Atlanterhavstunnelen

Takket være at vi har særdeles flinke fagfolk som kan sitt fag om fjellsprengning og undersjøiske tunneler, kom også Atlanterhavstunnelen endelig i «havn». Men i en periode var det kritisk – og faren var overhengende for at hele tunnelen skulle fylles med vann.

Nå kan tunnelen endelig åpnes den 19. desember, ett halvt år forsinket. Til gjengjeld blir vel dette den sikreste undersjøiske tunnelen vi har i hele verden. Problemet var at man møtte på svakhetssoner nede i fjellgrunnen. For å komme trygt gjennom disse sonene måtte tunnelen sikres med betong.

De utfordringene som Vegvesenets prosjektleder Halgeir Brudeseth og hans byggeleder Kåre Ingolf Karlsson har hatt sammen med anleggsledelsen i entreprenørselskapet Mesta, har vært store. Sammen med landets fremste ekspertise på området løste man problemene på en forbilledlig måte. Dette kostet selvsagt mye ekstra. Men sikkerheten må gå foran alt annet i slike prosjekter.

Totalt har tunnelen med tilførselsveier kostet 830 millioner (2009-kr). Opprinnelig kostnadsramme var på 792 millioner (2009-kr).

Mesta har vært hovedentreprenør (354 mill. eks. mva). Av andre store underentreprenører/-leverandører kan vi her nevne: K.A. Aurstad AS, Giertsen Tunnel AS, Kolo Veidekke AS og NCC Roads AS.

By og land
Atlanterhavstunnelen, som er 5.727 meter lang, gjør at Averøy og Kristiansund nå blir landfast. Averøy er allerede landfast mot Vevang og videre mot Romsdal via Atlanterhavsveien – en veistrekning som etter hvert er blitt verdensberømt. Deler av tilførselsveien til den nye tunnelen på Averøy-siden er vel så spektakulær som Atlanterhavsveien.

En dag kan disse to veiene kobles sammen. Knytter vi det nye prosjektet opp mot Krifast får vi en av verdens mest fantastiske rundkjøringer med alle typer fjordkrysninger.

Også veiløsningen i Kristiansund er blitt flott. En rekke hus måtte riktignok rives. Selvsagt er det vanskelig å bygge ny vei midt inne i en by, men entreprenørene har etter vårt syn gjort en kjempemessig bra jobb. Kristiansund som sliter med plass til videre ekspansjon, vil nå få frigjort store områder til boliger og annet på Averøya. Frei kommune er blitt en del av bykommunen, og en dag vil nok også Averøy kommune bli det.

Kristiansunds-regionen og Molde-regionen vil utfylle og nærme seg hverandre i årene som kommer. Det betyr at Romsdal og Nordmøre blir et meget sterkt område i denne del av landet.

Ras på stuff
Drivingen av Atlanterhavstunnelen startet på Averøy-siden ved årsskiftet 2006/2007, mens man startet drivingen på Kristiansund-siden våren 2007. Arbeidet gikk greit frem til den ulykksalige dagen 29. februar 2008 (skuddårsdagen) da det gikk ras på Averøy-stuffen. Heldigvis ble det ingen personskader, men dette raset kunne ha blitt fatalt. Faren for at arbeidet kunne ha blitt stoppet der og da var faktisk til stede. Men heldigvis har vi kompetente personer her i landet til å løse slike problemer.

På grunn av raset foregikk praktisk talt all resterende driving fra Kristiansund-siden. Da raset gikk stod det igjen å drive 1,4 kilometer tunnel.

Det historiske gjennomslaget kom 19. mars 2009. På det dypeste er Atlanterhavstunnelen 251 meter.

Til sammenligning er verdens dypeste veitunnel Eiksund-tunnelen på Sunnmøre 287 meter dyp.

Stor støp
Atlanterhavstunnel-prosjektet har selvsagt også betydd mye for det lokale næringslivet. To av de lokale fabrikkbetongfabrikkene – Averøy Betong og Vikan Betong har hatt mye leveranser.

Etter raset i tunnelen i fjor vinter, var det behov for øyeblikkelige tiltak for å sikre tunnelen. Da ble det satt i gang et stort støpearbeid. Averøy betong ble satt i alarmberedskap – og fra torsdag morgen til lørdag kveld i første uken i mars 2008 ble det levert 1 069 kbm betong.

– Vi har en blandemaskin som tar 1 kubikkmeter – så både blandemaskin og utstyret ellers fikk kjørt seg. Vi er fire mann ved anlegget, men vi klarte jobben takket være helhjertet innsats og gode hjelpere. Problemet var jo å få tak i nok sement og nok tilslag, men det ble tilført kontinuerlig, sier Arild Bergem til Byggeindustrien.

– Dette må være en av de største sammenhengende betongjobbene som noen gang er utført på et slikt anlegg, mener Bergem. Det ble hevdet at en tilsvarende jobb på Hardangerbrua som var på 900 kbm, var norgesrekord, men den har vi i alle fall slått, sier Bergem.

I år vil anlegget på Averøy produsere ca. 11.000 kbm betong.

Ikke noe tapsprosjekt
– Til tross for alle problemer har vi kommet godt ut av dette prosjektet i Mesta. Selv om det så stygt ut lenge og det var fare for rettssak, ble saken forlikt og vi fikk et oppgjør vi kunne leve med. Vi tapte ikke penger, sier prosjektleder Ulf Teander til Byggeindustrien. Han har ledet prosjektet fra hovedentreprenørens side fra februar i år.

– Hele tiden har det vært et meget godt samarbeid mellom byggherre og entreprenør, sier Teander som gir stor honnør til Vegvesenets folk. Dette er folk som kan sitt fag. På grunn av alle ekstraomkostningene ble jo regningen langt større enn forutsatt. Til slutt var det utbyggingsdirektør Lars Aksnes selv som skrev under på sluttoppgjøret, sier han.

– Etter gjennomslaget har alt gått i «120» og på skinner. Det har vært en stå-på-vilje som har vært fantastisk, sier Teander som også gir ros til alle ulike aktører som har vært på dette prosjektet.

Nå skal det rigges ned, men vi håper på nye kontrakter i området. Det er mange store tunneljobber på gang på Nordmøre og ellers rundt om – og vi regner på det som er, sier han.

Enighet til slutt
I september i år kom Mesta Entreprenør AS og Statens vegvesen til enighet om et økonomisk oppgjør for alle større tvistesaker i forbindelse med byggingen av Atlanterhavstunnelen.

Det økonomiske oppgjøret omfatter bl.a. raset på stuff 29. februar 2008, etterfølgende innlekkasjesone og merkostnader med forskjæring/ søppelfylling på Hagelin i Kristiansund.

Uenigheten mellom partene har i hovedsak bestått av ulike oppfatninger av kontraktens bestemmelser og beregning av ekstra byggetid. Etter lengre tids forhandlinger på prosjekt-, region- og vegdirektoratnivå, kom partene til at konflikten skulle bli gjenstand for utenrettslig mekling etter tvisteloven.

Meklingen ble gjennomført forsommeren 2009. I september oppnådde partene enighet basert på meklingsresultatet.

Etter avtale mellom partene er avtalebeløpet konfidensielt.

Tekst: Per Helge Pedersen. Foto: Statens vegvesen og Roald Sevaldsen, Tidens Krav