Statens Hus Stavanger

Brandsberg-Dahls Arkitekter AS har tegnet og Block Berge Bygg AS ført opp Statens Hus i Lagårdsveien i Stavanger.

Kontorene i bygget ligger enten mot ytterveggene eller mot et stort atrium. Denne konstruksjonen gir både mye lys og er et godt grunnlag for lavt energiforbruk.

240 millioner
Statens Hus er på 21.000 kvadratmeter, fordelt på fem kontoretasjer og to etasjer med parkering og tekniske rom. I 1U ligger det også fem små rettssaler. Tiltakhaver er Brage Stavanger AS. Bygget er oppført i totalentreprise. Block Berge Byggs kontraktssum er 240 millioner kroner eks mva. Gravearbeidene startet i november 2008. Bygget ble overlevert 1. september i år.

500 arbeidsplasser
Prosjektleder Kurt Helland i Block Berge Bygg forteller at bygget innholder 495 kontorarbeidsplasser. De aller fleste er cellekontorer. Kantinen ligger i atriet og kan romme inntil 400 sitteplasser. I de to parkeringsetasjene er det plass til 165 biler. Leietakere i bygget er Fylkesmannen i Rogaland, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Statped Vest, Den norske kirken, Tollvesenet, Fylkesnemnda for barnevern og sosial saker, Statens lånekasse for utdanning og Barnehuset Stavanger.

Betongelementer
Statens Hus ligger ved Lagårdsveien i Stavanger sentrum. Tomten er skrånende og består av småkupert fjell og løsmasser. Bygget står dels direkte på fjell og dels på stålkjernepeler til fast fjell. Anleggsleder Oddgeir Lerbrekk i Block Berge Bygg sier at en viktig og krevende del av grunnarbeidet var omlegging av den 1200 mm kloakkrørledning med full omstøping.

Bygget er tilnærmet rektangulært, selv om kun et hjørne er rettvinklet. Bærende konstruksjon er i betongelementer, med unntak av taket i atriet, som bæres av gitterdragere i stål. Taket over atriet består dels av glass og dels av isolerte stålplater. Taket over kontoretasjene er isolert og har folietekking. Fasadene har mattslipte betongelementer med overlappende fuger. Det er parkett på gulvet i atriet, fliser i resepsjonen og teppeflis i korridorer og kontorer. Mellom kontorene er det fleksible systemvegger. Alle kontorene har klimahimling fra Energi og Miljø.

114 kWh
Det ble praktisert rent bygg under oppføringen, noe Helland understreker var spesielt viktig siden det er klimahimlinger i kontorene. Bygget har vannbåren oppvarming basert på fjernvarme. Beregnet energibruk er 114 kWh per kvadratmeter per år. Dette er oppnådd ved utforming, konstruksjon og tekniske løsninger. Formen på bygget gir stort innvendig volum og lite utvendig areal. Betongelementene har 17 cm jevntykk isolasjon, noe som hindrer kuldebroer. Det er 30 cm isolasjon i taket. Ventilasjonsanlegget er balansert. I atriet står det en stor kasse med vifter som trekker luft ut av bygget og gjenvinner varmen. Mye av energibruken styres av via SD-anlegget. Bygget er fullsprinklet med unntak av atriet. Her det er røykdetektorer og åtte vifter (bygget inn i bygningskroppen) med en samlet kapasitet på 268.000 kubikkmeter luft i timen. Solavskjerming skjer med soldempende glass og innvendige persienner.

Bygget har eget varemottak med søppelhåndtering for dette bygget og for nabobygget Skattens hus (som også er ført opp av Block Berge Bygg). Det er mulig å kjøre gjennom Statens Hus og inn i parkeringskjelleren i Skattens hus. Uteområdene mot Lagårdsveien er pent opparbeidet med beplantning og benker. På fasaden mot Lagårdsveien har bygget 278 utenpåhengte betongelementer med slipte relieff.

Trang tomt
Kurt Helland sier at den største utfordringen var den trange byggeplassen, mellom en sterkt trafikkert vei, jernbanen og nabobygget.

– De mange høydeforskjellene på fjellgrunnen var også krevende. Det samme var omlegging av kloakkledningen. Bygget inneholder noen betongdragere på 23 tonn. De ble montert av to kraner i samløft.

Av spesielle løsninger trekker Helland frem atriet, ventilasjonsløsningen, taket og det faktum at det er mulig å kjøre biler med ti tonns akseltrykk gjennom øverste parkeringsetasje.

Da aktiviteten var på topp var drøyt 100 personer med på byggingen. Sorteringsgraden for byggavfall vil ventelig ende på 81 eller 82 prosent. Både Helland og Lerbrekk trekker frem logistikk i store prosjekt og økt kunnskap om nye branntekniske løsninger som de viktigste lærdommene fra oppføringen av Statens Hus. Helland mener alle fag er blitt bedre på brann siden det var uavhengig kontroll både på prosjektering og utførelse.

Moderne og utfordrende
Sivilarkitekt Per Christian Omvik i Brandsberg-Dahls Arkitekter forteller at Statens Hus er i energiklasse B og moderne og utfordrende i forhold til tradisjonell betongelementbygg. – Kontakt med Lagårdsveien og plassdannelse med kolonnaden i første etasje var viktige grep. Utforming av atriet var også et viktig tema. Ved hjelp av flere hulrom i bygningskroppen blir atrium gjennomlyst, samt at mange arbeidsplasser som er vendt mot atrium også får utsikt. Hulrommene i etasjene blir viktige sosiale knutepunkter.

De største utfordringene var i følge Omvik å tilpasse bygget til veldig bratt terreng, samt klare å få til gjennomkjørsel til Skattens hus. – Videre var utviklingen av fasadene, spesielt fasade mot Lagårdsveien, en utfordring. Bygget måtte omprosjekteres etter at Statens Vegvesen hadde trukket seg fra prosjektet ganske sent i prosessen. Det var også reguleringsmessig utfordrende på grunn av uklarheter med hva som skal skje i områdene rundt, særlig den gamle godsterminalen i Paradis.

Både betongelementene og steinen sommer brukt i produksjonen er produsert lokalt. Det er miljøvennlig med tanke på transport og CO2 utslipp. – Vi brukte mye tid og resurser på å finne en god løsning på fasaden mot Lagårdsveien. Den var opprinnelig tenkt som dobbelfasade med mellomrom på 2,5 meter, men ble utviklet til en fasade med inntrukne vinduer og vesentlig bedre relieffvirkning enn det pleier å være i tradisjonelle betongelementfasader. Det som er igjen av dobbelfasade er en inntrukket kolonnade i 1. etasje som er tørr atkomst fra gjesteparkering i underetasjen til Skattens og Statens hus. Fargene på kalde felt i vinduer er opprinnelig plukket fra fargene i steininnslaget i betongen og tonet opp. Fasadene i atriet er kledd delvis inn i akustiske plater med trespiler for å oppnå gode akustiske egenskaper. Trespiler bidrar også til en lunere følelse i det store rommet.

Tekst og foto: Ole Harald Dale