest for Mørekysten. Men inkludert i funnet var det ekstreme utfordringer med vind, bølger og kraftige havstrømmer. Ikke nok med at havdybden er på opptil 1000 meters dyp, reservoaret ligger att på til et par kilometer under havbunnen.

Det ble valgt å ikke benytte overflateplattformer, men brønnrammer på havbunnen. Dette knyttes til to 30-tommers rørledninger på 120 kilometers lengde inn til Nyhamna. Slik skal 70 millioner kubikkmeter og ca 50.000 fat kondensat (lettolje) bringes i land til Nyhamna - hver dag. Dette tilsvarer hele Norges energiforbruk.

Gasstørste briter
Prosesseringen skjer i Nyhamna, før gassen føres ut i havet igjen i gassrørledningen Langeled til ett av knutepunktene for norsk gass - Sleipner. Inntil kondensatet vil bli fraktet til kontinentet, skal det lagres i de utsprengte fjellhallene i Nyhamna. Verdens lengste undersjøiske rørledning er på 1200 kilometer, og via havdypene ender den opp i Storbritannia, der "vår" gass vil kunne dekke opptil 20 prosent av britenes årlige gassbehov.

Ormen Lange består av tre deler, offshorevirksomheten, landanlegget i Nyhamna og det undersjøiske transportsystemet, Langeled, for gass.

Entusiasme og vilje
I ettertid synes det merkelig at det kun var 14 kommuner som viste interesse for å huse etgassprosesseringsanlegg, de årlige inntekter ville jo bli formidable. Etter flere evalueringer ble Nyhamna på øya Gossen i Aukra kommune valgt, med topografi, sikkerhet og infrastruktur som noen av kriteriene. Når det gjelder infrastruktur, må det nærmest ha vært "mulighetene for en fremtidig infrastruktur" som gjaldt. I tillegg til en tomt på 900 mål som Hydro hadde ervervet, var det i det vesentligste kun en annen svært viktig forutsetning på plass; En ukuelig entusiasme og vilje til å bygge et gigantisk prosesseringsanlegg på land for ca 17,5 milliarder 2003-kroner, som skulle starte opp produksjonen i oktober 2007.

Hydro tildelte Skanska en kontrakt til en verdi av 1,2 milliarder kroner på tomtebearbeidelsen i Nyhamna. Landanlegget ble delt i fem kontrakter. Aker Stord vant tre av disse, som så ble slått sammen til én stor på 7.8 milliarder kroner. De to siste kontraktene ble vunnet av Vetco Aibel (nå Aibel). Aker Stord hadde NCC og Skanska som underleverandører, mens Aibel benyttet seg av AF Anlegg.. Skanska utførte også Civildelen på eksportkaia og i fjellhallene. De store kontraktene har hatt et utall av underentreprenører og leverandører

Cramo er et av selskapene som har vært lenge på Aukra, og som har investert i nye maskiner og utstyr for å kunne være med i prosjektet lenge. På det meste har firmaet hatt ca 100 lifter i drift på Ormen Lange, men de ser for seg mulighetene for et langt liv på Aukra i forbindelse med vedlikehold og videreutbygging for de større aktørene i Nyhamna.

- Der Ormen Lange virkelig har strukket teknologien er offshore, med sveising og utlegging av rørsystemer på opptil 1000 meters havdyp. Anlegget her på Aukra er ikke spesielt teknisk krevende. All teknologi er jo kjent fra før. Det krevende her er størrelsen og den korte byggetiden på 42 måneder, sier kommunikasjonssjef Dag Ryen Ofstad i StatoilHydro.

Nærmiljøet ble tømt
Formatet på hva som skulle gjøres stilte krav til behovet for svært godt forberedt prosjektering, i tillegg til menneskelige ressurser i form av nok kvalifisert personell. Det siste var det ingen som innså kunne bli et problem. - Da vi startet opp i 2004 var det et normalt arbeidsmarked, det var nok kvalifiserte folk i nærmiljøet. Det endret seg fort, tilslutt ville vi fått problemer med å sluttlevere kontraktene i tide, forteller Jan-Tore Elverhaug, prosjektdirektør for hovedkontraktøren for landanlegget, Aker Kværner. Når han sier "nærmiljøet", menes det vest-Europa.

