SILA-anlegget

SILA-anlegget

Denne artikkelen er over ti år gammel.

SILA-anlegget

Sted: Narvik

Prosjekttype: Underjordisk utskipingsanlegg for malmpellets

Prosjektkostnad:
1,5 milliarder kroner

Byggherre: LKAB

Hovedentreprenør: LNS

Rådgivere: Sweco - Multiconsult - Norconsult - Proing - Det Norske Veritas

Underentreprenører: NCC Construction - Bravida - NordNorsk Metallisering - Ing. T. Jespersen - Alfson og Gunderson - Rørlegger’n - Sandvik Tamrock - Metso Minerals - Hägglunds Drives - Munck Cranes - Bamek - Rolf Jørgensen - Rönnquist & Wettainen - FAS - Balfour Beatty Rail (kontrakt direkte med LKAB) - Ruukki (kontrakt med NCC)

– At vi får bygge noe lignende som SILA-anlegget igjen er vel som å tro på julenissen.

Det sier prosjektleder Støre Pedersen i Leonhard Nilsen og Sønner AS (LNS). 27. oktober, nesten fire år etter at LNS satte i gang arbeidene, kunne LKAB åpne sitt nye og unike underjordiske malmutskipningsanlegg i Narvik. Det svenske mineralkonsernet har investert cirka 1,5 milliarder kroner i et mer effektivt utskipningsanlegg med større fleksibilitet og økt kapasitet. LKAB har i tillegg vært opptatt av å bygge et anlegg som skaper bedre miljø med mindre støv og støy for både ansatte og Narviks befolkning.

12 siloer
Det er løsningen med underjordiske siloer og tunneler som gjør anlegget unikt. LNS har sprengt ut i alt 12 siloer i prosjektet. Siloene har en dybde på 60 meter og en diameter på 38 meter. Under siloene er det drevet i alt 2,8 kilometer tunneler som blant annet huser transportbånd for malmpelletsen.

– Vi har kjørt ut over 100.000 lastebillass med stein, forteller Støre Pedersen.

Det er SWECO i Narvik som har prosjektert siloer og tunneler.

900 salver
Med private hustander bare 30 meter unna anleggsgropa har sprengningsarbeidene bydd på ekstra utfordringer for LNS. I forkant av prosjektet ble det laget statusrapporter på over 200 boliger og underveis er rystelsene fra hver eneste salve registrert. Ifølge

Pedersen ble det minimalt med skader på den nærliggende bygningsmassen.

– Vi har skutt over 900 salver i løpet av prosjektet, så det sier det seg selv at naboene har merket oss. Vi har fra dag en prøvd å informere naboene og ha et godt forhold til dem. De har vist stor forståelse, sier Pedersen.

Silo-i-silo
NCC Construction har hatt den største underentreprisen i prosjektet. Kontrakten på rundt 400 millioner kroner har omfattet blant annet glidestøping av siloer inne i de utsprengte siloene. Betongsiloene har en indre diameter på 10 meter og de er cirka 42 meter høye. Siloveggene har en avtrappende tykkelse fra 80 til 40 centimeter fra bunn til topp og hver silo har 30 utsparinger fordelt på fem nivåer. Det er Multiconsult som har hatt ansvaret for konstruksjonsberegningene av betongsiloene.

– Det har gått med 25.000 kubikkmeter betong til konstruksjonene i prosjektet. I tillegg kommer 16.500 kubikkmeter sprutbetong og 1000 tonn med fjellbolter til sikring av siloer og tunneler, opplyser Pedersen.

Enorme brobjelker
Det er Norges tyngste togsett som kommer kjørende fra malmgruvene i Kiruna og inn i den 650 meter lange og 10 meter breie lossehallen som er bygget i prosjektet. Brobjelker i stål med en lengde på 40 meter, en bredde på 80 centimeter og høyde på over tre meter er lagt over siloene for å ta seg av lastene fra malmtogene. De 35 tonn tunge ståldragerne ble levert av Ruukki og var en del av kontrakten til NCC Construction.

Velfungerende partneringavtale
Da LNS fikk prosjektet i november 2005 var kontrakten på 724 millioner kroner. At kontrakten ved prosjektslutt kryper opp mot 1,5 milliarder kroner forteller mye om hvordan industrianlegget har utviklet seg underveis. Ifølge

Pedersen har en velfungerende partneringavtale mellom LNS og LKAB vært avgjørende for å få i havn prosjektet på en god måte.

– Vi visste hva vi skulle bygge, men detaljprosjekteringen var ikke på plass. Derfor har veien blitt til mens vi har gått, sier Pedersen og legger til at relativt store endringer i blant annet layouten i anlegget har bidratt til kostnadsøkningen.

Hektisk møtevirksomhet
Støre Pedersen roser samarbeidet de har hatt med både byggherre, rådgivere og underentreprenører. Hektisk møtevirksomhet har vært en meget viktig del av kommunikasjonen i prosjektet.

– Et kjapt overslag viser at det er blitt avholdt over 1000 møter i løpet av prosjektet, forteller Pedersen. Han kan også opplyse at det er samlet sammen flere europapaller med dokumentasjon fra prosjektet.

Nordnorsk dominans
På det meste har 300-350 personer jobbet samtidig på anlegget og det er produsert i overkant av en million timeverk totalt i prosjektet. Nordnorske firmaer, flere av dem med hovedbase i Narvik, har spilt sentrale roller under prosjekteringen og byggingen av SILA-anlegget, og mange av firmaene kan se tilbake på det største prosjektet de noensinne har gjennomført.

Med fremtidig vedlikehold av anlegget i tankene, har LKAB hele veien vektlagt at de ønsket lokale leverandører til anlegget.

Tekst: Ådne Homleid

Powered by Labrador CMS