Telenor Arena

Fra luftslott til Storstue for de Blaa

Det er klart for avspark på Telenor Arena. Men det er ikke bare fotball som skal trekke publikum ut til Fornebu. Anlegget vil også bli en livlig arena for utstillinger, messer og konserter.

- Dette er ikke et anlegg som fotballklubben Stabæk hadde hatt råd til dersom det bare skulle spilles fotball her. En av forutsetningene var at det skulle legges opp til flerbruk for å skaffe inntekter. Det har jo kostet litt, dette her, sier Bjørn Agner, prosjektleder for byggherre Fornebu Arena AS.

Ikke luftslott lenger
Vyer og entusiasme har aldri vært mangelvare i Stabæk. Det har gitt seg utslag i de villeste ideer og fantasier, kombinert med en økende erkjennelse om at gamle Nadderud stadion for lengst hadde utspilt sin rolle. Drømmen om å eie sitt eget stadion, Blue Dream Arena, er ikke lenger et luftslott. Etter salg av navnet til Telenor for drøye 10 millioner kroner pr. år i en tiårsperiode, kneiser nå Telenor Arena stolt som et av de største og mest avanserte innendørsanleggene i Skandinavia.

Flerbrukstanken vises aller først langs arenaens søndre langside der et næringsbygg på åtte etasjer skal huse flere leietakere. Ca. 13.500 kvm næringsarealer er allerede solgt og har bidratt til å få budsjettet til å gå rundt. Store deler av de resterende arealene er utleid, blant annet til Arena Fitness som disponerer arealer i sokkelen for dagkirurgi og i andre etasje til treningssenter. Som seg hør og bør tilbys det i arenaen losjer med plass for inntil 12 personer. Losjene har glassvegger som kan åpnes helt opp, med egne tribuneplasser i umiddelbar forkant. I plan 3 ligger det en større restaurant med store vrimleområder. Den skal fungere som et kongressenter og kan deles med foldevegger opp i inntil sju enheter, som dermed kan leies ut til selskapelige arrangementer.

I plan 5 ligger arenaens media-hjerte, med lokaler avsatt til presse, tv, speaker og sikkerhet - og overvåkingsfunksjoner.

Et år med prosjektering
Før riving av en gammel hangar var unnagjort og lenge før grunnarbeidet begynte etter påske 2007 var det lange etapper med prosjektering. NCC hadde en intensjonsavtale med byggherre og HRTB Arkitekter om å utvikle løsninger. Det minnes NCC s prosjekteringsleder Dag Moen godt.

- Vi satt ett år i forkant med å få detaljene på plass. Sammenheng mellom hall og næringsbygg, nedtaking av krefter, konsekvenser av jordskjelvløsninger og å engasjere konsulenter for å vurdere effekter. Å få stål og prefab og lettak-elementer til å henge sammen i en effektiv byggbar prosess var den store utfordringen, forteller han.

Fram til sommeren 2007 var arbeidet med grunnarbeid, peling, fundamentering og etablering av kabelkanaler i gang. Alt er fundamentert på fjell, og med plate på grunn. Det er lagt flere hundre meter med kabelkanaler og kilometer med trekkrør for fremføring av elektrokabler og systemer for media. Etter sommerferien begynte arbeidene med konstruksjoner over bakken, og plasstøping av trappesjakter. For å effektivisere fremdriften ble det laget forskaling og støpt trappesjakter parallelt med reising av prefab, med en syklus på 3 uker på etasjedriften og en uke pr. trappesjakt.

Norges lengste spenn?
Contiga ble valgt som leverandør av prefab og stål. Selve takkonstruksjonen var enorm og krevende. Utfordringen er akseavstanden i hovedbæresystemet og spennvidden, og hvor store de kunne være. 9,60 ble valgt som akseavstand, og denne spennvidden kunne lettak-systemet håndtere.

- Nytt og utfordrende var takkonstruksjonen over hallen, med spennvidder på 115 meter. Hver drager veier 90 tonn og er 11 meter høye. En drager består av elementer på 20 meter, det var maksimallengder som var praktisk mulig å transportere. De ble heist opp i halvdeler hver for seg og stabilisert på et montasjetårn midt i hallen og koblet sammen. Vi var svært sårbare for vær og vind, men værgudene sto oss bi og monteringen forløp uten problemer, sier Contigas prosjektleder Hans Erik Fremming, som fortsetter: - Dette er det lengste spennet vi har vært med på. Og jeg kjenner heller ikke til andre bygg med tilsvarende. HMS hadde topp prioritet. Både byggherre, NCC og vi hadde strenge og riktige krav til sikkerhet, resultatet var ingen uhell eller skader.

- Vi jobbet mye med veggløsningene i hallen. Da kom vi plutselig på den tanken at når vi klarte oss uten underliggende bæresystemer i taket, må vi kunne greie det i veggene også. Så vi satte takelementene, med noen tilpasninger, på høykant og brukte som veggelementer. Det var kostnadsbesparende, men også tidsbesparende, vi bygde halv-
annen akse om dagen, forklarer Moen.

- Byggetiden var såpass streng at vi har kjørt separate strenger på driften. Annen etasje i næringsbygget som en egen streng, så tredje til sjuende etasje og til slutt arenadelen som en egen produksjonsstreng. Vi startet med innvendige arbeider så fort vi var ferdige med fjerde etasje i næringsdelen, mens både arenadelen og takmonteringen pågikk. Det var nødvendig for å komme i mål, sier Jan Follestad, som er NCC s blokksjef på bygg.

Luftfartshistorie
Det virker ikke slik, men taket på hallen er høyere enn næringsbygget. Den karakteristiske duken som er spent over taket, har en ren estetisk misjon og er et visuelt bidrag for å ta ned volumet. I tillegg fjerner den det rektangulære preget.

- Vi ville at tilknytningen til luftfart og Fornebus historie skulle vises. Den oppspente duken skal bringe tankene hen til de myke formene på en Zeppeliner, et luftskip, sier arkitekt Tord Kvien hos HRTB Arkitekter. - Duken har en avansert, geometrisk form. Den er dobbeltkrom i øvre del, og har en kurvatur mellom tak og vegg.

Designmessig har det vært skjelt til Allianz Arena i München, selv om komma der kan flyttes en plass til venstre når sluttsummen er gjort opp. Telenor Arena skal bli lyssatt bak duken, og få en transparent karakter. Det ble nedsatt en egen designgruppe som utarbeidet et program for design og som skulle forsterke særpreget i arenaen. Publikum skal få en større totalopplevelse enn et hvilket som helst annet bygg. Telenor Arenas særpreg skulle varemerkes.

Det synes. I vrimleområdene og ved kioskene synes den flymaterielle estetikken svært godt. Røffe, blanke aluminiumsplater utgjør veggoverflatene, og skal symbolisere datidens flyskrog. Borg Byggmontering har montert ca 4.600 kvm fasadeplater ute og i alt ca 1.000 kvm med disse buede aluminiumsplatene inne. - Det var en omfattende jobb, for eksempel har det gått med 240.000 popnagler til å feste platene i vrimleområdene, forteller daglig leder Tom-Erik Martinsen i Borg Byggmontering.

Gressmatta er siste generasjon kunstdekke. Hemmeligheten ligger i blandingen av pad (underlag), type plastgress og granulat. Den er i tillegg miljøvennlig, og bør vannes(!) ved bruk. - Ja, men det er kun for at det skal bli lite friksjon slik at ballen går fortere, sier salgssjef Frans G. Rønning hos Unisport Scandinavia.

Første benkerad ligger en og en halvmeter over banedekket, noe som foruten gir bedre siktlinjer, også plass til lagring under, blant annet for det sammenrullbare konsertdekket.

- Lysanlegget i hallen er dimensjonert etter FIFA - kravene, men kan også benyttes til andre arrangementer, forteller prosjektleder Lars Erik Johnsen i Siemens Divisjon Installasjon AS. Siemens har vært både prosjekterende og utførende i dette prosjektet. - Lydanlegget er et av de største innendørs i Norge, det skiller seg virkelig ut, fortsetter Johnsen, som synes det er flott å se at noen klarer å realisere et slikt bygg i dag.

NCC har en partneringavtale med Fornebu Arena om å samarbeide med prosjektutvikling og forbedringer. Som betyr å finne kostnadsreduserende tiltak og gode konstruktive løsninger.

- Man er sikret en viss avkastning etter en modell for fordeling av overskridende inntekter. En utfordring i starten, men etter at vi ble bedre kjent med hverandre har det vært gjennomgående gode resultater. Vi sitter i samme kontorer som byggherrerepresentantene, og har korte beslutningsveier, sier NCC prosjektsjef Sven Harald Movold.

- Her er det ikke pint ned til siste krone, det er brukt mye penger på arkitektur og estetikk. Det vil man ha mye igjen for siden, sier Bjørn Agner.

Prosjektkostnadene er på 585 millioner kroner, inkludert tomt.

- Det bygningsmessige var jeg ikke så engstelig for. Den største utfordringen var hva man skulle bygge og som Stabæk kunne dra nytte av som inntektskilde. Byggekostnadene er selvsagt viktige, men inntektssiden er faktisk viktigere enn utgiftssiden.

- Dere var ute i rett tid?

- Hadde vi vært 18 måneder senere ute, hadde vi med dagens finanssituasjon ikke kunne satt i gang. På den annen side, byggekostnadene hadde jo også vært helt annerledes, sier Agner.

Tekst og foto: Trond Joelson