Nordenga bru

Nordenga bru er nå tatt i bruk. Foruten å være en viktig brikke i trafikksystemet i den nye bydelen, er også selve konstruksjonen et smykke i seg selv.

Trafikken ble satt på den nye brua i uke 35. Nordenga bru strekker seg over sporområdet til Oslo S, og binder sammen den nye bydelen Bjørvika og Gamle Oslo. Dermed er det blitt en kraftig forbedring av trafikksystemet i området, ved at den overtar rundt halvparten av trafikken som i dag går over Bispelokket/Nylandsbrua og videre på Ring 1. Med Nordenga bru på plass kan arbeidet med å rive Bispelokket og utbyggingen av de nye bygatene i Bjørvika starte.

Flott konstruksjon
Den nye brua til Statens vegvesen er et flott skue både fra Gamle Oslo og fra Bjørvika.

– Planleggingen og byggingen av dette bru- og veiprosjektet har bydd på ganske store tekniske utfordringer. Først og fremst fordi brua skulle føres over sporområdene på Oslo S.

For å mestre utfordringene det var å komme over sporområdene ble det valgt en stålkonstruksjon. Den består av fire seksjoner, som kom med båt fra Rotterdam. De ble sveist sammen her og skjøvet over området i løpet av fire helger. Det høres jo ikke så vanskelig ut, men det er krevende og komplisert, uttalte prosjektsjef Stein Fyksen i Statens vegvesen under åpningen av brua.

Bruspesialisten Aas-Jakobsen har hatt totalprosjekteringen for brua.

– Vi har vært med i prosjektet siden vinteren 2006, sier prosjekteringsleder Kåre Kirkevik. Det vil si at de har hatt ansvaret for all detaljplanlegging, tilrettelegging samt å finne de best egnede alternativene for løsningen.

– En stor utfordring har vært de snevre rammene geometrien har gitt oss. Vi måtte finne en god løsning for en bro over sporene, den kunne ikke være for bratt og det kunne ikke for være krappe svinger, forteller han. De har samarbeidet tett med blant annet Jernbaneverket rundt arbeidet over sporene på Oslo S. Det er gjort mange grep i dette området for å få finne en god løsning.

Kirkemo er godt fornøyd med hvordan brua er blitt, og løsningene som er valgt. Han ønsker spesielt å berømme det gode samarbeidet med arkitekt Birger Heyerdahl Sivilarkitekter AS og resten av rådgivergruppen.

Utmerket samarbeid
Stein Fyksen forteller at Statens vegvesen har hatt et utmerket samarbeid med Jernbaneverket.

– Men det var også slik at Jernbaneverket hadde store oppgaver i sporområdet, så prosjektet vårt fikk en forlengelse på fire måneder. Men det har ingen betydning for gjennomføringen av de gjenværende prosjektene for å få Bjørvika transportsystem ferdig, legger Fyksen til.

Hele veianlegget er 306 meter langt, hvor ståldelen over sporområdet er 160 meter. På det høyeste er brua 35 meter høy og 23,6 meter bred. Kjørebanen ligger sju meter over bakken på det høyeste punktet. Stålkonstruksjonen alene veier 1970 tonn. Anlegget består av to adskilte deler, en kjørebane samt en egen gang- og sykkelvei. Denne vil betraktelig forbedre forholdene gående og syklende, som tidligere måtte hele vegen rundt Oslo S eller via Gamlebyen for å komme til fjorden.

– Vi har levert et flott produkt til trafikantene og byen, som også er et landemerke med spiret mot nordenden av brua. Den er et kraftfullt smykke i den nye bydelen, mener Fyksen.

Betonmast Anlegg hovedentreprenør
Også prosjektleder Per Kristian Skjølås i Betonmast Anlegg er godt fornøyd med hvordan anlegget er blitt.

– Arbeidene har gått bra, og vi er godt fornøyde med brua, sier Skjølås. Alt av grunnarbeid og betongarbeid utførte Betonmast Anlegg i stor grad i egenregi.

– Vi har hatt et meget bra samarbeid med arkeologene i den tidlige delen av utbyggingen, sier Skjølås. Han trekker også frem det gode samarbeidet med Kynningsrud, som hadde det omfattende pelearbeidet. Totalt skal det være benyttet 10 kilometer med peler i prosjektet.

På lekter
De fire stålelementene til brua ble produsert i Rotterdam.

– Etter noen justeringer på kvaliteten ble elementene bra. Vi fikk litt utfordringer med is under transporten på lekteren, men det løste seg noenlunde greit, legger han til. Hvert element ble levert med ca 3-4 ukers mellomrom.

Jernbaneverket hadde lagt inn klare tidsavgrensede vinduer for når man kunne skyve brua på plass. Noen utfordringer underveis i dette arbeidet medførte at monteringen tok noe lengre tid enn planlagt, og man måtte benytte seg av noen reserveåpninger gitt av Jernbaneverket.

Det er en veldig stiv stålkonstruksjon, og det medførte at de måtte justere skjøtepunkter underveis, så det tok litt lengre tid enn man først så for seg. De var ferdig med seksjonene i slutten av oktober. Det var også mye arbeid som gjensto etter at brua var klar, men nå er Betonmast Anlegg i all hovedsak ferdig med alle arbeider på prosjektet. Betonmast Anleggs totale arbeid har en verdi på rundt 350 millioner kroner. Totalt har brua kostet ca 550 millioner kroner.

– Det har vært en veldig spesiell jobb. Det er ikke ofte det bygges denne typen bruer, sier Skjølås.

Tekst og foto: Arve Brekkhus