Visma-bygget

Det siste tilskuddet - Vismabygget - føyer seg inn i OperaKvarteret. Først og fremst ved at dette også har sin klare egenart og identitet.

Det overordnede grepet i OperaKvarteret vil aldri bli beskyldt for å være ensartet eller tradisjonelt. En klar forutsetning i utbyggingen i OperaKvarteret er kravet til mangfold i utforming og farge- og materialvalg. Ingen av de kommende byggene skal være like eller ha et repeterende uttrykk. Formprinsippene i volumguiden til hvert bygg legger også føringer i forhold til siktlinjene fra byen i øst og utover i fjorden.

Oslo S Utvikling (OSU) eies av Rom Eiendom, Linstow og Entra Eiendom med en tredel hver. OperaKvarteret utvikles av OSU og vil omfatte tolv bygg når det etter planene står ferdig i 2016.

Norges største byutviklingsprosjekt i Bjørvika skal omfatte ca. 900.000 kvm. OperaKvarteret alene vil bestå av 200.000 kvm over bakkenivå, i tillegg til 75.000 kvm under bakken. For under byggene, langs hovedgaten Dronning Eufemias gate, ligger et underjordisk anlegg i opptil tre etasjer, med tekniske installasjoner, avfallshåndtering, økonomitorg, parkering og kjøregater.

Visma er det tredje bygget som ferdigstilles, men er egentlig det fjerde i rekken. Mellom dette og det foregående, KLP, ligger Deloittes bygg som først skal stå ferdig i 2013.

Området rundt Visma er i høyeste grad fremdeles en byggeplass. Første del av Stasjonsallmenningen med gangforbindelse via en gangbru over til Grønland går rett vest for Visma og er allerede tatt i bruk. Mot sørøst etableres et boligbygg samt tre bankbygg for DnB. Videre er Nordenga bru akkurat ferdig. Som om ikke det er nok har det også vært hektisk aktivitet med avløpsanlegget Midgardsormen som går i dype grøfter parallelt med, og kun et steinkast fra, OperaKvarteret.

– Jo, vi er på toppen når det gjelder byggeaktivitet i OperaKvarteret nå, noe som gjør logistikken på et nokså begrenset område ekstra krevende, ikke minst med tanke på mange og høye kraner og HMS-arbeidet, bekrefter prosjektkoordinator Ole Steinar Holten i OSU.

Visma er leietaker
Siden reguleringsplanen for området ble forsinket, valgte programvareselskapet Visma å heller flytte inn i et nytt kontorbygg på Skøyen. Men Visma står fremdeles som hovedleietaker for bygget i Bjørvika. De disponerer 10. til 17. etasje, men også OSU har arealer til leie. Eierskapet til bygget var et konsortium med flere eiere, men underveis i prosessen kjøpte Braathen Eiendom seg opp og står nå som 100 prosent eier av bygget.

Mangfoldet i det arkitektoniske uttrykket er ivaretatt ved at flere av de mest anerkjente arkitektkontorene er engasjert i Bjørvika. Visma er tegnet av Dark Arkitekter som skulle finne form og løsninger i samsvar med Barcodeprinsippet; et høyt og slankt volum, med nevnte siktlinjer mellom byggene.

Dark Arkitekter har gitt Visma en skulpturell form, som en slange eller som en liggende S på høykant. Bygget kan leses som to volumer ved at den nordre delen mot stasjonsområdet er på 13 etasjer, mens delen mot fjorden har 17 etasjer. Totalt areal er på 20.829 kvm over bakkenivå. I et tilbaketrukket fasadeliv kommer de to trapp- og heiskjernene til syne i fasaden i øst, mens det mot vest vises to enorme frittstående vindavstivningskryss.

Pixel-fasade
Det er lagt vekt på å ha et uttrykk som ikke går igjen i vanlige kontorfasader, der gitte vindusbånd og brystning gir leselige etasjer. En generell etasjehøyde er på 3,65 meter, og med en lengde på hovedfasaden på 3,65 meter, blir modulen delt i 7 felt – hvert på 3 x 0,52 meter.

Glassarealet er fordelt i mindre felt og i flere posisjoner, men alltid i arbeids- eller sittehøyde. Dagslys og utsikt varierer og kan ligge enten mot himling eller ned mot gulv. De tette feltene mellom glassfeltene er sortlakkerte, men matte aluminiumsplater. Også aluminiumsprofilenes dekklokk og klemlister utvendig er i tilsvarende utførelse. De forskjellige elementene med glass og aluminiumsplater, gir derved fasaden en pixel-effekt.

Her, som i de andre prosjektene i OperaKvarteret, har OSU engasjert Vedal Prosjekt til å styre prosjektledelsen i de byggherrestyrte entreprisene.

Nye forskrifter
Fjernvarme og fjernkjøling leveres fra Hafslund via Bjørvika Infrastrukturs felleskulvert på nordsiden av OperaKvarteret. Utbyggingen i Bjørvika skal foregå med miljøstyring i fokus. Derfor vil OSU at det skal legges vekt på å minimere energibruken i byggene og blant annet ved å finne frem til de riktige miljøvennlige materialene.

– Det har vært mange utfordringer. Prosjektet ble byggemeldt i 2005, før de nye energiklassene kom. Det er derfor gjort omfattende tiltak med vinduer, pakninger og fasadedetaljer for å få oppgradert bygget etter de nye energiforskriftene. Utfordringen i denne fasaden er ikke selve glasset, men at det er svært mange aluminiumsprofiler, sier Stein Karlsen, prosjektleder i Vedal Prosjekt.

Mange varianter
De prefabrikkerte fasadeelementene som henger på dekkekantene er på 3,3 x 3,6 meter. – For oss var det fremdrift og montasjetid som gjorde at vi tidlig så på løsninger med prefabrikkerte elementer, og vi fikk inn tilbud fra norske og utenlandske leverandører. Vi valgte Flex Fasader i Sverige. I fasadene her er det ca. 1.000 elementer, med mellom 50 og 60 forskjellige varianter. Da blir det mye prosjektering når det gjelder kuldebroer, for eksempel i overganger til skråstagene. Visma tilfredsstiller nå energiklasse C etter alle tiltakene som OSU, Braathen Eiendom og andre har bidratt til, sier Karlsen.

Ventilasjon
De øvrige byggene i OperaKvarteret har tradisjonelle ventilasjonsløsninger med lokal kjøling med kjølebafler og isvann. For å nå energirammen i kravspesifikasjonen i Visma-bygget måtte nye løsninger benyttes.

Det ble valgt en løsning hvor hele kjølebehovet dekkes av ventilasjonsanlegget. Dette krever noe større luftmengder. For å få lavt energiforbruk ble det valgt et system med variabel luftmengde (VAV).

Systemet til LindinVent er svenskutviklet, med GK Norge som leverandør her i landet.

LindinVent er et fullblods VAV-system. En intelligent ventil med innebygget automatikk i hvert rom sørger for riktig luftmengde og lys. Når rommet ikke er i bruk er det kun grunnventilasjonen som er på. Når rommet tas i bruk, sørger en bevegelsesdetektor i ventilen for å slå på lyset og ventilasjonsmengden øker til det minimumsbehovet som trengs. Dersom romtemperaturen blir for høy økes luftmengden ytterligere for å fjerne varmeoverskuddet. Føleren sitter i ventilen. Ventilene har også et vesentlig større reguleringsområde enn i de eksisterende ventiler.

Ventilasjonsanlegget ventilerer og fjerner varme, om sommeren øker kjølemengden automatisk for å holde riktig romtemperatur. Signalene fra ventilene går tilbake til et SD-anlegg som leser av lufttilførselen fra hvert rom. Det er også mulig å endre luftmengdene fra SD-anlegget.

– Poenget er å ikke ventilere mer enn det som er behovet. Systemene hittil kjører ofte med konstante luftmengder uansett om det er folk på kontorene eller ikke. LindinVent er vesentlig mer energivennlig enn kombibafler og konstante luftmengder. Ventilasjon og lys utgjør en stor del av energiforbruket på næringsbygg. De tekniske installasjonene kan ofte stå for inntil 50 prosent av energiforbruket, derfor bidrar dette systemet vesentlig i reduksjonen, sier teknisk direktør Bjørn S. Johansen i GK Norge.

Forretninger og eventuell bevertning er planlagt i Vismas første og andre etasje. Hovedleietaker har inngang fra Stasjonsallmenningen, der man kommer inn i en foajé med et bakenforliggende auditorium. Via foajéen er det atkomst via en møteromsavdeling som ligger ut mot Dronning Eufemias gate i plan 2 og 3. Inngang for andre enn hovedleietaker er fra Stasjonsallmenningens øvre nivå.

Fellesfunksjoner sentrert
Visma er et rent kontorbygg, som kan inneholde hensiktsmessige kontorarbeidsplasser for inntil 900 personer. Plan 2 til 4 er noe større i grunnplanet slik at møteromsavdeling, auditorium og kantine hensiktsmessig er plassert her. Det frigir samtidig verdifulle kvadratmeter oppover i etasjene som dermed ikke trenger å avsette arealer i like stor grad til disse funksjonene. Planmodulene i de fleste arealer som cellekontorer, små møterom og grupperom, på 3x3 meter.

Visma har to store takterrasser i tillegg til en mindre terrasse i plan 5. Takflatene på Visma er på 1.575 kvm. I følge reguleringsbestemmelsene er det et krav om minst 50 prosent skal ha grønne tak på alle bebygde tomtestriper.

Tekst og foto: Trond Joelson