Malmskriverveien 4

Sandvika øst er i startgropa for en etterlengtet oppgradering. Først ut er det tidligere politihuset som har fått nye funksjoner og et blendende nytt ytre. Ved målpassering: Enorme energibesparelser.

Utbyggingen på den andre siden av Sandvikselva får mye, og sikkert fortjent, oppmerksomhet. Men sakte, men sikkert er noe i ferd med å skje midt i Sandvika sentrum. En ny kommunedelplan forutsatte en regulering for hele området. Derfor har rehabiliteringsprosjektet i Malmskriver-
veien 4 vært gjennom en lang byggesaksbehandling, der det er gitt delvise ramme- og igangsettelses-
tillatelser.

Når det nå står ferdig er det innlysende at Malmskriverveien 4 vil bidra til å løfte byen flere hakk.

Betong og grå granitt
Malmskriverveien 4 hadde en tidstypisk arkitektur fra begynnelsen av 70-tallet. En grå og til dels dyster betongrugg på fem etasjer, der utfordringen nå i ettertid kanskje består i å forsøke å se hva som egentlig var henrivende med slike konstruksjoner. – Den gang var man opptatt av å vise det konstruktive i byggverkene. Dette, og tilsvarende bygg fra den tid, har bærende konstruksjoner som er tydelig lesbare i fasadene, med synlig struktur i dragere og dekkeforkanter. En røffhet og gjerne med relieffer i betongen, forklarer Lars Martin Dugstad fra Dyrvik Arkitekter.

Entra Eiendom eier dette bygget, men besitter også annen stor bygningsmasse innenfor forholdsvis konsentrerte arealer i Sandvika. Da politiet flyttet til Kjørboparken var tiden inne for Entra til å foreta viktige grep. Asker og Bærum tingrett, som holder til i et av byggene ved siden av, hadde behov for en utvidelse og trengte flere rettssaler i nærheten som hadde tilstrekkelige himlingshøyder.

Et nytt tilbygg
Løsningen ble å utvide det første etasjeplanet på motsatt side av hovedinngangen. Dette tilbygget har plass til to tingrettssaler. I tillegg inngikk Entra en avtale med Bærum kommune og Høgskolen i Oslo og Akershus om midlertidige lokaler, også forelesningssaler i det totalrehabiliterte bygget. Politiets tidligere velferdsbygg med gymsal og kantine måtte vike plassen for et nytt parkeringsareal under bakken.

Miljøstrategi
– Denne typen bygg er tunge å rehabilitere. Med vår miljøambisjon mener vi at det var riktig å gjøre noe med prosjektet, utover det å gi det den nødvendige totalrehabiliteringen det måtte ha for fortsatt å kunne leies ut. Entra har en klar miljøstrategi; vi skal leie ut attraktive og miljøledende lokaler, sier Entra Eiendoms prosjekt- og utviklingsdirektør, Bjørn Holm.

Optimo Prosjekt har hatt prosjekt- og byggeledelsen for Entra og har forhandlet frem kontrakter, kjøper inn alle leverandører og koordinerer disse i delentrepriser.

– I utgangspunktet skulle vi kun skifte ut vinduer og gjøre mindre påkostninger med fasaden for å shine den opp. Men da Entra hevet energimålene i forprosjektfasen, var det tvingende nødvendig å gjøre langt mer omfattende tiltak, sier Optimos prosjektledersjef, Rune Pedersen.

Kuldebroer
Arkitektstilen med synlige betongelementer ut i fasadene gir ofte kuldebroproblemer. – For å kunne løfte bygget opp til Energiklasse B, måtte vi prosjektere oss frem til løsninger som gjorde det nødvendig også å isolere fasaden på utsiden for å stoppe kulde-
broene, sier Pedersen. Miljøkartleggingen og -saneringen som ble foretatt avdekket og fjernet store mengder både med asbest, PCB-holdig fugemasse og miljøfiendtlig gulvbelegg.

Entra har vært med i to forskningsprosjekter i forbindelse med rehabiliteringen av Malmskriverveien 4. Et av dem er SINTEFs

LECO-program (Low Energy Commercial Bulidings) som anga konkrete tiltak som kan iverksettes for å få ned energibruken i næringsbygg generelt. En rekke av tiltakene ble tatt til følge og gjennomført i dette prosjektet: Etterisolering av fasader og bedre tetting i ytterkonstruksjoner, nye vinduer, behovsstyrt ventilasjon og høyere virkningsgrad i varmegjenvinnere.

Alt skiftet ut
Alt av teknikk – brannvarslings-, tele og dataanlegg – er nytt. Det er nytt varmeanlegg, ventilasjonsaggregater er modernisert eller byttet ut og sanitærutstyr og sanitæranlegg er skiftet. Stigeledninger er skiftet ut og ny trafo er på plass. Selv om himlingshøyden i det eksisterende bygget ikke var optimale, har man allikevel klart å få frem tekniske føringsveier.

– Innvendig er det også nye overflater, himlinger og gulvbelegg, i et miljø med standard kontorløsninger. De tidligere lukkede cellekontorene er omgjort til celler med glassfronter som gir dagslys inn i kjernene. Det er også åpnet opp for landskapsløsninger, slik at man effektiviserer arealbruk i forhold til antall ansatte, sier Pedersen.

Et premiss i reguleringsplanen var å få et lyst uttrykk i fasadene. De ru og grove overflatene med betongens tydelige forskalingsmerker har veket plassen for en hvit fasade av fiberbetongplater.

– Denne løsningen beholder allikevel det tydelige uttrykket med den massiviteten som bygget hadde. Plater laget av fiberbetong veier lite, og støpes i former. Her var det mange like elementer som skulle på plass, som igjen betyr at det ikke var behov for å støpe så mange former, sier Dugstad.

Økt forespørsel
Produsenten av fiberbetongplatene, Byggimpuls i Aurskog, merker stor interesse. – Det er tidligere benyttet i begrenset grad i interiører og på privathus. Dette er et av to prosjekter som blir ferdige nå, som har brukt fiberbetongplater i fasadene. Nå har vi ni relevante prosjekter der det er beskrevet fiberbetong, så vi opplever en eksplosjon i interessen, sier daglig leder i Byggimpuls, Morten Ulvedalen.

Miljøgevinsten
Alle tiltakene har nå gjort et 40 år gammelt energisløsende bygg til et energigjerrig og moderne kontorbygg.

– Basert ut i fra et normalisert kontorbygg er energiforbruket redusert med 63 prosent. Vi er altså nærmere passivhusgrensen enn lavenergigrensen, fastslår Pedersen.

– Innledningsvis var vi med på forskningsprosjektene for å ha nytte av kartleggingen. Da ambisjonene våre om å høyne energiklassen økte det naturligvis også kostnadene, som nå ligger på ca. 100 millioner kroner. Malmskriverveien 4 er det første bygget der vi tester ut de konkrete tiltakene i praksis, og det vil være en rettesnor for hvordan Entra kommer til å gjøre det med fremtidige bygg, sier Holm.

Tekst og foto: Trond Joelson