- Vi måtte chartre egne fly, og frakte 1200 personer ut og inn fra Molde lufthavn hver uke. Det å skaffe rett kompetanse til rett tid var en logistikkoperasjon av dimensjoner. Det ga oss også en utfordring med hensyn til det multinasjonale og multikulturelle, men uten utenlandsk arbeidskraft hadde vi aldri blitt ferdige i tide, sier Elverhaug.

Flerkulturelt hotell
Noen hundre meter fra selve anleggsområdet bygde Hydro også verdens 16. største hotell. Laget av moduler med muligheter for å kunne innlosjere 3000 moderne rallarer fra 54 forskjellige nasjoner på enkeltrom.

Geir Birkeland har vært Hydros byggeleder på landanlegget, og kan om få uker være med på overleveringen til Shell som overtar operatøransvaret for Ormen Lange. - Alle aktørene og underleverandører har gjort svært gode jobber og vi er fornøyde med arbeidet, sier han.

Ringvirkninger
De økonomiske effektene av Ormen Lange-utbyggingen er enorme. Det nærmeste eksemplet er selve moderkommunen, Aukra, som fra å ha en kriserammet økonomi, i dag har sikre, årlige millioninntekter i vente. Det er anslått at ca 74 prosent av alle varer og tjenester på landanlegget er norske, noe som er svært høyt.

Må nye investeringer til
Ennå vet man ikke hva den endelige prisen blir. Landanlegget var budsjettert til ca 17,5 milliarder 2003-kroner. Budsjettet totalt på hele utbyggingen var som nevnt 50 milliarder, men i løpet av noen få år, må man bestemme seg for om det trengs ytterligere investeringer på 16 milliarder på havbunnen for å opprettholde trykket på gassen inn til Nyhamna. Om de antatte 16 milliardene vil holde, er det få som tror i dag. Ormen Lange vil om få år bidra til at Norge blir verdens nest største produsent av gass.

Om dagens gasspris holder seg (er det noe som tyder på noe annet?) er det forventet at gassfeltet og landanlegget i Aukra skal kunne hente opp ressurser for 600 milliarder kroner så lenge reservoaret er drivverdig, det vil si i 30 til 35 år.

Historisk jobb
Kommunikasjonssjef Ryen Ofstad var en av de første som ankom Nyhamna, og som har vært her siden. Fra å være en håndfull personer i starten, som virkelig drev nybrottsarbeide, vokste arbeidstokken seg opp til 3.500 personer i sving på det meste.

- Det har vært en unik følelse av samhørighet her ute. Jeg skal være både lettet og ikke lite stolt når vi endelig kan overlevere stafettpinnen videre til Shell, sier Ryen Ofstad.

Et svennestykke
I mellomtiden er det god Norgesreklame også. Både Discovery Channel og National Geographic har avlagt besøk og laget påkostede reportasjer. Teknologimiljøer rundt i verden er fjetret over hva vi har fått til i Norges største industriprosjekt til nå. Norsk petroleumskunnskap er ettertraktet, og Ormen Lange er ytterligere en milepæl når det gjelder utvikling av teknologi. Dette setter prosjektdirektøren i Aker Kværner pris på. - Vi har, og skal fortsatt ha, tradisjoner for offshorevirksomhet. Dette har vært svennestykket vårt på landanlegg. Det var en gråsone, men med de rette samarbeidspartnerne er vi ikke lenger redde for å gå løs på liknende prosjekter i fremtiden. Her i Norge eller i utlandet, avslutter Elverhaug.

For langt, langt unna i horisonten et sted venter Shtokman-feltet i det fjerne.

Imponer bordkavaleren din med følgende:

22.000 personer har jobbet på landanlegget på Aukra
10.000 kubikkmeter stein ble sprengt ut på det mest hektiske hver dag.
2.000 sprengingssalver er avfyrt
30.000 liter diesel daglig gikk med på det meste til maskinparken
2150 kilometer med kabel er grøftet ned
200.000 kubikkmeter betong og
30.000 tonn stål er brukt
3000 personer kunne innlosjeres på enkeltrom samtidig på anleggshotellet
1 anleggsprest hadde ansvaret for kontakten oppover i systemet
57 utplasserte sjøvannskanoner, utstyrt med kameraer, kan fjernstyres fra kontrollrommet

Tekst: Trond Joelson. Foto: StatoilHydro