Pilestredet 56

Arkitektens intensjon var å utforme et bygg som føyer seg naturlig inn i nærmiljøet bestående av rolige og homogene pussede fasader. Ikke bare knytter bygget seg til de nye hvitpussede boligene på Lille Bislet, men også den eldre funkisbebyggelsen.

– Innenfor denne rammen ønsket vi samtidig å introdusere noen moderne grep i fasaden for å skape visuell kontakt gjennom bygget og invitere publikum inn. Med tre så ulike leietakere som SATS, NAV og Kristelig Gymnasium (KG) var det forskjellige behov som skulle ivaretas, sier arkitekt Kaja Melbye i Hille Melbye Arkitekter.

En hevet bygningskropp
– For å gi bygget et spenstig og inviterende uttrykk ble den tette pussede hovedfasaden løftet opp to etasjer. Den tette bygningskroppen bæres av en tung kjerne og tydelige eksponerte betongsøyler som skjærer gjennom glassfasaden på bakkenivå som bestemte skiver. Bruk av glass i de to sokkeletasjene gir sikt fra Bisletgata, gjennom bygget og ut på gårdsplassen.

Opprinnelig var sokkelkjernen under murpussfasaden tenkt som prefabrikkerte betongelementer. Disse ble etter hvert erstattet med hvit kinesisk granitt (Patang White) i store formater, med lys fuge. På den måten fikk sokkelkjernen likevel en viss renskåret «betongfeeling» over seg.

Arealene til SATS har et komplekst og spenstig romforløp som fordeler seg over fire ulike nivåer. SATS har vanligvis et stort romprogram som disponerer en stor flate. I dette prosjektet er hovedvekten av treningsarealene blitt senket ned under gårdsrommet over to plan. Disse planene har vertikal visuell forbindelse opp til hovedinngang på bakkenivå via en gjennomgående lysgård. En flott glasskonstruksjon fordeler lys både vertikalt og horisontalt til messaninetasjene på ulike nivåer under skolegården i gårdsrommet.

Fra annen etasje og oppover er prosjektet planlagt som et nokså regelmessig og fleksibelt næringsbygg med murpusset lys fasade og stramme vindusbånd. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å introdusere noen spenstige grep for å skape litt liv i fasaden, sier Melbye.

Dekorglassfelt
– Effekten er løst ved å sette inn to større dekorglassfelt på hver av langfasadene. Disse feltene har åpningsbare isolerglass bak som fungerer som vanlige vinduer. Innenfra virker dekorglasset det helt gjennomsiktig, mens det utenfra får et tydelig motiv. Dekorglasset har ikke noen profilering rundt seg som holder det fast. Det er festet med avstandsbolter/punktfester slik at glasset blir liggende å «flyte» i liv med murspussen innenfor lysåpningen i fasaden. Denne løsningen var et ønske fra oss som Sagstuen i samarbeid med Modum Glass løste forbilledlig etter mange prøver og justeringer.

Hovedgrepene i komposisjonen er å løfte hele bygget på en sokkelkjerne i stein og betongsøyler, etablere en åpen glassfasade på bakkeninå med et regelmessig kontorbygg over i murpuss med dekorglassfelt.

Bilheis var i grunnen en løsning som ga seg selv. For å minimere innkjøringsarealet til de 22 parkeringsplassene var bilheis eneste måten å komme ned til parkeringskjelleren, fastslår Melbye.

Betongvarianter
Prosjektingeniør Helene Schiørn i Veidekke Entreprenør framhever de meget omfattende grunnarbeidene.

– Vi kalkstabiliserte kvikkleiren og satte stålkjernepeler til fjell. Med den nære beliggenheten til nabobyggene blant annet Bislett Bad ble hele byggegropa spuntet. Vi gravde seks meter om gangen for hver støp for å avstive spunten i gropa, forteller hun. og legger til at de hadde samme erfaring med grunnforholdene da de bygget boligene på Lille Bislett.

Nærhet til grunnvannet medførte at bunnplata (ca 2000 kvm) ble støpt i vanntett betong i sju etapper. Det ble lagt waparex i alle støpeskjøter i vegger og dekker som presset ut eventuelt vann i betongen, forklarer hun.

– Hele bygget er stort sett plassstøpt, men fallet i Bislettgata forårsaket mye sprang i dekkene, og i de to underetasjene med de to store SATS-salene med få søyler, ble det lagt hulldekker.

For å få litt fart i framdriften opp over i etasjene ble det brukt dekkebord. Dekkene ble støpt i to etapper, og det gikk rimelig raskt både med vegger og dekker, fastslår hun.

På nordsiden av bygget og i skolegården ønsket arkitekten å ha synlig betong, og fire sju meter høye søyler er støpt i selvkomprimerende betong. I skolegården ble det støpt to søyler. Det samme gjelder veggene i treningssalen til SATS, der tre av veggene er sju meter høye, sier Schiørn.

Skolegården
Ifølge landskapsarkitekt Cecilie Klaveness i Øvre Romerike Prosjektering skal gårdsrommet fungere som «skolegård» for de private videregående skolene KG og Sonans, i tillegg til å være en del av adkomstsonen til et stort treningssenter og mange kontorer. Det er derfor lagt inn mange formelle og uformelle sitteplasser, plass til uteservering og mye sykkelparkering. I tillegg er det lagt vekt på at arealet skal være inspirerende å se på fra vinduene i de omkringliggende byggene. Det kommer til å være utsikten på mange menneskers arbeidsplass. Glasstaket over treningssalen og den tematiske nærheten til videregående skole gjorde at hovedgrepet med utomhusplanen ga seg selv: De geometriske formene kvadratet (glassgården), sirkelen (beplantning i sterke farger i syd) og trapeset (plantefelt med en stor blodbøk som tuntre).

Gårdsrommet skal være åpent for gangtrafikk, og det er derfor opparbeidet romslige gangarealer med ledelinje, samt god belysning av disse gangarealene. Ganglinjene er lagt der menneskene naturlig går.

Utomhusarealet er delvis bygget over underliggende etasjer, delvis ligger det på «Moder Jord».

– Dette har gitt oss muligheten til å lede mesteparten av overflatevann utenom etasjene under, og også mulighet til å legge inn flere trær. Beplantningen ellers er variert, med mye lav, teppedannende vegetasjon og blomstrende og vintergrønn vegetasjon med spennende farger og former. Belegg på gangarealene er plasstøpt betong med markeringsstriper og ledelinje av smågatestein i hvitt, grått og sort. Belegg og murer er i grå granitt, mens møbleringen er sortlakkert. Sittemøbelet «Sjøstjernen» i sortlakkert glassfiber skal være en kombinert sittemøbel og skulptur, og det er også planlagt store urner med beplantning rundt glasstaket, forteller Klaveness.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen