Nye Nord A-hus hotell

Ahus hotell –
drifts-, administrasjons- og universitetsbygg

I løpet av ti måneder har den tidligere sengefløyen på ca 15 000 kvm fra 1976 skiftet fullstendig fasadeuttrykk og gjennomgått en total innvendig ombygging i de fleste etasjene bortsett fra toppetasjen som ble bygget på i 2000.

Foruten et nytt pasienthotell med 73 rom i første og annen etasje rommer bygget kontorer for administrasjon, bibliotek, universitetsareal samt arealer for forskning i toppetasjen.

– Et kost og nyttespørsmål var hvilket nivå vi skulle legge oss på når det gjaldt riving. En annen viktig utfordring var tekniske anlegg i eksisterende bygg og tilpasning mot nye behov, sier prosjekteringsleder Geir Lium i Nye Ahus.

– Omfanget av rehabilitering er ikke likt for alle etasjene, men er sydd sammen igjen på nytt. Toppetasjen som ble bygget på i 2000 er nesten ikke rørt i det hele tatt, sier han. I de eldste etasjene ble mer eller mindre alt bortsett fra bærekonstruksjonene revet. Noen etasjer ble bare malt opp, tilføyer prosjektleder Jon L. Stam, Nye Ahus.

Nye Nord er knyttet til resten av sykehuset i forhold til AGV (Automatic Guided Vehicles). På plan U0 er det en vertikal distribusjon med heis til en nærliggende AGV-stasjon. Pasienthotellet henger sammen med hovedsykehuset i en kulvert. Her skal også pasienter til hotellet kunne gå eller trilles Avdelingskjøkken for kok- og kjølemat ligger i plan U0 under pasienthotellet i tilknytning til kantinen.

Entreprenøren Seby får mye ros. – Det er en stor utfordring når man oppdager uforutsette ting underveis som ikke er på tegninger eller som prosjekteringsmessig ikke er mulig å vite. De trekker fram tilkomst- og føringsveier etter at himlinger var revet. At ikke ventilasjonen kunne legges der den var ment å være. Andre bygningsmessige detaljer som var prosjektert å beholdes måtte rives. Forholdsvis lave etasjehøyder har gitt de største tekniske utfordringene. Få på plass tekniske føringer, kanaler for ventilasjon og sprinkling og kabelbroer innenfor tilgjengelig sone både vertikalt og horisontalt Det er brukt mest mulig systemhimlinger. Vi har definerte føringssoner som er brukt i alle etasjene, og noen steder går rommet inn i den avsatte føringssonen, og noen steder har vi lavere himlingshøyde enn det man kanskje kunne ønske uten at det er noe problem, påpeker Stam.

Stort sett ble kanalene revet vertikalt og lagt om i de etasjene som ble bygget om. Bygget er fullsprinklet som resten av det nye sykehuset. På strømsida er det oppgradert til 400 wolt med trådløs dekning over alt både innvendig og utvendig.

Alle utfordringer har vært løst tverrfaglig i meget gode samarbeidsmøter. Stam og Lium framhever det gode samarbeidsklimaet med Seby og de tekniske entreprenørene Bravida og YIT/ORAS.

Enkle grep
Ifølge arkitekt Paul Holt Seeland i C.F. Møller Norge er det eksisterende volumet gitt en fasadeoppgradering som binder de to byggetrinnene sammen. Det er tilstrebet å gjøre dette ved hjelp av relativt enkle, men virkningsfulle arkitektoniske grep. Bygget er etterisolert, den eldre platekledningen revet og erstattet av diffusjonsåpne fibersementplater tilsvarende det som er benyttet i nyere del. Det er foretatt en vindusutskiftning i den eldre delen, og tilstrebet en løsning for å oppnå gjennomgående vindusbånd i alle etasjer. Enkelte steder er det innført tettfelt i samme profilsystem som vinduene, primært på fasaden mot nord. Mindre felt av fibersementplater mellom vinduer er skiftet ut med farget glass. Dette forsterker virkningen av vindusbånd som er det gjennomgående prinsippet for Hovedkomplekset. Tekniske toppetasjer er gitt en fasadekledning tilsvarende tekniske tårn på hovedkomplekset; fasadeglass med gesims i pussystem.

På de nederste etasjene benyttes en kledning av fibersementplater med aluminiumspiler. Spilefeltet markerer byggets sokkel og henvendelse utad.

Arkitektonisk utfordring
– Det som møtte oss da vi begynte arbeidet med Nye Nord var en nedslitt bygningsmasse fra 1970-tallet. Som i så mange helsebygg fra perioden var det lange, mørke korridorer, lave etasjehøyder, lite farger og vanskelig å orientere seg – på alle måter en arkitektonisk utfordring å klare å skape et tidsriktig og funksjonelt administrasjonsbygg og pasienthotell. Ombyggingen hadde et stramt budsjett, og det var bestemt at man skulle ta vare på så mye som mulig fra eksisterende dører og vegger til baderom og føringer. Dette har til tider vanskeliggjort å oppnå optimale løsninger, påpeker sivilarkitekt Anne Sundqvist i C.F. Møller Norge.

– Vi tok utgangspunkt i noen hovedgrep: Endring av plassering av hovedkommunikasjon med heis og trapper fra sydenden til midten av bygget for å gi kortere gangavstander. Bearbeiding av korridorene: Det er blant annet satt inn glassdører til alle trapperommene, brukt reflekterende systemhimling, og der det har vært mulig har vi åpnet opp mot tilstøtende rom. Alt for å bedre orienteringen, skape gjennomsikt, luftighet og slippe dagslys inn. I hele prosjektet har det vært viktig å oppnå maksimal utnyttelse av dagslys ved hjelp av store glassfelt innfelt i eksisterende vegger mellom korridorer og fellesrom samt arbeidsplasser. I alle områder har det vært en viktig målsetning å unngå institusjonspreg ved å skape gode og varierte innemiljø i alle etasjer, samt sikre god tilgjengelighet og fleksibilitet i planleggingen av de ulike arealene, med god oversiktlighet innad i bygget og utsikt til omkringliggende bygningsmasse og landskap. Variert farge- og materialbruk i inngangspartier, korridorer, fellesrom og hotellrom samt arbeidsplasser, har vært vesentlig i utarbeidelsene av interiørløsninger for de ulike brukergruppene, sier interiørarkitekt Astrid Koksvik.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen