Jerusalem bro

Jerusalembro er den nye gang- og sykkelvei-forbindelsen over Akerselva mellom Bentsebrua og Treschows bru. Brua inngår i en planlagt grøntakse og sykkelrute mellom grøntområdene ved Sinsen, Torshovdalen og Frognerparken (Grønn rute).

Det var bydel Sagene-Torshov som tok initiativet til planarbeidet i nært samarbeid med Samferdselsetaten og Friluftsetaten. Brudesignet ble valgt ut som det beste av fire parallelle oppdrag og utarbeidet allerede i 1999.

Skråstagkonstruksjon
Vinnerprosjektet – en skråstagkon-
struksjon – er utformet av Dr.ing. A. Aas-Jakobsen og Spor Arkitekter.

Det var ønskelig med en bru som «gjenspeiler stedets spesielle karakter og med en moderne utforming representativ for vår tid». Videre var det et ønske at brua skulle sveve høyt og fritt over elva. Samtidig ville man gjerne at brua skulle være godt synlig i landskapet sett sørfra.

Betongtårn
– Ufordringen var vel størst for de som skulle forme stålet. Om brua er rett eller kurvet spiller ingen rolle for støpen. Tårnene var et spørsmål om valg av metode. De skulle støpes i betong – ikke som mange tårn i dag – som produseres i stål.

De 32 meter høye tårnene ble støpt seksjonsvis og forskalingen ble flyttet fra det ene tårnet til det andre. Hver forskalingsseksjon er bare brukt to ganger.

Skanska laget forskalingen på verkstedet på Kjeller, og har også produsert tårnstillasene som så ut som trappetårn, og ble brukt som støtter og oppstramming for forskalingen, forteller prosjektleder Arne Harstad i Bymiljøetaten, Oslo kommune.

Feilvinklet
Seks av de 18 opphengspunktene (ørene) for kablene på konsollene var en til tre grader ute av vinkel ut over kravene for maksimalt avvik, og det måtte lages nye. Det er etablert tre antikorrosjonssjikt på opphengspunktene. En erstatning for metallisering, en påsprøyting av et metallstøvlag og to forskjellige lakklag over.

– Arbeidet ble utført på stedet. Kablene er opphengt i 36 opphengspunkter, 18 i brutårnene og 18 på utkragede konsoller på utsiden av kantbjelkene, forklarer han.

Bunnforskaling
Ifølge Harstad utgjorde de prefabrikkerte betongplatene på tverrgående ribber rett og slett en bunnforskaling. Det ble armert manuelt på stedet tilpasset med fulle lengder og så støpt.

De prefabrikkerte betongelementene produsert som ble i Forsand i Rogaland, var tilpasset kurvaturen i varierende lengder. Det ble bare lagt pakninger i mellom, før de ble heist på plass.

Først ble stålseksjonene fra verkstedet i Olumoc i Tsjekkia, sveist sammen i bredden og så på lengden, etter at det var lagt ut, dratt sammen og justert litt. Så startet umiddeltbart innheisingen av betongelementene som skulle danne underdelen av forskalingen og siden en permanent del av brua før plasstøpingen.

Søylefundamentene er fundamentert på en sprikende formasjon av peler som er slått ned og gitt en god fjellfot og feste i fjell for å tåle både strekk og trykk. De kan faktisk tåle en utvasking, og fremdeles fungere.

Rekkverk
– I samarbeid med JHS Engineering og Aas-Jakobsen utviklet vi noen nye og byggevennlige rekkverksløsninger underveis. Det var skissert og tegnet ut en løsning som vi mente måtte forbedres. Ikke minst i forhold til fabrikasjonsløsning, vedlikehold og det rent utseendemessige, påpeker Harstad.

Rekkverket består av stålstendere og en stål topplist med en toppbjelke og en stål håndlist i bruksvennlig høyde. Rekkverkpanelene er i plexiglass med LED-belysning i tillegg til effektbelysning i tårnene.

Teskt og foto: Anne-Beth Jensen