Pilestredet 28

Edvard Munch gikk egne veger og var ikke redd for å overraske samtiden med sine kontraster. Derfor ville han nok ha satt pris på de kontrastene som nå finnes på nabotomta der han vokste opp.

Med Entra Eiendom som byggherre er Ing. Gunnar M. Backe i ferd med å ferdigstille et kontorbygg på en påfallende, men svært sentral tomt i Pilestredet. Pilestredet 28 knytter nå sammen to bevaringsverdig hus; St. Olavs gate 21c og Pilestredet 30 b. Sistnevnte var i noen år Munchs barndomshjem.

Logg Arkitektur har valgt å la nybyggets design og materialvalg være et klart motstykke til den eksisterende kvartalsbebyggelsen fra midten av 1860-årene.

Tomtehistorien er spesiell. Entra rehabiliterte og bygget om Pilestredet 30 a, b og c for Oslo kommune. Som motytelse skulle selskapet få utvikle et næringsbygg på den tilliggende tomta Pilestredet 28. Dette skulle dekke Entras rehabiliteringskostnader. Intensjonsavtalen ga byen tre rehabiliterte bygg som blant annet huser Blitz og Kirkens Bymisjon.

Noe ledig – ennå
Byggingen ble satt i gang uten leietakere på plass, men fra i våres ble det inngått avtale med Helsedirektoratet som leietaker i andre til femte etasje. Etter terrorangrepet i juli førte det prekære kontorbehovet til at direktoratet midlertidig overlot lokalene til Helse- og Omsorgsdepartementet. En annen leietaker er på plass i sjette etasje, mens utsikten fra lokalene i sjuende etasje fremdeles venter på en heldig leietaker.

Kontorbygget er på 3.600 kvm fordelt på sju etasjer. Men fotavtrykket utgjør ikke mer enn snaue 700 kvm, og ligger tett ut mot den sterkt trafikkerte Ring 1. Det fikk totalentreprenøren merke.

– Logistikk og HMS var en utfordring. Det var en ekstrem trang byggeplass, med nesten ikke mulighet til å ta i mot vareleveranser. Av hensyn til trafikkbildet er de to nederste etasjene inntrukket. Tredje etasje ligger derfor kun 60 cm fra fortauskanten i gatekrysset, sier prosjeksjef Lars Bø hos Ing. Gunnar M. Backe.

– En beslutning om å omprosjektere fra plassbygd til prefab, var riktig med tanke på raskere fremdrift så nært inntil den tette trafikken, sier Bø.

Bæring
– Det var store utfordringer i planleggingen av bæresystemet i hjørnet. Vi fikk ikke lov å bygge første og andre etasje helt ut på grunn av trafikkavviklingen. Men vi måtte ha et solid fundament som tok utkragingen fra tredje etasje og opp. Deler av bygget er fundamentert via en drager over en teknisk kulvert ute i gaten. Rotunden skjuler deler av bæresystemet, sier arkitekt og daglig leder i Logg Arkitektur, Jon Bjørgum. Sammen med kollega Thierry Donnart har han lagt mye ressurser i å få til et komplekst bygg med store arkitektoniske kvaliteter på en trang tomt.

Plan- og bygningsetaten (PBE) hadde bestemte reguleringskrav mot den verneverdige, tilstøtende bebyggelsen. Gesimshøyden i sjuende etasje måtte trekkes noe tilbake. Også de branntekniske kravene skjelte til omkringliggende bebyggelse; fasaden mot de eldre bygningene i bakgården er fasadesprinklet.

I utgangspunktet ville Plan- og Bygningsetaten at det markante og godt eksponerte bygget skulle ha et lett uttrykk med store glassflater. Men Entra ville fortsatt satse på miljøledende lokaler, og det ble besluttet å gjøre kontorbygget om til Energiklasse B.

Svaret på den reviderte søknaden innebar at glassflatene i fasaden måtte reduseres fra 25 til 20 prosent. Endringene i teknisk anlegg ble behovsstyrt ventilasjon i de fem nederste etasjene, og kjøling kun på møterom.

– Vi måtte gå ned noen cm i høyde og bredde på vinduene og øke brystningen i dekkeforkantene. Når PBE ville ha et så lett bygg som mulig kom det litt i konflikt med at det skulle være minst mulig synlige dekkeforkanter. Men vi nådde målet med å klare et Energiklasse B-bygg, noe som var viktig for byggherren, forteller Bjørgum.

Kobber og glass
Fasaden, med glass, granitt og kassetter i kobber, synes som nevnt svært godt i bybildet. For å skape liv og variasjon er kassettene både snudd opp ned eller satt opp med «baksiden» ut. Men innfestingen var en egen prosess, der arkitektene, Ing. Gunnar M. Backe og de to aktørene Bolseth (glass og aluminium) og Rosmek (kobber), sammen utviklet fungerende festeanordninger. Aluminium og kobber er ingen ideell kombinasjon sammen. Bolseth leverte bajonetter som Rosmek festet kassettene på ved hjelp av stålfrie forbindelser.

Rotunden
Et bokstavlig talt sentralt element i prosjektet er en rotunde i cortenstål som går fra grunnplan oppover i alle etasjene. Den har flere forskjellige funksjoner. I første og andre etasje utgjør den en sentral del av inngangspartiet og førsteinntrykket. Formen og omkretsen er lik i alle etasjer. Formen er satt sammen av fire forskjellige buer, altså fire forskjellige radier. Dette er likt i alle etasjer. Jo lenger opp i etasjene jo større blir åpningene og vinduene større.

Fasadedelen i første og andre etasje er, etter å ha stått ute i flere måneder for å få rette rustlaget, fortsatt ubehandlet. Den delen av rotunden som er inne er, etter tilsvarende naturlig rustprosess, lakkert for å unngå at den smitter ved nærkontakt.

Skreddersøm
Men ikke alle var like begeistret for rotunden til å begynne med.

– Nei, den tanken likte jeg ikke, smiler Lars Bø.

– Både fordi den ville være krevende å bygge, med fire forskjellige radier på grunn av søyleplasseringene, og store krav til håndverksdetaljering i de spisse avslutningene. Men også på grunn av rustprosessen. Og byggingen var krevende. Men nå synes jeg den er blitt utrolig fin og fungerer utmerket. Det har vært mye skreddersøm; rotunden, bebyggelse mot nabobygg og fasaden har vært tidkrevende å få til med god kvaliteter, avslutter Bø.

Tekst og foto: Trond Joelson