Grenseveien 86

To eldre bygg på Helsfyr i Oslo har gjennomgått en total forandring og fremstår nå som ett moderne kontorkompleks.

Riktignok sto de to byggene i Grenseveien 86 inntil hverandre, men etter en omfattende rehabilitering og ombygging er den tidligere akseforskyvningen skjult bak et nytt hovedinngangsparti i glass med panoramaheiser. Byggene, det eldste fra 1946 i bærende tegl, og et nyere fra 1964 i armert betong, var opprinnelig på fire etasjer. Etter iherdig innsats over ca. 20 mnd. har Betonmast ikke bare foretatt en totalrehabilitering, men også lagt til tre nye etasjer. I praksis betyr det å beholde eksisterende konstruksjoner, men samtidig å gjøre inngrep i de samme avstivende, bærekonstruksjonene. Målet var å bygge inn alt som ett sammenhengende bygg med moderne, åpne og lyse kontorarealer.

Byggherre Gasmann Eiendom eier og drifter også nabo Grenseveien 88 som sto ferdig i 2001.

– Ideen var at de to byggene i Grenseveien 88 og 86 skulle fremstå som ett anlegg, og det har i en viss grad styrt prosessen, blant annet med samme type tegl. Det som nå står ferdig er litt mer tidløst og har litt enklere linjer og avsluttende former, sier arkitekt Hein Wodstrup i Arcasa arkitekter.

Langsiktighet
Gasmann Eiendom eies av Sverre Brott, og tomtearealet har vært i familiens eie i mange år.

– Jeg har ikke hatt anledning til å gjøre alt på en gang, men har måttet løfte blikket litt og finne ut hva som har vært mest hensiktsmessig på lang sikt. Derfor har arbeidet med nr. 86 vært planlagt og forberedt i mange år. Det å bygge på tre etasjer og nesten doble høyden på bygget og få til stabilitet har vært utfordrende. Det har avstedkommet en del arbeid og kreativitet for å få det til, sier Brott, som garantert ikke har vært hemmet av sin bygningsfaglige bakgrunn fra NTH.

Den langsiktige strategien startet i 2005/2006 da det ble bygget en parkeringsgarasje foran bygget, ut mot selve Grenseveien. I den forbindelse ble de første forberedelsene gjort. To nye heisgruver ble anlagt og noen av de nye søylefundamentene ble etablert.

Bæresystem
Nye søyler langs fasadene ble fundamentert helt ned til grunnen for at de gamle bygningene ikke skulle få belastningene med de nye etasjene. De nye ytterveggssøylene fungerer som stylter på utsiden av eksisterende bygg, men er skjult bak nye teglstensforblendingsvegger utenpå de gamle fasadene. Innvendige søyler bæres av eksisterende søyler som er delvis forsterket.

Vindkrefter
Det å bygge tre nye etasjer oppå to eldre bygg fra forskjellige epoker, det ene opprinnelig et betongbygg fra 1964, det andre et kombinert betongbygg og bærende teglsteinsbygg fra 1946 ga mange spesielle utfordringer og ulike behov for avstivende og forsterkende tiltak. Både stål- og karbonforsterking måtte til.

– Det eksisterende var ikke beregnet for å bære all ny tyngde. Det blir helt andre vindkrefter med et øket vindlastareal. Vi har måttet gå inn og gjøre tiltak for å stabilisere bygget, blant annet etablere nye vindavstivende betongskiver, og har forsterket opp noen avstivende vegger, sier prosjekteringsleder for Betonmast, Lars Fosterud.

Karbonfiber
Hulltaking i avstivende skivevegger gjorde det nødvendig å skifte ut større deler av betongvegg rundt åpninger med mer armerte soner fasevis etasje for etasje.

I bygget fra -46 var takkonstruksjonene slik at det ikke var lastkapasitet til å fungere som gulvkonstruksjon. Her ble det forsterket med pålimt karbonfiberbånd i overkant og underkant av dekker.

Hver etasje har blitt slisset opp for å få støpt nye sammenhengende avstivende skiver opp gjennom eksisterende bygg, og forankret i fjell. For å oppnå ønsket stivhet i skiven, har hele skiven blitt etterspent med spennarmering.

En intern trappeforbindelse er åpnet i front, og skjøtet på i to etasjer. To eldre heiser er byttet ut med nye etter at sjaktene ble bygget om. Utvendig er to nye panoramaheiser i glass og stål etablert. De er egne påbygg på syv etasjer, og er med på å bryte opp den lange fasaden. Siden alt ble strippet ned, er selvsagt alt nytt, ikke minst det tekniske anlegget. Den nyeste delen fra 1964 har fått ventilasjonsaggregater i hver etasje, i tillegg til et aggregat i plan syv som tar kjøling i denne etasjen. Et datafirma har leid store deler av bygget, med høye krav til tekniske spesifikasjoner, kjøling og driftssikkerhet året rundt. I sjuende etasje ligger også kantina, som tilbyr en frapperende utsikt over byen.

Detaljorientert
– Det har ikke vært spart på noe på materialsiden, heller ikke på det tekniske anlegget. Kvaliteten har vært forhøyet hele veien, sier anleggsleder Øyvind Øveraas.

– Sverre Brott har vært svært detaljorientert og har utfordret oss til å tenke som eier og sluttbruker. Han er en byggherre som har vært opptatt av alle faser av byggingen. Det har gjort at vi har vært nødt til å svinge oss rundt for å finne gode løsninger hele tiden blant annet når det gjelder himlingshøyder. Bygget bærer da også preg av at dette er en byggherre som skal eie det i mange år, sier Øveraas.

Lærekurve
Å måtte svinge seg rundt har også tre nyansatte, yngre ingeniører måttet gjøre. Betonmast har en sterk kompetanse på rehabilitering og nybygg, her har begge disipliner vært en forutsetning.

– Vi har mange ansatte med lang erfaring. Nettopp derfor er det riktig å slippe de unge til, og samtidig gi dem forsvarlig oppfølging. De unge har hatt byggebransjens bratteste lærekurve. Men de har tatt tingene raskt og taklet det veldig bra. Kompetansemessig har Grenseveien 86 passet oss midt i blinken, og kom dessuten på et tidspunkt med muligheter for å sette i gang med de rette underentreprenørene og leverandørene, forteller Monsen.

– Jo, sier Sverre Brott. – Jeg utvikler egen eiendom for drift og videre forvalting. Jeg utvikler ikke for å selge unna. Kvaliteten jeg legger inn er jeg svært bevisst på. Dette gjelder ikke minst inneklima. Jeg ønsker å kunne gå i korridorene her og møte fornøyde kunder hver dag. Det er også lagt mye ressurser i å presentere bygget utvendig ved å legge gode kvaliteter også i utomhusarbeidene, det er jo det som kundene møter første gang.

Et fyrtårn på Helsfyr
Utomhusarbeidene er ikke en salderingspost. Her blir det gatevarme, brostein, granitt i flere plan, beplanting og avansert lyssetting, også på fasadene. Helsfyr ligger sentralt i et populært område for leietakere. Brott er klar over eiendommens plassering og byggets eksponeringsmuligheter.

– Målet har ikke vært å få til et veldig spennende og vidløftig bygg. Men et solid håndverk synes jeg vi har fått til totalt sett. Betonmast har jeg ikke samarbeidet med tidligere, men ble anbefalt dem av andre. Og det er en anbefaling jeg trygt kan videreføre, avslutter Brott.

Tekst og foto: Trond Joelson